TILSYNSDIREKTØR: Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet. Foto: Maria Mikkelsen

Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre

Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.

– Svakhetene er mange og store. Kort fortalt fremstår tjenesteytingen tilfeldig og vilkårlig. Det kunne ikke vært verre, sier Jan Fredrik Andresen.

VG har i en rekke saker satt søkelys på hvordan registreringen av psykisk utviklingshemmede påvirker kommuneøkonomien.

les også

Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede

I 2016 ble det gjort et landsomfattende tilsyn med flere titalls kommuners helse- og omsorgstjenester til voksne med utviklingshemming. Det ble avdekket svikt i fire av fem kommuner.

– Dette er noe av det mest bedrøvelige jeg har lest. Det er sjelden vi ser så alvorlige og omfattende svikt, sier Andresen, som har ledet Helsetilsynet i seks år.

Høsten 2018 gjorde fylkesmennene flere nye tilsyn med tjenestene til utviklingshemmede. I fem av syv ble det konstatert lovbrudd.

– Det er ingen grunn til å tro at det vi fant, fortsatt ikke er gyldig.

les også

Slik skal Tolga-saken granskes

– Kan få kortere levetid

Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp.

Andresen advarer om konsekvensene det kan få:

– Svikt i oppfølging om helseforhold kan i ytterste konsekvens være livstruende. Feil eller uriktig bruk av legemidler kan føre til alvorlige bivirkninger som kan gi helseskader og dermed redusere livskvaliteten. Signaler på alvorlig sykdom, som kreft, kan overses og i ytterste fall føre til kortere levetid.

«Lut og kaldt vann»

I rapporten gjengis eksempler fra tilsynene, blant annet:

«Personalet gir tydelig uttrykk for at de brukerne som har minst behov for tjenester blir sittende alene fordi begrensede ressurser må benyttes på brukerne med størst behov. Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».»

«Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.»

les også

Tastefeil ga Sirdal 4,7 millioner for mye i tilskudd

«I en elektronisk melding til fastlege står det at en bruker har vann i kroppen. Legen svarte at de ansatte måtte bestille legetime til brukeren. Det går ikke fram av journal at dette ble fulgt opp videre hverken med time eller tiltak.»

«Det fremkommer av journalgjennomgangen at anbefalt oppfølging hos fastlege av mulig diabetes ikke er fulgt opp.»

«Det går fram av intervju og av journal at tilsette melder i frå til leiinga om brukarar som ikkje får ivaretatt si helseoppfølging. Det blir ikkje gjort korrigerande tiltak.»

– Hvor har det blitt av ressursene?

Andresen understreker at psykisk utviklingshemmede er en svært sårbar gruppe.

– Vi andre kan protestere, gi korreksjoner og uttrykke preferanser. Disse er prisgitt at de som er rundt dem vil dem vel og at de har kompetanse til å gjøre jobben sin på en skikkelig måte. Derfor funnene er så alvorlige.

I tillegg til registreringen som kan gi en kommune mer enn en halv million mer i inntekter, kan kommunen få refundert en del av utgiftene til særlig ressurskrevende brukere.

Andresen mener det er grunn til å spørre om pengene blir brukt i tråd med hensikten.

– Etter en massiv satsing og omorganisering på 80- og 90-tallet, blant annet gjennom HVPU-reformen (reform i helsevesenet for psykisk utviklingshemmede, red.anm.), gikk det milliarder til kommunene. Så står vi her, i 2016, med et bedrøvelig resultat.

– Vi vet ikke om pengene har gått dit de skal. Hvor har det blitt av ressursene? Har kommunene brukt pengene som de skulle?

KS: Utfordring

Kommunenes interesseorganisasjon KS er enig i at funnene i rapporten er alvorlige.

– Hvorfor er det slik?

– En viktig årsak er at gruppen med omfattende behov for omsorgstjenester har vokst kraftig over tid, mer enn befolkningsveksten for øvrig. Det har vært en utfordring i alle kommuner å dimensjonere opp tjenester og tilpasse det innenfor strammer rammer, sier områdedirektør Helge Eide.

Han ser likevel ingen grunn til å betvile at kommunene prioriterer denne gruppen.

– Hvis vi ser på totalbudsjettet i hele Kommune-Norge, vet vi at ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester utgjør en stadig større del av kommunenes samlede utgifter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder