«Lance» sitter fast i isen: – Det er en kjempebekymring

NORDISHAVET (VG) Med polfarerne om bord har «Lance» satt kursen sørover. Men fortsatt gjenstår en krevende etappe gjennom isen.

Ved 07.50-tiden søndag morgen sitter skipet fortsatt fast i isen, bekrefter ekspedisjonsleder Lars Ebbesen.

Skipet satte seg fast kort tid etter at polfarerne Børge Ousland og Mike Horn og bakkemannskapet Aleksander Gamme og Bengt Rotmo ankom skipet ved 01-tiden natt til søndag og de satte kursen sørover.

Horn og Ousland har vært ute under ekstreme forhold i 87 dager, som en del av ekspedisjonen som går ut på å krysse Polhavet fra Arktis til Svalbard via Nordpolen.

Natt til lørdag ble de gjenforent med Gamme og Rotmo, som var sendt ut med forsyninger, og drøyt ett døgn senere fikk de endelig komme inn i varmen.

Men ekspedisjonen er altså ikke over helt ennå.

Først må skipet tilbakelegge de om lag 100 kilometerne tilbake til iskanten nord for Svalbard, før de setter kursen mot Longyearbyen.

– Det er en kjempebekymring. Vi hadde jo håpet at turen var ferdig for tre uker siden, da var det en helt annen issituasjon. Nå er det mye tøffere og mer motvind, sier ekspedisjonsleder Lars Ebbesen.

Følg aksjonen i VGs direktestudio her.

Den psykiske påkjenningen tøffest

Ousland beskriver turen som den vanskeligste han har gjort. For makker Mike Horn var den psykiske påkjenningen den tøffeste.

– Det er ikke den vakreste turen jeg har gjort eller den vanskeligste, men emosjonelt og psykisk er det en av dem som har testet meg mest, sa Mike Horn til VG natt til søndag.

Da hadde han akkurat kommet om bord på «Lance».

Begge polfarerne forteller om flere tøffe prøvelser underveis i ekspedisjonen.

Fingrene til Mike Horn er blå og opphovnet, tydelig større enn de burde være. Horn skjønte tidlig at han kom til å få frostskader, og sier at han ikke rakk å komme seg helt etter å ha besteget K2.

– Min mentale helse er den viktigste helsen og den vil alltid være sterk. Fysisk så har vi mistet mye vekt, vi er bare skinn og bein, sier Horn.

– En thriller hver dag

Børge Ousland beskriver ekspedisjonen som en thriller.

– Det var thriller hver dag. Og dramatikk. I går gikk Mike gjennom isen og det var helt på hektene at det gikk bra. Sånn har det vært hele veien med mye dramatikk. Du kan godt kalle det en thriller som vi har levd i hele tiden.

Elitesoldat, yrkesdykker og eventyrer: Slik er Børge Ouslands liv

Og det er nettopp de tøffe utfordringene som virker å være det de to eventyrerne søker.

– En del av det å lykkes er å overvinne de vanskelighetene og finne gode løsninger. Det har vi klart. Så jeg er veldig stolt, egentlig, over å ha gjennomført denne turen. Du skal ha litt baller for å sette i gang med noe sånt, sier Børge Ousland.

– Hvordan har denne ekspedisjonen vært sammenlignet med andre ekspedisjoner du har vært på? Har den vært tøffere?

– Ja, dette er den vanskeligste turen jeg har gjort. Jeg har vært på mange turer, men dette er det hardeste og vanskeligste jeg har gjort, rett og slett. Så mye motstand og kamp hele veien. Helt på grensen, egentlig.

Ekspedisjonsleder: – Hodet surrer fælt

Ekspedisjonsleder Ebbesen har selv erfaring fra en rekke ekspedisjoner.

Han beskriver det som en spesiell opplevelse å komme inn i varmen etter å ha vært ute under ekstreme forhold så lenge.

– Når du kommer frem, punkterer du øyeblikkelig. Kroppen forstår at det over, og vil ha en seng, mat og hvile. Men hodet surrer fælt for å prøve å spole tilbake tre måneder, sier ekspedisjonslederen og legger til:

– Jeg tror ikke vi får noen særlig filosofiske og tunge betraktninger sånn med det første.

– Har man et ønske om å snakke med folk rett etter man har gått gjennom en sånn prøvelse?

– Du har enormt mange lyster, men man har ikke helt trening på dem fordi de har blitt lagt til side over så lang tid. Jeg tror egentlig de først vil ha en seng og god hvile, få overskudd og spise. De kommer til å spise og spise og spise, ler Ebbesen.