• Muskelpress på sosiale medier: – Du ser det overalt

    Svulmende muskler og trente kropper har i årevis vært synlig på treningssentre. Med sosiale medier har den perfekte kroppen blitt enda mer «in your face». Hvor kommer behovet for de store musklene fra? Og når går det for langt?

    Publisert 28. november, kl. 20:31

  • Tall fra SSB viser at stadig flere nordmenn trener styrke. En undersøkelse Yougov har utført for VG viser at 15 prosent av gutter i alderen 15–25 tar en eller annen form for prestasjonsfremmende supplement for å yte bedre eller vokse hurtigere.

  • Én av dem som tidlig bestemte seg for å bli stor, var 18 år gamle Ahmed Abari fra Oslo. Storebroren ble hans store inspirasjon.

BEGYNNELSEN: Ahmed begynte å trene på senter med én gang han var gammel nok.

Abari har alltid vært fascinert av store muskler. – Jeg var veldig tynn da jeg var yngre, men med en del fett rundt magen. Jeg dro alltid opp buksa litt ekstra, så det ikke skulle synes så godt. Det ødela selvtilliten min.

Muskelpress på sosiale medier: − Du ser det overalt

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel

Ahmed Abari er 18 år, og bor på Tøyen i Oslo.

I oppveksten ble han sett på som et fotballtalent, men etter at Abaris storebror fikk gode resultater på treningssenteret, var det liten tvil om hvor lillebror egentlig ville være. Da han var gammel nok til å bli med, la han fotballskoene på hyllen.

Nå trener han styrke hver dag, noen ganger flere ganger om dagen.

– Man blir helt avhengig, det betyr så mye. Jeg har gode gener, så jeg opplevde suksess fra ganske tidlig av. Hele veien har jeg klart å dra på trening, selv når jeg har følt meg dårlig, og så føler man seg ti ganger bedre når man drar derfra, sier 18-åringen.

Han forteller at han aldri har brukt spesielt mye proteintilskudd, men når han trenger en «ekstra boost» hender det han tar kreatin.

– Hvor langt skal det gå?

– Jeg har sikkert en brems. Jeg tenker ikke veldig langsiktig, jeg vil bare teste grensene mine. Kjenner jeg at det blir for mye, så ser jeg for meg at jeg kutter ned. Jeg vil ikke bli for stor til å fungere, slik noen blir.

– Du ser det overalt

Abari ser at mange lar seg påvirke av press utenfor, og merker at venner bruker ham som en inspirasjonskilde.

– Jeg hører mye om det fra folk som kjenner på presset til å bli stor. Instagram, TikTok. Du ser det overalt. Jeg har sett gode kompiser som vil gjøre hva som helst for å legge på seg. Derfor ser nok noen litt opp til meg.

Da VG spurte leserne på Snapchat om noen ville dele erfaringer om treningspress blant gutter, var responsen enorm. Abari er en av dem som kontaktet oss.

Tre psykologiske behov

Det er gjort mye forskning på sammenhengen mellom styrketrening og mental helse. Undersøkelser fra Harvard trekker en linje mellom jag etter store muskler og depresjon og alkoholproblemer.

Dette gjelder spesielt unge menn.

Frode Stenseng har doktorgrad i psykologi, og jobber ved NTNU. Selv omtaler han seg som «professor i motivasjon». Han trekker frem tre grunnleggende psykologiske behov om hvor behovet for store muskler kommer fra.

– Det ene er mestring. Det handler om at vi trenger ting vi får til. Noe vi også kan vise frem til andre med stolthet. Det å trene muskler gir fort en effekt, og det er veldig konkret. Man løfter tyngre, og armene blir større.

– Det andre behovet er samhørighet. At man føler man er i et fellesskap, hvor man blir satt pris på. Det å trene styrke er noe mange gjør sammen. Bare ved å være i et treningsstudio så er man mange sammen. Og spesielt for gutter i alderen 15–25 er det litt status å se «fit» ut i gjengen, forklarer Stenseng.

– Det tredje er mer abstrakt, og handler om å ha valgt å gjøre noe selv, nemlig autonomi. At man har noe som er en del av ens identitet, som man har valgt selv, noe den type trening ofte er. Det er ikke ofte man hører foreldre si «nå synes jeg du er tynn, kan du ikke stikke ut og trene litt vekter?».

Men så kan det bikke over. Det Stenseng kaller «harmonisk lidenskap» kan gå over i en «tvangspreget lidenskap». Du føler at dette du gjøre.

– Da vil du ikke oppleve den samme mestringen, fordi du alltid sammenligner deg med de som er større. Du får også mindre samhørighet, fordi fokuset ligger på prestasjon og ikke på samspill. Og du opplever mindre valgfrihet, fordi du har mistet kontrollen.

Ødela seg selv

Vegard André Roås Håvik opplevde å miste seg selv i treningen. Allerede i 14-årsalderen var han fast bestemt på at musklene måtte bli større. Han begynte å trene.

– Men jeg ble aldri meg selv, uansett hvor mye jeg trente, forteller 21-åringen.

– Den armen skulle bli større, og hvis ikke det skjedde, så var det krise for meg.

Tidlig i tenårene oppdaget Håvik Vine, appen som for mange er kjent som forgjengeren til TikTok. Her oppdaget han hvor godt trent en herrekropp kunne se ut om man bare løftet litt vekter. Folk la også ut mye «how to»-videoer. Han brukte også timesvis på YouTube.

– Jeg hadde ingen aning om hvordan trening funket, hvordan kosthold funket eller hvordan man unngår skade. Det synes jeg er litt skummelt å tenke på, sier Håvik.

I tenårene slet han mye med betennelser og belastningsskader. Det var først da flere andre kompiser begynte å trene i 17–18-årsalderen at han skjønte at han hadde gjort feil i årevis.

Lagde nettside

Håvik har vist engasjement rundt trening og psykisk helse tidligere. For noen år siden begynte han å legge merke til hvordan jenter snakket ut om kroppspress, men hos gutta var det stille.

– Men så oppdaget jeg en sak om Joakim Kleven, som snakket om kroppspress hos gutter, og at man er bra nok som man er.

Kleven fortalte i en episode av «Bloggerne» hvordan han har slitt med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde. Håvik ble inspirert til å ta grep selv, og opprettet selv en Facebook-side, hvor han delte egne tanker rundt psykisk helse og trening. Her fikk han blant annet hjelp av «SKAM»-skuespiller Tarjei Sandvik Moe til å spre budskapet om at:

«Kropp er kropp, og du er fin».

Har du erfaringer med dette som du vil dele med oss? Tips journalisten her.

Publisert: