TILTAK MOT ULYKKER: I dag får samferdsels minister Ketil Solvik-Olsen overlevert planen som skal halvere antallet drepte og alvorlig skadde i trafikken.
TILTAK MOT ULYKKER: I dag får samferdsels minister Ketil Solvik-Olsen overlevert planen som skal halvere antallet drepte og alvorlig skadde i trafikken. Foto: Trond Solberg

Tiltak mot trafikkulykker: Skal bruke kameraer for å stoppe risikovillige og straffede førere

INNENRIKS

Politiet skal ta i bruk kameraer som automatisk gjenkjenner skiltene til bilførere som er tidligere straffet og særlig risikovillige i trafikken.

Publisert: Oppdatert: 06.03.18 15:17

Disse bilførerne skal kunne vinkes til side, sjekkes, og blant annet testes for alko- og narkopåvirkning med de nyeste og raskeste måleapparatene.

Les hele rapporten her.

750 drepte eller alvorlig skadde

Dette fremgår av en trafikksikkerhetsplan som idag overleveres samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Bak planen står blant andre Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk og Helsedirektoratet.

Det konkrete måleapparatet er «Dräger Drugtest 5000», også omtalt som «håndholdt hasjtester». En spyttprøve viser raskt om føreren kan mistenkes for å ha inntatt medikamenter eller narkotika, og i så fall vil føreren avlegge blodprøve.

136 tiltak

Det omkom 107 mennesker i trafikken i Norge i fjor, det laveste tallet på 70 år. Men rapporten peker på at det samlede antallet drepte og alvorlig skadde var på 750 i fjor. Målet er at dette skal reduseres til 350 innen 2030.

Rapporten foreslår i alt 136 tiltak, som gjelder alt fra informasjons- og holdningskampanjer til konkrete veiforbedringer.

Ett av punktene heter «Tiltak rettet mot førere med særlig høy risikovillighet». Her viser rapporten til at Utrykningspolitiet i 2012 gjennomførte en analyse av alvorlige trafikkulykker for å få mer kunnskap om hvem av de involverte som var tidligere straffet. Hele 35 prosent av førerne som ble identifisert som «gjerningspersoner» var tidligere straffet, de fleste riktignok for trafikale forhold. En stor del var straffet for flere forhold, både trafikale og andre overtredelser.

Analysen viste ifølge rapporten at det var en sammenheng mellom graden av uaktsomhet vist i ulykken og om gjerningsmannen var tidligere straffet.

Rapporten foreslår at politiet skal vie disse «høyrisikovillige førerne» ekstra oppmerksomhet ved bruk av metoder som automatisk skiltgjenkjenning – et kamerasystem for gjenkjenning av bilskilt, og som brukes ved kontroller.

Automatisk skiltgjenkjenning – ANPR – brukes idag blant annet av parkeringsselskaper for å håndtere betaling. Også Statens vegvesen har siden 2015 tatt i bruk ANPR for i egen kontrollvirksomhet: Biler som på noen måte har brutt regelverket, kan risikere å bli vinket inn for kontroll – mens andre får kjøre forbi kontrollen.

Idet bilens kjennemerke fanges opp av det automatiske kameraet, vil det i løpet av sekunder kunne gi informasjon om hvorvidt bilen har vært til pålagt EU-kontroll, om den har ansvarsforsikring, om årsavgift er betalt, eventuelt omregistreringsavgift ved salg, om den er meldt stjålet, om den er begjært avskiltet.

I fremtiden kan det altså dukket opp informasjon om hvorvidt føreren av bilen er straffedømt og kan anses som en særlig risikovennlig fører.

Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet sier at politiet allerede idag bruker ANPR-teknologi for å finne blant annet stjålne biler eller biler som på andre måter er interessante:

- Slik jeg forstår dette gjøres idag, tar politiet daglig ut et knippe bilskilt til biler som de anser relevante å se på om de påtreffes. Hvis de derimot skulle ønske å koble ANPR-kameraene direkte opp mot ett eller flere registre, er noe Datatilsynet vil se på om det foreligger hjemmel til, sier han.