OPPRØRT: Fastlege Rita Hansen Møller reagerte på henvendelsen fra konsulentselskapet Sødermann.

OPPRØRT: Fastlege Rita Hansen Møller reagerte på henvendelsen fra konsulentselskapet Sødermann. Foto: Mattis Sandblad, VG

Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å stille diagnoser

Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter.

Ett av forslagene fra selskapet var at personer fikk tilbud om gåturer sammen med andre, slik at kommunen kunne motta det årlige tilskuddet på over 600.000 kroner.

– Jeg ble sint og opprørt da jeg fikk brevet. Jeg følte at Sødermann ba meg stille diagnoser på et litt tilfeldig og lettvint grunnlag. Det var jeg sterkt imot, sier fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron til VG.

For to uker siden avdekket VG at konsulentselskapet Sødermann har tilbudt flere titalls norske kommuner hjelp til å registrere flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, noe som vil gi kommunene større inntekter.

Brev til fastlegene

For at norske kommuner skal få statlige overføringer for psykisk utviklingshemmede, må innbyggere både ha diagnosen – og motta en form for kommunal tjeneste.

28. oktober 2016 inngikk Sør-Fron kommune i Oppland en avtale med Sødermann Rådgivning AS om «inntektsoptimalisering», nærmere forklart i avtalen som «faglig bistand for å sikre optimal ressurstilgang».

Tre uker senere fikk de fire fastlegene i Sør-Fron en e-post fra kommuneledelsen der et brev fra Sødermann var vedlagt. I brevet blir legene spurt om de vil være med på å øke kommunen sine inntekter, samtidig som personer med psykisk utviklingshemming får et bedre tjenestetilbud.

«Kjenner du innbyggere i kommunen som har, eller burde hatt, diagnose som (lett) psykisk utviklingshemming og som ikke har kommunale helse- og omsorgstjenester?», skriver Sødermann.

les også

Sødermann etter VG-avsløring: – Ser at vi har gjort feil

Selskapet viser til Helsedirektoratets kriterier for å rapportere inn personer med psykisk utviklingshemming, som det aktuelle året utløste et tilskudd på cirka 604.000 kroner per person.

«Har du personer på lista di som er i denne kategorien? Hjelp de med å søke kommunale tjenester (snarest mulig). En slik tjeneste kan være en samtalepartner, å gå tur sammen med andre eller hjelp med konkrete praktiske oppgaver», heter det.

Les hele brevet her:

Foto: Faksimile

Sødermann poengterer at ved å registrere en ny bruker, kan kommunen finansiere nesten et helt årsverk. «For å kunne gjøre denne registreringen, er legen sentral», heter det.

Nektet å delta

Fastlege Rita Hansen Møller sier til VG at hun reagerte sterkt på forslagene fra Sødermann.

– Jeg tror ikke det var tilfeldig at de nevnte tiltak som samtalepartner og gåturer. Dette er jo ting som ikke koster noe særlig, og som kommunen dermed kan tjene mye penger på, sier legen.

Hansen Møller sier at hun nektet å delta i prosjektet.

– Jeg følte meg presset, men ga klar beskjed om at jeg ikke ville være med på å finne på diagnoser på brukere. Rådgiveren fra Sødermann forklarte at det ikke bare var brukere med fastsatt diagnose, men også de med nedsatt funksjon som kunne passe med eller ligne på psykisk utviklingshemming, som skulle registreres.

Les også: Tre brødre på Tolga

Opphetet ordveksling

I november 2016 deltok Hansen Møller og lederen for tjenestetildeling i kommunen på et telefonmøte med en konsulent fra Sødermann. Møtet endte i munnhuggeri, sier hun.

– Det ble en ganske opphetet ordveksling og mye sinne og frustrasjon i min kommunikasjon med rådgiveren fra Sødermann. Slik jeg oppfattet det, var rådgiveren minst like irritert som jeg var. Jeg følte at hun var belærende, arrogant og nedlatende. At jeg ikke forsto hva dette dreide seg om, og at det var hun som hadde kunnskapen om hvordan dette skulle gjøres.

KRITISK: – Det vitner jo om et vanskelig regelverk når flere kommuner velger å kjøpe slike tjenester, sier fastlege Rita Hansen Møller. Foto: Mattis Sandblad, VG

– Regelverket er håpløst

Rita Hansen Møller sier at hun fikk inntrykk av at det ikke var så nøye hvordan diagnosen ble stilt, og at det heller ikke var nødvendig at de «nye» brukerne fikk informasjon om at de inngikk i kommunens rapportering.

– Dette er ikke noe man enkelt kan gjøre, å stille en slik diagnose. Dette er langt ut over gjeldende retningslinjer, og legers etiske forpliktelser. Her er det byråkratiets bevisste misbruk av diagnoser som må ta skylden, og ikke den enkelte kommune, konsulent eller lege, sier hun.

les også

Mæland fastholder kritikk etter møte med omstridt konsulentselskap

Legen sier at systemet slik det er i dag, legger til rette for en tilfeldig vurdering av hvem som havner i kommunenes registre over personer med psykisk utviklingshemming.

– Regelverket er håpløst. Diagnoser skal brukes til å klassifisere sykdom og gi personer med sykdom riktig behandling. Andre offentlige instansers bruk og misbruk av medisinske diagnoser er i ferd med å bli et stort problem. Diagnosene brukes langt utover det de i utgangspunktet var ment til, av mange saksbehandlere og rådgivere som ikke har tilstrekkelig kunnskap til å tolke den informasjonen diagnosene gir dem.

VGs kartlegging viser at antall personer registrert med psykisk utviklingshemming har økt med 3000 mennesker de siste ti årene.

Sjekk tilskudd for psykisk utviklingshemmede din kommune her:

«Utnytter regelverket»

Rita Hansen Møller mener private aktører som Sødermann utnytter et regelverk som mange oppfatter som vanskelig, til å tjene penger.

– Det vitner jo om et vanskelig regelverk når flere kommuner velger å kjøpe slike tjenester. Målet må være at vi får et regelverk som sikrer kommunene riktige overføringer og ikke gir grunnlag for selskap som Sødermann. Det burde kommunalminister Monica Mæland være svært opptatt av, sier hun.

Kommunalminister Monica Mæland har vært kritisk til at norske kommuner har behov for å leie inn konsulenter for å rapportere inn psykisk utviklingshemmede.

Legen sier situasjonen med Sødermann ble vanskelig å håndtere i forhold til kommunen som hennes oppdragsgiver.

– Selvfølgelig skal kommunen få pengene som kommunen har krav på å få, men det skal ikke skje ved at man diagnostiserer personer på manglende grunnlag. I min kommune har vi mange som har tilbudene Sødermann nevner – og flere tilbud enn det – uten at de har diagnosen psykisk utviklingshemming. Kostnadene er like store, og pengene burde følge tilbudet kommunen gir til personer ut fra deres funksjon, og ikke ut fra en medisinsk diagnose, sier Rita Hansen Møller.

les også

Når tilskudd blir selvskudd

Deler ikke opplevelsen

– Opplevelsen vår av samarbeidet med Sør-Fron er svært ulikt det lege Rita Hansen Møller gjengir her, skriver grunnlegger Petter Sødermann i en e-post.

Han vil ikke svare på VGs spørsmål om Møllers kritikk, eller gå inn på selskapets opplevelse av samarbeidet med Sør-Fron.

– Vi jobber innenfor det systemet som politikerne har vedtatt og politikerne har bestemt – at en kommune må registrere antall personer med psykisk utviklingshemming som får helse- og omsorgstjenester fra kommunen for at kommunene skal få økonomiske overføringer fra staten, skriver Sødermann.

Han reagerer videre på VGs dekning av selskapet.

– Vi opplever det som helt absurd at VG går etter oss i denne saken. Systemet er skapt av politikerne. Hadde vi tjent oss rike på dette systemet, hadde jeg forstått VGs fokus, men vi er altså et selskap med 21 ansatte og 15 millioner i omsetning og det er aldri tatt ut utbytte fra selskapet, skriver Sødermann.

SVARER: Petter Sødermann, grunnlegger av Sødermann AS, deler ikke Rita Hansen Møllers opplevelse av samarbeidet. Foto: Odin Jaeger, VG

25 prosent

VG har bedt om innsyn i avtaler og kommunikasjon mellom Sør-Fron kommune og Sødermann Rådgivning AS. Dette inkluderer den avsluttende rapporten fra sommeren 2017.

Ifølge fakturaen skulle Sødermann Rådgivning få betalt 25 prosent av «skapt resultat». Det tilsvarer 310.000 kroner, står det.

Foto: Faksimile

Vil tenke grundigere gjennom etikken

Rådmann Jan Reinert Rasmussen bekrefter at dette er summen Sør-Fron har betalt Sødermann Rådgivning AS.

I avtalen heter det at honorar betales som 25 prosent av skapt resultat. Det fremkommer at skapt resultat er nye innbyggere som blir registrert. Hadde kommunen noen betenkeligheter med å inngå en slik avtale?

– Det vet jeg ikke. Vi tenkte ikke på det på den tiden.

– Ser du annerledes på det i dag?

– Vi har ikke inngått noen nye avtaler, hverken med dette eller andre selskaper. Hvis det kom opp nå, ville vi sikkert tenkt bedre gjennom det. Dersom behovet kommer opp igjen, vil vi tenke grundigere gjennom etikken i det.

– Hva mener du med det?

Det som har kommet opp den siste tiden, og som har blitt eksemplifisert i Tolga, gjør at vi må tenke gjennom om det er et riktig resultat, uavhengig av om vi har en avtale eller ei.

– En av fastlegene i kommunen sier hun følte seg presset til å sette diagnoser. Hvordan reagerer kommunen på dette?

Det vet ikke vi noe om. En lege driver sin egen virksomhet. Vi har, meg bekjent, ikke presset henne til noe som helst, sier Jan Reinert Rasmussen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder