I fire måneder lå Jill Arild (58) på sofaen hjemme.
Skal jeg våge meg ut på gårdsplassen? undret hun.

Da alt ble mørkt

De første månedene av pandemien ble over 50.000 avtaler utsatt og avlyst ved psykiatriske avdelinger på norske sykehus.

  • Ronny Berg
  • Mona Grivi Norman
  • Espen Rasmussen (foto)
Publisert:

En marsdag i fjor ringer psykologen til Jeanette Grindbakken (28) og forteller at de ikke kan møtes lenger.

I fem år har Grindbakken gått til psykolog ved DPS Skien en gang i uken. Til samtaler om liv og død.

– Det er psykologen som gjør at jeg har det bra. Nå ble jeg livredd for ikke å ha noen å dele ting med lenger, sier hun.


Et kvarters biltur unna, ligger venninnen hennes i sofaen og ser nyheter om viruset på TV.

Umiddelbart forstår Jill Arild (58): «Nå vil det bli en nasjonal krise».

– Jeg var allerede i ferd med å bli syk, så jeg var litt likegyldig, forteller Jill, som også er landsleder i organisasjonen Mental Helse.

Hun tenker først og fremst at det skal bli befriende med isolasjon:


«Nå kan jeg lene meg tilbake og gå inn i den mørke bobla mi og få være i fred for alle».

Neste gang Jill Arild er ute på gårdsplassen sin i Ulefoss i Telemark er det juli.


Etter juleferien frykter helsemyndighetene en ny smittebølge i Norge.

Søndag varslet Erna Solberg at Norge igjen skal gå i lockdown. «Ikke ha besøk hjemme», var statsministerens beskjed om de to kommende ukene.

Da sykehusene økte corona-beredskapen i mars og april, ble over 29.000 avtaler utsatt eller avlyst i voksenpsykiatrien.

Det viser et innsyn VG har rettet til alle helseforetakene i landet.

I barne- og ungdomspsykiatrien ble nærmere 21.000 avtaler utsatt eller avlyst.

Over hele landet ble fysiske møter erstattet med telefoner og video.

– Vet du hva... Jeg ble nesten litt målløs nå. Det er skremmende mange, sier landslederen i Mental Helse.

– Bak hvert av disse tallene finnes et sårbart menneske, fortsetter Jill Arild.

Personer med en psykiatrisk diagnose, ble satt i en akutt, kritisk situasjon. Folk med milde depresjoner eller angst, satt hjemme og ble dårligere og dårligere, tenker hun.


Av og til drikker Jill Arild kaffe og gjør aktiviteter sammen med andre som sliter. Det skjer gjennom et ukentlig tilbud i «tirsdagsgruppa».

Her møtes personer som mottar hjelp fra helsetjenesten i Nome kommune, og en av disse er Jeanette Grindbakken.

I mars blir det kommunale tilbudet stengt i fem måneder.


Hjemme i huset sitt i Lunde føler Grindbakken seg mer og mer isolert.

Av og til kan det ene beinet hennes begynne å riste uten at hun vet hvorfor.

Hjertet banker hardere selv om hun sitter alene og ser på en hyggelig TV-serie.

Flere ganger er hun blitt innlagt på psykiatrisk sykehus. Det lengste oppholdet varte i 10 måneder.


– De har vært redd for at jeg skal gjøre meg selv noe, sier Grindbakken.

Rett før pandemien kom, var hun ferdig med å trappe ned på medisiner.

– Jeg følte at jeg fikk det bedre og bedre, sier hun.

Så ringte psykologen.

– Da fikk jeg en slags panikkfølelse, sier Jeanette.

Hun begynte å trappe opp medisinene igjen.


I huset i nærheten legger Jill Arild seg i sofaen.

Hun strømmer TV-serier fra HBO og Netflix.
Det hjelper henne til å fokusere på noe annet.

Hun slutter å gå til postkassa, åpne e-post og svare i telefonen.

Til vanlig står landslederen på scenen og snakker for flere hundre mennesker og reiser rundt i landet for å hjelpe andre.

De neste månedene er hun i en dyp depresjon.

– Det ligner mer på en psykose, der jeg har tanker om å ta mitt eget liv, sier Jill.


«Du fortjener ikke å leve. Alle ville hatt det bedre uten deg», tenker Jeanette Grindbakken på samme tid. Uten det ukentlige møtet med psykologen, blir hun dårligere og dårligere.

Hun prøver å strikke for å tenke på noe annet.

Andre ganger skriver hun ned de vanskeligste tankene i en spiralblokk. Noen av dem er så vonde at hun river papiret ut og brenner det i peisen.

– Jeg tenker ikke før jeg skriver. Jeg skriver ukritisk ned alt som faller meg inn, sier hun.
Tidlig på morgenen eller sent på kvelden handler hun på Kiwi med hunden Felix.

– Jeg ble mer og mer isolert, selv om jeg vet at isolasjon skader meg, sier Jeanette.

En gang i uken får hun snakke med psykologen sin på telefon. På kveldene ringer hun hjelpetelefonen.

– Det er mer upersonlig. Jeg ser ikke ansiktet til de jeg snakket med. Ikke ansiktsuttrykket eller øynene, sier hun.

– Men jeg forsto at det måtte være sånn, sier hun.

Da Sykehuset Telemark går i gul beredskap, prøver psykologen hennes, Katharina Espedal Bøe, å finne på flere ting for å opprettholde kontakten.

Sammen med resten av det ambulante teamet begynner de å gå turer med pasientene, eller møte dem i hagen eller på verandaen.

De pakker campingstoler og sitteunderlag og kjørte ut til pasientene.

Hele tiden er psykologen bekymret for om pasientene får god nok behandling.

På den ene siden ønsker hun å gi faglig god behandling og oppfølging. På den andre siden skal hun være en del av den store dugnaden, med færrest mulig kontakter og god avstand til andre mennesker.

– Psykisk sykdom forsvinner ikke selv om det kommer en pandemi. Vi var forberedt på at de som sliter mest, kunne bli enda dårligere, sier Bøe.

– Men det var aldri snakk om å utsette kontakten. Tvert imot, fortsetter hun.


Mens Sykehuset Telemark er i gul beredskap blir til sammen 2213 pasientkontakter avlyst eller utsatt i psykisk helsevern.

Dette skaper en vanskelig situasjon for både pasienter og ansatte i våres, sier kommunikasjonssjef Lars Kittilsen ved sykehuset.

– Har dere merket konsekvenser av at såpass mange pasientkontakter ble utsatt?

– Vi vet lite om konsekvensene av at mange avtaler måtte utsettes. Dette håper vi det vil bli forsket på, og det bør bli en del av evalueringen av håndteringen.

– Hvilke bekymringer har sykehuset til at mye pasientkontakt ble flyttet over på telefon og video under pandemien?

– For noen pasienter er videokonsultasjoner en fordel, fordi de slipper å reise til sykehuset. Barn og unge er vant til å bruke digitale verktøy, så spesielt de yngre pasientene har satt pris på det, sier Kittilsen og understreker:

– Vi kommer til å bruke dette i større grad framover, men i mange tilfeller kan ikke videomøter erstatte fysiske møter og samtaler.

I begynnelsen av juli går Jill Arild for første gang ut av huset.
– Coronaen førte til at jeg ble i boblen mye lenger enn det som var godt for meg, sier hun.

Før julaften spaserer Jeanette inn i Kiwi-butikken med munnbind. I avisene leser hun at smittetallene er på vei opp igjen.

Likevel er hun ikke redd, som i mars.

– Får du møte psykologen din i dag?

– Nå har vi videosamtaler. Og det er bedre enn telefon.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde kors sin nettside for ungdom heter Kors på halsen og kan som er nås på 800 333 21. Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.

Publisert:

Mer om

De utsatte

Rik artikkel

De utsatte

Psykisk helsevern

Helse

Pandemier

Coronaviruset

Flere artikler

  1. Høie om barne- og ungdomspsykiatri: – Flere har lengre opphold på akuttenhet

  2. Flere sykehus skrev ut rusavhengige

  3. Les dagens VG her!

  4. De som måtte ut

  5. Corona-avvikene

Fra andre aviser

  1. Rusavhengige ble skrevet ut da pandemien brøt ut

    Fædrelandsvennen
  2. Aftenposten mener: Ruspasientene burde ikke ha blitt skrevet ut fra sykehusene

    Aftenposten
  3. Færre har fått kreftdiagnose. Nå frykter Kreftregisteret flere pasienter med langtkommet kreft.

    Bergens Tidende
  4. Færre har fått kreftdiagnose. Nå frykter Kreftregisteret flere pasienter med langtkommet kreft.

    Aftenposten
  5. Sykehusledelsen fortviler: – Folk avbestiller legetimer i frykt for smitte

    Bergens Tidende
  6. Betalte 60.000 av egen lomme for å slippe ryggsmerter. Kraftig økning hos private sykehus under koronakrisen.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no