PÅ VEI INN: Her går de tre mennene inn på Etterstad videregående skole kort tid før voldshendelsen fant sted for et års tid siden.
PÅ VEI INN: Her går de tre mennene inn på Etterstad videregående skole kort tid før voldshendelsen fant sted for et års tid siden. Foto: Politiet

Oslo kommune bruker konsulenter mot skolevold - uten støtte fra politisk ledelse

INNENRIKS

Oslo kommune har engasjert det private konsulentselskapet Ernst & Young (EY) til å angripe vold og uro i videregående skoler. Avtalen med konsulenten er ikke støttet av politisk ledelse.

Publisert:

– Jeg håper at kommunen engasjerer folk som også gjør en pedagogisk vurdering, og ikke bare utfører økonomiske beregninger av hvilke tiltak som må settes inn, sier Odd Erling Olsen, som er Utdanningsforbundets ansvarlige for videregående-lærere i Oslo.

Han stiller spørsmål ved hvorfor konsulentselskapet EY er engasjert av kommunen, men bekrefter at lærerorganisasjonen er orientert om saken. Olsen presiserer at heller ikke lærerorganisasjonen stiller seg bak å bruke et privat konsulentselskap til oppdraget.

Det fremkom frykt og sterke reaksjoner da det i fjor ble kjent at alvorlige voldshendelser og bruk og salg av narkotika var et hyppig problem på flere videregående skoler i Oslo.

Daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) hurtiginnkalte både Oslo kommune, statsrådene Sylvi Listhaug og Per Willy Amundsen, politimester Hans Sverre Sjøvold og andre fagpersoner til et stormøte om forholdene i oktober i fjor.

Bakgrunnen var en rekke hendelser med vold og narkotika ved noen av de videregående skolene i Oslo. På møtet kom det frem en sterk vilje til handling, der det ble spesielt vektlagt at hele oslosamfunnet måtte involveres nedenfra.

Både foreldre, lærere, ungdomsarbeidere og folkevalgte måtte inn i arbeidet, uttalte leder Janne Birgitta Stømner ved enhet for forebyggende virksomhet i Oslopolitiet til VG.

Lærer-tillitsvalgt Olsen i Utdanningsforbundet i Oslo mener kommunen har egne krefter som kan gjøre en minst like god jobb som eksterne konsulenter.

– Såvidt jeg vet har antall ansatte og utgifter til drift i etaten økt. Jeg hadde håpet at ansatte som sitter nærmere skolene gjorde nødvendige undersøkelser og kom med anbefalinger, sier Olsen til VG.

VG kjenner til at heller ingen politikere i flertallspartiene i Oslo-byrådet har etterlyst noe behov for at private konsulenter skulle bidra til dette arbeidet i Utdanningsetaten.

Med sine 12.000 ansatte og 77.000 elever og lærlinger er Utdanningsetaten i Oslo landets største kommunale etat. Budsjettet for 2018 er på 12,9 milliarder kroner.

I avtalen mellom Ernst & Young (EY) og Utdanningsetaten i Oslo kommune, går det frem at de private konsulentene skal lage en analyse som blir et grunnlag for målrettede tiltak. Analysen skal gå i dybden både på hvordan klasseledelse, opplæring og læringsmiljø fungerer.

Skal identifisere årsaker

Å finne elevatferd som forårsaker bråk, uro og alvorlighetsgraden på dette, er fremhevet som et eget punkt i oppdraget til konsulentselskapet.

Inga Marte Thorkildsen (SV), startet som byråd for oppvekst og kunnskap i desember. Hun var ikke involvert i beslutningen om å bruke Ernst & Young i skoleanalysen.

– Dette var en avgjørelse som ble tatt før jeg gikk på som byråd for oppvekst og kunnskap. Jeg kjenner ikke til vurderingene som ble gjort for og imot, skriver Thorkildsen i en epost til VG.

Hun legger til at hun generelt er opptatt av at konsulentbruken til kommunen skal reduseres, noe hun opplever at etaten også er opptatt av.

Den nye skolebyråden er klar på at det er skoleledelsen, lærerne og elevene som skal bestemme skolens utviklingsløype og finne løsninger på de utfordringene skolen står oppe i.

Eierskap

– Det er viktig at de ansatte på skolen og elevene føler at de eier sin egen utviklingsløype. Ernst and Young skal blant annet hjelpe skolene med å gjennomføre ståstedsanalyser, ifølge Thorkildsen.

I byrådet i Oslo vakte det imidlertid oppsikt at fagetaten under direktør Astrid Søgnen og områdedirektør Pål Riis inngikk en avtale med konsulentselskapet uten politisk forankring.

Det skal ha blitt signalisert til etaten at det ikke var greit at politisk ledelse ikke ble konsultert i en såvidt omstridt sak, ifølge opplysninger til VG.

Tidligere byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), avviser å kommentere saken. Hun henviser til at hun nå har skiftet byrådsavdeling, og at oppfølgingen av sakene om skolevold er skolebyrådens ansvar.

– Mangler kompetanse

Utdanningsetaten velger å ikke svare på VGs spørsmål om bruken av et privat konsulentselskap har vært politisk forankret hos skolebyråden.

– Utdanningsetatens MBU (medbestemmelsesutvalg) og politisk ledelse er orientert om status og fremdrift i arbeidet med utviklingsløypene, herunder ståstedsanalysene, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen i Utdanningsetaten i en epost til VG.

Hun tilføyer at etaten per i dag ikke har kapasitet eller kompetanse til å fasilitere disse ståstedsanalysene, og har valgt å leie inn kompetansen.

– Det er de ansatte og elevene på den enkelte skolen som gjennomfører analysen. Det er en bred medvirkningsprosess for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av skolene. EY står kun for fasilitering og dokumentasjon av prosessen, ikke skolefaglige vurderinger, skriver Lie Larsen som også minner om at Utdanningsetaten har redusert konsulentbruken i 2017 og vil redusere ytterligere i 2018.

I sitt tilbud til kommunen forsikrer Ernst & Young ved partner Eirik Albrigtsen at selskapet besitter den kompetansen som skal til for et vellykket prosjekt, og at et tett samarbeid mellom EY og de syv skolene som er plukket ut er avgjørende for et vellykket prosjekt.

Konsulentselskapet har allerede gjennomført en lignende ståstedsanalyse på Bjørnholt videregående skole i Oslo, som ble kjent for sin innføring av adgangskontroll for elever og ansatte i fjor.

Oslo kommune har avsatt 1,6 millioner kroner til prosjektet i 2018.

Her kan du lese mer om