EN «VARSLET KATASTROFE»: Legepresident Marit Hermansen legger onsdag fram Covid-19 Underveisrapport som er Legeforeningens evaluering etter tretten måneder med coronasmitte i landet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Legeforeningen: − Dårlig forberedt på den varslede krisen

Legeforeningen mener coronautbruddet er «beretningen om en varslet katastrofe» og at kommunehelsetjenesten i stor grad har avlastet sykehusene.

Av 

Anne Stine Sæther

Publisert:

Dette kommer fram i Legeforeningens «Covid-19. Underveisrapport» som offentliggjøres onsdag.

– Marginene er blitt for små i helsetjenesten. Vi har ikke noe å gå på når krisen rammer. At samfunnet måtte stenge ned fordi sykehusene var i ferd med å knele av 119 intensivpasienter, sier alt om hvor dårlig forberedt Norge var på den varslede krisen. Det vil komme nye pandemier. Hvis vi skal være forberedt neste gang, må vi styrke beredskapen nå. Formålet med Legeforeningens underveisrapport er å sikre at vi ikke på ny står uforberedt i møte med neste helsekrise, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.

For 12 år siden avdekket utbruddet av svineinfluensaen store mangler i norsk helseberedskap. Det ble dokumentert i rapporter etter utbruddet.

– Lite er gjort for å følge opp de alvorlige manglene som ble avdekket den gangen, til tross for en rekke evalueringer og utredninger, skriver foreningen.

Høie avviser kritikken

HAR LÆRT: Helseminister Bent Høie sier erfaringene fra svineinfluensaen i 2009 ble grundig evaluert og svakehetene ble fulgt opp. Foto: Terje Pedersen

Både Helsedepartementet og Helsedirektoratet fikk rapporten tirsdag ettermiddag, men har ikke hatt anledning til å gå grundig inn i den. Helseminister Bent Høie sier i en overordnet kommentar til VG at det ikke er riktig at samfunnet måtte stenge ned fordi sykehusene var i ferd med å knele av 119 intensivpasienter.

– Samfunnet måtte stenge ned for å beskytte folk mot en smitte som mange ikke ville tålt - selv med intensiv behandling. Samtidig ville ansatte i helsetjenesten blitt rammet i et slikt omfang av smitte at også andre pasienter hadde blitt rammet. Det har vi sett fra andre land som mistet kontrollen, sier Høie.

Helseministeren avviser også at man ikke har lært av erfaringene etter svineinfluensaen.

– Tvert imot. Den ble grundig evaluert og svakhetene som ble avdekket ble fulgt opp. Denne pandemien vil vise nye områder som vi kan bli bedre på. Derfor har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gi oss grunnlag for å forbedre dette, sier Høie.

– Mangelfull beredskap

TESTER SEG: Mange studenter samlet seg i Nygårdsparken under fadderuken i Bergen i august 2020. Der var kommunen var til stede med sin Coronapatrulje. Joakim Teigland fra Høgskulen på Vestlandet benyttet anledningen og testet seg hos medisinstudent Johannes Kaasa Andersen. Foto: Eivind Senneset / NTB scanpix Foto: Eivind Senneset

Legeforeningens medlemmer i kommunehelsetjenesten og spesialisthelstjenesten, beskriver et voldsomt arbeidspress, mangelfull beredskap og intensivkapasitet som var sprengt etter få uker.

– God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer, sier Hermansen.

I rapporten peker Legeforeningen på en rekke kritiske mangler da smitten begynte å spre seg i Norge i mars 2020:

  • Det fantes ikke beredskapsregister over kritisk utstyr
  • For lav intensivkapasitet
  • Manglet medisinteknisk utstyr
  • Ingen planer for hvordan total kapasitet raskt kunne økes 
  • Manglet felles nasjonalt system for smittesporing
  • Ingen planer for drift av teststasjoner og smitteoppsporing
  • Ingen planer og verktøy for identifikasjon og vaksinasjon av sårbare grupper
  • Innsatsen i kommunene har vært avgjørende fordi intensivkapasiteten på sykehusene har vært sprengt.

– Kommuneoverlegene har hatt en enorm belastning knyttet til smittesporing og ivaretakelse av lokal smittevernberedskap. Et stort flertall av kommuneoverlegene har jobbet dag og natt. Å styrke en hardt presset fastlegeordning og kommuneoverlegens kapasitet i møte med fremtidige beredskapshendelser, er helt nødvendige tiltak det haster med å iverksette, sier Marit Hermansen.

MUTASJONSUTBRUDD: Kommuneoverlege Kerstin Anine Johnsen i Nordre Follo på pressekonferanse 23.januar. Kommunen var den første som fikk masseutbrudd av mutert virus. Foto: Josefine Ytre-Eide Bjaarstad

– Reddet av nedstengingen

Legeforeningen mener ingen sykehus var godt nok forberedt da pandemien brøt ut i slutten av februar 2020:

«Norsk spesialisthelsetjeneste klarte likevel i større grad enn i mange andre land å håndtere de smittede og syke gjennom den første bølgen våren 2020. Dette skyldes hovedsakelig at sykdomsutbredelsen ble vesentlig lavere enn i andre land som følge av regjeringens nedstenging 12. mars, og at annen virksomhet ble redusert.

Legeforeningen mener erfaringene fra den første fasen av pandemien viser at norsk spesialisthelsetjeneste stadig er dårlig rustet til å håndtere en omfattende pandemisituasjon: «Spesialisthelsetjenesten i Norge var sterkt påvirket av smitteutbruddet allerede to uker etter at det startet. I slutten av mars var alle tilgjengelige intensivplasser ved Akershus universitetssykehus – landets mest belastede foretak – fullt utnyttet.»

– Har lært lite

Legeforeningen mener at man har lært lite av utbruddet av svineinfluensaen for 12 år siden. Også da ble det avdekket store mangler i norsk helseberedskap.

– Det er gjort lite for å følge opp manglene som ble avdekket den gangen, til tross for en rekke evalueringer og utredninger. Sykehusene må dimensjoneres for å kunne håndtere kriser og pandemier. Vi må slutte å bygge for små sykehus og vi må øke intensivkapasiteten. Vi mener at Norge må utdanne flere leger selv, at beredskapskompetanse må inn i planleggingen av nye sykehus og at det må utdannes mer støttepersonell til sykehuslegene, sier Marit Hermansen.

TESTER: Ved helsehuset i Askim i Indre Østfold kommune, rigget kommunen opp coronatesting. Foto: Gisle Oddstad

TISK ble viktig

Legeforeningen mener at kommunenes TISK-arbeid, som handler om testing, isolering, smittesporing og karantene, er en av hovedårsakene til at pandemiens første og andre bølge i Norge ble slått ned.

– Det samfunnsmedisinske TISK-arbeidet i kommunene er en av de viktigste forskjellene på Norge og de fleste andre land i Europa. Dette har klart dempet presset på innleggelser i sykehus. En godt utbygd allmenhelsetjeneste med allmennleger og samfunnsmedisinere er en forutsetning for å håndtere denne pandemien, og fremtidige pandemier, på en god måte, sier Marit Hermansen.

Legeforeningen etterlyser en myndighet med overordnet ansvar for allmennlegetjenesten i en krise som pandemien.

«Det har kommet har kommet mye god veiledning fra FHI, ulike avdelinger i Helsedirektoratet, E-helsedirektoratet, NAV og andre etater, men alle har kun ansvar for små fragmenter av det som er en helhetlig tjeneste. Det medfører at det tar lang tid med avklaringer, ingen tar det overordnede ansvaret for å finne raske, best mulig løsninger, og det er ingen som ivaretar primærhelsetjenestens interesser for eksempel ved fordeling av smittevernutstyr.»

KOMMUNEN DEMPET PRESSET: Sykehusenes intensivavdelinger ble raskt fulle av covid-pasienter. Legeforeningen mener innsatsen i kommunehelsetjenesten dempet presset på sykehusene. Bildet er fra intensivavdelingen på Akershus Universitetssykehus. Foto: Gøran Bohlin

– For lite smittevernutstyr til kommunene

Legeforeningen er kritisk til fordelingen av smittevernutstyr. I starten av pandemien ble det bestemt at sykehusene skulle få 80% av tilgjengelig smittevernutstyr, mens kun 20% skulle gå til kommunene. Legeforeningen skriver at de aller fleste av covid-19 pasientene ble tatt hånd om av primærhelsetjenesten og kun 5% har havnet på sykehus:

«Behovet for smittevernutstyr er ikke noe mindre i kommunene enn på sykehus. I starten av pandemien var det kritisk mangel på smittevernutstyr i primærhelsetjenesten, og myndighetene burde forutsett at der hvor man skal behandle flest pasienter er behovet størst.»

Legeforeningen skriver at medlemmer fortsatt opplever svært begrensede og etter foreningens syn utilstrekkelige beredskapslagre ved flere sykehus. Erfaringsrapporten offentliggjøres onsdag.

Publisert:

Mer om

Coronaviruset

Beredskap

Legeforeningen

Bent Høie

Pandemier

Helsedirektoratet

Karantene

Flere artikler

  1. Kritiserer corona-rapporten: – Skuffende

  2. Sp og Ap refser Høie etter sprengt intensivkapasitet på Ahus

  3. Kritiserer Ahus-kapasiteten: – En skandale

  4. Tillitsvalgte slår vaksine-alarm på sykehusene: – Alvorlig situasjon

  5. Mener frykt og usikkerhet lå bak «søringkarantenen»

Fra andre aviser

  1. Svarinnlegg: En rekke misvisende påstander om helsevesenet og ledelsen i Helse sør-øst

    Aftenposten
  2. Kommuneoverleger: Har for dårlige systemer for å dele smitteinformasjon

    Aftenposten
  3. Helse sør-øst: Flere vil bli innlagt med korona i år enn i fjor

    Fædrelandsvennen
  4. Skoposer på hodet, for korte hansker og fyrverkeri­briller. Slik måtte sykehjemmene møte pandemien.

    Bergens Tidende
  5. Skal vi øke kapasiteten i helsetjenesten og la smitten spre seg? Nei, det lar seg ikke gjøre.

    Aftenposten
  6. Lav bemanning og manglende smittevern er ikke et nytt problem

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no