- Den nye Clemet-skolen skaper flere tapere

Publisert: Oppdatert: 19.08.05 07:23
INNENRIKS

Flere krav om å kunne, økt prestasjons- press og flere nederlag

Den nye, kravstore skolen kommer til å skape flere skoletapere og et større sprik mellom faglig sterke og svake elever.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo Stein Erik Ulvund mener flere prøver, nye læreplaner, økt timetall og mer lekser i høy grad kommer flinke elever til gode.

- Skolen vil i enda større grad enn tidligere bli et tilbud for dem som er flinkest. De andre vil oftere kunne oppleve nederlagsfølelse når de ikke mestrer mange av de nye kravene i skolen, sier Stein Erik Ulvund til VG.

Han har merket seg de store endringene i skolen for tiden. De siste årene har læreplanene inneholdt formuleringer om at elevene skal «arbeide med stoffet», «oppleve», «snakke om» og «finne ut».

Prestasjonsangst

Ifølge den nylig fremlagte endelige læreplanen «Kunnskapsløftet», skal elevene kunne.

De nye målene og kravene om kunnskap vil sammen med nasjonale prøver, mer lekser og større vekt på karakterer føre til økt prestasjonsangst hos mange elever, mener Ulvund.

Han frykter at de strengere kunnskapskravene rett og slett vil kunne gå ut over den mentale helsen til mange elever.

Ulvund synes også det er begått en stor synd mot de elevene som sliter mest faglig.

Utdanningsministeren vil endre opplæringsloven slik at elever som får spesialundervisning, ikke har rett til egne opplæringsplaner. I stedet skal en sakkyndig vurdere når individuelle planer er nødvendig.

- Dette blir altfor vagt, og vil svekke tilbudet til de svakeste elevene, frykter han.

- Kombinert med enda flere krav til prestasjoner for elevene, kan dette få en dramatisk effekt. Jeg er redd skolen kommer til å produsere enda flere tapere enn før, advarer Stein Erik Ulvund.

Misliker

Leder i Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, er ikke i like stor grad som Ulvund bekymret for at de nye læreplanene vil skape tapere.

Hun er mer redd for feil fokus på de nasjonale prøvene, som ble innført i siste skoleår.

- Jeg misliker det dersom skolene er opptatt av å komme høyt på rangstigen over skoleresultater. Fokuseringen på og kunnskapen om prøvene må rettes innover i hvert enkelt skole- på læringsmiljø, foreldresamarbeid og hva som eventuelt hindrer god læring, sier foreldrelederen. Rihel Brenna er ikke så opptatt av at norske elever i flokk skal hevde sitt kunnskapsnivå på de internasjonale rangeringene.

Denne artikkelen handler om