BETENKT: Karen Helene Ulltveit-Moe er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Foto: Jan Petter Lynau

Coronakampen koster dyrt: – Rammer yngre generasjoner

300.000 arbeidsledige og et børsfall på mer enn 25 prosent: Økonomiprofessor påpeker at kampen for å redde liv under coronaepidemien har en høy pris for samfunnet.

  • Sven Arne Buggeland

Artikkelen er over 135 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

– Det er menneskeskjebner på begge sider. Avveiningene vi foretar, bør helst treffe riktig, sier professor i økonomi ved Universitetet i Oslo Karen Helene Ulltveit-Moe.

For å bekjempe coronasmitte, har regjeringen satt inn de mest inngripende tiltak i fredstid. På to uker har ledigheten eksplodert. Mange virksomheter er på konkursens rand.

– Livsgrunnlag går tapt

Ulltveit-Moe minner om at lykke er nær forbundet med å ha et arbeid.

– Nå er det veldig mange som ikke har en jobb å gå til. Med arbeidsledighet følger fysisk og mental sykdom og alvorlige sosiale konsekvenser. Livsgrunnlag går tapt, mange ruineres.

– Legger vi for stor vekt på å redde liv?

– Det er ikke det jeg sier. Det handler om liv nå og liv senere. Og det er ingen tvil om at disse inngripende tiltakene rammer yngre generasjoner, sier Ulltveit-Moe.

Les også: De som har satset alt

Den kjente samfunnsøkonomen er opptatt av byrden tiltakene påfører samfunnet.

– Vi skal ha et samfunn som ikke kollapser. I dag får veldig mange teppet rykket bort under seg. Det er forferdelig bekymringsfullt. Og da bør vi være sikre på at tiltakene virker.

Regjeringen gikk lenger

Ulltveit-Moe har merket seg at regjeringen gikk lenger enn Folkehelseinstituttet anbefalte, når skoler, barnehager og ulike virksomheter stenges og arbeidstagere settes i karantene.

– Jeg oppfatter det som at Folkehelseinstituttet er mer på linje med svenske helsemyndigheter, som forfekter en strategi som er mye mindre inngripende og mer basert på frivillighet.

les også

Små og mellomstore bedrifter: Dette trenger vi for å overleve

Hun er opptatt av at coronaepidemien setter Norge i en helt ny situasjon, der vi ikke vet så mye om hvordan tiltak som skolestengning egentlig virker.

– Stengte skoler fører til at barn og unge fratas sine normale liv og at foreldre ikke får jobbet. For svakere grupper i samfunnet er ikke det greit, sier Ulltveit-Moe.

Hun stiller også spørsmål ved om politikerne lytter nok til sine egne fagmyndigheter.

– Sykehusene er veldig klare på at de har en tålegrense. Kaos i helsevesenet ønsker vi ikke. Likevel er det viktig å holde hodet kaldt og lytte til fagekspertisen.

les også

Corona-krisen: Dyrt – men enda dyrere å la være

Betenkt over strategi

Ulltveit-Moe er betenkt over at regjeringen inntil videre har gått for en strategi som handler om å undertrykke epidemien og som kan gi store negative ringvirkninger.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) blir helsekonsekvensene av undertrykk-strategien små, men epidemien vil vare i to år eller mer til en vaksine foreligger.

– En slik strategi vil kreve mye større tiltak som vil koste samfunnet enormt. Jeg stiller spørsmål ved om samfunnet totalt sett er bedre tjent med en strategi som har til hensikt å bremse i stedet for å undertrykke epidemien, sier Ulltveit-Moe.

Sliter du med å sjonglere barn og hjemmekontor? Da er du ikke alene. Psykolog Hedvig Montgomery vet råd:

– Må teste flere

Hun er ikke overbevist om at strategien er rasjonell og faglig begrunnet eller om nytten av tiltakene er større enn skadevirkningene.

– Skal vi forstå hva virker, må vi teste flere. Ikke bare risikogrupper og helsepersonell som i dag, men et tilfeldig utvalg i befolkningen på en systematisk måte sier Ulltveit-Moe.

Etter at VG-kommentator Astrid Meland påpekte at regjeringen er på kollisjonskurs med ekspertene, stilte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet seg bak Erna Solberg.

les også

Professor bak Corona-rapport: Tror helsevesenet kan takle epidemien

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere de økonomiske effektene av tiltak mot coronaepidemien. Utvalget skal levere sin første rapport innen 6. april.

Vanskelig dilemma

Karen Helene Ulltveit-Moe minner om at helsevesenet daglig vurderer kost mot nytte.

– Vi tillater at 800 mennesker dør av influensa hvert år. Vi kunne stengt ned Norge når sesonginfluensaen kom, for at de ikke skulle dø. Men vi gjør det ikke.

Økonomiprosessoren sier at det etiske dilemmaet er forferdelig vanskelig.

– Det vet alle som har mistet nære slektninger. Men for de etterlatte tror jeg ikke det spiller noen rolle om de dør av influensa eller coronaviruset, sier Ulltveit-Moe.

ETIKK-EKSPERT: Ole Frithjof Norheim er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. Foto: Hallgeir Vågenes

– Summen historisk høy

Professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim er enig i at coronatiltakene har en høy pris.

– Vi bruker store ressurser på økonomiske tiltakspakker for arbeidsledige, permitterte og bedrifter. Stengte skoler og barnehager koster også dyrt. Summen er historisk høy.

Norheim, som leder Bergen senter for etikk og prioritering ved Universitetet i Bergen, mener mange grupper får det mye verre når samfunnet stenges ned.

– Velferden svekkes for psykisk syke, rusmisbrukere, vanskeligstilte barn og andre sårbare grupper. Det har en kostnad som ikke kan måles med penger.

Sett denne? På to av de største sykehusene i Madrid ligger folk i korridorene og venter på behandling:

– Mange har god mestringsevne

Etikkprofessoren sier også at utsettelse av planlagte operasjoner og hevet terskel for andre sykehusinnleggelser kan gi et større helsetap.

– Vi kan risikere at andre med alvorlig sykdom kommer dårligere ut, sier Norheim.

Men han er usikker på om krisen vil svekke folkehelsen til store grupper.

– God helse handler også om å mestre utfordringer. Mange har god mestringsevne. Det kan være at de som ikke var sårbare eller utsatte før epidemien, vil greie seg godt.

Les også

  1. Ensomme og isolerte: – Mange klarer ikke tenke på noe annet i det hele tatt

    Frivillige organisasjoner merker stor pågang på telefonen fra ensomme og isolerte under coronakrisen.
  2. FHI med tre nye scenarioer: Så mange kan bli smittet i Norge

    Folkehelseinstituttet har laget en ny modell for å beregne spredning av corona-viruset i Norge.
  3. Skoler og barnehager stenges til over påske

    Regjeringen viderefører coronatiltakene til over påske, og har bestemt at en folkemengde ute ikke bør være mer enn fem…
  4. Må sende hjem sykehjemspasienter

    Oslos sykehjem ruster seg nå til å ta imot coronasmittede pasienter fra sykehusene.
  5. Regjeringens student-pakke: Utvider lånet til dem som mister ekstrajobben

    Regjeringen har klar en ekstra corona-pakke for studenter: Hele vårens stipend kommer inn på konto etter påske, samtidig…

Mer om

  1. Folkehelseinstituttet
  2. Coronaviruset
  3. Helsedirektoratet
  4. Universitetet i Bergen
  5. Etikk

Flere artikler

  1. Ny rapport om corona-krisen anslår hvor mye nedstengningen har kostet Norge

  2. Coronakrisen koster de unge dyrt

  3. Ekspertene og Erna er ikke enige

  4. Nesten like mange innlagt med coronavirus som med influensa i Norge

  5. Ekspert om tusener av døde i Norge: - Det vil ikke skje

Fra andre aviser

  1. Økonomene er splittet før oppdaterte virustiltak: – Vi har ikke penger til å fortsette i to år

    Bergens Tidende
  2. FHI frykter «store nega­tive ringvirk­ninger» av ny koro­nastra­tegi

    Fædrelandsvennen
  3. Hva må skje for at barna i Norge skal få gå på skolen igjen?

    Fædrelandsvennen
  4. Ny rapport om corona-krisen anslår hvor mye nedstengningen har kostet Norge

    Bergens Tidende
  5. Koronakrisen koster de unge dyrt

    Bergens Tidende
  6. Hva må skje for at barna i Norge skal få gå på skolen igjen?

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder