FORSKER: I femten år har norske Agnete Brunsvik Fredriksen jobbet mot et mål: Å kunne teste kreftvaksiner på mennesker. Nå starter firmaet hennes en klinisk studie på tyske pasienter.
FORSKER: I femten år har norske Agnete Brunsvik Fredriksen jobbet mot et mål: Å kunne teste kreftvaksiner på mennesker. Nå starter firmaet hennes en klinisk studie på tyske pasienter. Foto: Ingar Næss/Vaccibody

Norsk firma med ny kreftvaksine i verdensklasse: – Revolusjonerende

INNENRIKS

Norske forskere vil endre kreftbehandling med unik kreftvaksine – tilpasset hver enkelte pasient. Nå skal den nye teknologien testes på mennesker.

Publisert: Oppdatert: 11.04.18 01:42

Flere norske firmaer er langt fremme i kappløpet om verdens første kreftvaksine - blant dem Vaccibody, en grunderbedrift med utspring fra Rikshospitalet.

Forskerne skal nå i gang med en ny klinisk studie på mennesker. Studien kan involvere opp til 91 personer med fem forskjellige krefttyper (lunge, føflekk, blære, nyre og hode&hals) og skal gjennomføres i Tyskland.

Dette er blant de første studiene i verden hvor en helt persontilpasset vaksine testes på pasienter med solide kreftsvulster. To nylig publiserte studier fra USA og Tyskland viser at denne typen kreftvaksine kan ha god effekt på mennesker, men dette er pasienter som har vært gjennom kirurgi.

– Vi skreddersyr kreftvaksiner til hver pasient. Vi tar immunterapi ett skritt videre, og bruke kunnskapen til å utvikle enda mer persontilpasset medisin, sier president og grunnlegger av Vaccibody, Agnete Brunsvik Fredriksen, til VG.

Hun har utviklet patentet på behandlingen sammen med professor Bjarne Bogen og Inger Sandlie ved Rikshospitalet.

Bakgrunn: Her er norsk kreftforskning i verdensklasse

Kreftspesialist: – Revolusjonerende

Siden begynnelsen av 2000-tallet har forskerne over hele verden jobbet med neste skritt innen kreftbehandling: En vaksine som kan kurere. Mens en tradisjonell vaksine tas før du blir syk, er dette en såkalt terapeutisk vaksine. Den tas etter at du er blitt syk, men bruker immunforsvaret for å aktivere kroppen til å angripe sykdommen.

For å utvikle en persontilpasset vaksinen trenger forskerne en prøve av kreftsvulsten samt en blodprøve. Ved å analysere dette vil forskere finne endringene i kreftsvulsten (mutasjonene) hos hver pasient. Med denne informasjonen kan forskeren lage en vaksine som hjelper immunforsvaret å gå til angrep på svulstene som bærer disse mutasjonene, og dermed drepe kreftcellene - uten å skade friskt vev.

– Hvis vi kan få immunforsvaret til å reagere på endringene kan vi minske svulsten eller i beste fall få den til å forsvinne helt, sier Fredriksen.

Kreftvaksiner kalles også «immunterapi 2.0» innad i forskningsmiljøer.

– Det er spennende å følge dette for å se hvilke effekt det vil ha på pasientene på lengre sikt. Hvis behandlingen fungerer så er det revolusjonerende og fantastisk spennende, sier leder for seksjon for kreftimmunologi på OUS og K.G.Jebsen senter for immunterapi mot kreft på UiO, Johanna Olweus.

Kreftvaksiner har vært på markedet i mange år, men de fleste er veldig ineffektive, forteller Olweus. De nye kreftvaksinen gir derimot utgangspunkt for en helt annen behandling.

– Norsk helsevesen er ikke rigget for å kunne tilby slike persontilpassede vaksiner til alle i dag, men det vil presse seg frem nye teknologiske løsninger som gjør behandlingen enklere og billigere.

Fremtidens medisin: Dette er de mest lovende behandlingene

Vil bygge egen vaksine-fabrikk

I dag tar det rundt tre-fire måneder å utvikle en tilpasset vaksine, men Fredriksen håper å korte ned tiden til fire uker.

– Vi ser på mulighetene for å bygge en egen fabrikk som kan lage alt i fremtiden, nå bruker vi ulike eksperter rundt omkring i Europa.

Prisen vil avhenge av effekten pasientene oppnår. Behandlingen blir forhåpentligvis billigere enn genterapi-gjennombruddet CAR-T, som VG har skrevet om her, ifølge Fredriksen. Hun regner med en pris på cirka en million norske kroner for ett års behandling.

Firmaet har fått 220 millioner hos norske investorer til studien. Teknologien bak vaksinen er tidligere testet på pasienter med forstadier til livmorhalskreft, med gode resultater.

Mens HPV-vaksinen forebygger livmorhalskreft, rettes Vaccibodys vaksine mot dem som har fått påvist forstadier til livmorhalskreft. I dag får disse kvinnene tilbud om å fjerne livmorhalstuppen kirurgisk, et inngrep som kompliserer senere graviditet. Med vaksine kan viruset fjernes fra kroppen for godt - uten denne risikoen.

Fremtidens kreftbehandling

Teknologien kan forhåpentligvis også brukes til behandling av andre sykdommer i fremtiden, forteller Fredriksen.

Firmaet er ikke det eneste norske med lovende resultater i jakten på en kreftvaksine. Ultimovacs tester for tiden en kreftvaksine på føflekkpasienter, mens Targovax tester sin kreftvaksine på bukspyttkjertelkreft. Du kan lese mer om norsk forskning i verdensklasse her.

– Vi går mot mer persontilpasset og spesialisert behandling. Det er dette som skal til for å bekjempe kreft og få den optimale kreftbehandlingen i fremtiden, sier Fredriksen.

Det er unikt at Norge har så mange lovende firmaer innen dette feltet, sier leder for Bioteknologirådet, Ole Johan Borge. Han forteller at forskningen på kreftvaksiner har foregått lenge, selv om resultatene kommer nå.

– De bioteknologiske verktøyene blir stadig bedre, og innen immunterapi har vi sett mange solskinnshistorier. Når man ser at noen lykkes, er det lettere å komme etter, sier Borge.

Her kan du lese mer om