MINDREÅRIGE. Én av tre fullfører ikke oppfølgingen Konfliktrådet tilbyr unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Leder av Konfliktrådet Ellen Ystgaard Tjemsland delte sine erfaringer under dagens høring om ungdomskriminalitet i Oslo bystyre.
MINDREÅRIGE. Én av tre fullfører ikke oppfølgingen Konfliktrådet tilbyr unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Leder av Konfliktrådet Ellen Ystgaard Tjemsland delte sine erfaringer under dagens høring om ungdomskriminalitet i Oslo bystyre. Foto: TORE KRISTIANSEN

Konfliktrådet om unge lovbrytere: – Noen ønsker ikke hjelp

INNENRIKS

Én av tre fullfører ikke oppfølgingen Konfliktrådet tilbyr mindreårige lovbrytere.

Publisert: Oppdatert: 18.06.18 11:45

– Vi lykkes ikke med alle.

Det sier leder Konfliktrådet Ellen Ystgaard Tjemsland under dagens høring om ungdomskriminalitet i Oslo bystyre. Høringen kan du følge direkte på VGTV.

Én av tre fullfører ikke oppfølgingen Konfliktrådet tilbyr unge lovbrytere mellom 15 og 18 år.

– De trekker samtykket, bryter avtalen eller begår nye lovbrudd, forklarer Tjemsland.

Forrige helg kunne VG avsløre hvordan gjengen Young Bloods har bygd seg opp og herjet på Holmlia i Søndre Nordstrand bydel over ti år uten at politiet har klart å stoppe dem.

Vil ikke ha hjelp

En del av problemet bak frafallet Konfliktrådet opplever skal være at flere unge lovbrytere ikke ønsker hjelp.

– Disse er ikke motiverte. De kjenner kanskje en sterk tilhørighet i det kriminelle miljøet, og svak tilhørighet utenfor, sier Tjemsland.

De mindreårige lovbryterne får ifølge Tjemsland tilbud om en program som varer i alt fra fire måneder til tre år.

Programmet har gjerne et overordnet, individuelt mål om å sørge for at ungdommen kommer seg tilbake på skolebenken, ut i jobb, i gang med fritidsaktiviteter eller blir rusfri. For å nevne noe.

– Det er viktig å huske at vi lykkes med mange og at opplegget oppleves som straff for ungdommene, presiserer Tjemsland.

Ansikt til ansikt med offeret

Antallet unge gjengangere har økt fra 110 i 2016 til 151 ifjor, ifølge John Roger Lund, politiets leder for Enhet Øst i hovedstaden.

– Vi tror ikke alle disse 151 er hos oss, sier Tjemsland til VG.

Hun er spesielt opptatt av én straffereaksjon.

– Vi arrangerer et møte ansikt til ansikt mellom lovbryteren og den som er berørt. Lovbryteren må tåle å høre om belastningene for det andre mennesket, og bidra til å rette opp skaden – så langt det lar seg gjøre, forteller hun.

Konfliktrådet opplever at disse møtene virker forebyggende.

– Det gjør noe med den unge å ta inn over seg at handlingene har rammet et annet menneske, sier Tjemsland.

Ønsker akutthjelp

Det finnes ifølge Tjemsland ingen quick fix, men hun har to kampsaker.

– Hvis gardinen er helt nede, er det for sent. Mange sliter og trenger hjelp før de kommer til oss, sier hun til VG.

– Derfor ønsker jeg at disse ungdommene får tilbud om akutt psykisk helsehjelp – at det opprettes et hurtigspor. Det andre vi trenger er å utvide tilbudet Alternativ til vold (ATV) for den yngre gruppen, de mellom 15 og 18 år. De trenger også akutt volds- og sinnemestring, fortsetter hun.

Forsvarer sosionomene

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim uttalte nylig på NRKs Politisk kvarter at sosionomene langt på vei har skylden for Oslos ungdomsproblematikk.

«Unge lovbrytere som har begått grov vold mot uskyldige tilfeldige går fri på gata. Og det er det sosionomer og den slags som har fått vinne gjennom i politiet, og som har fått drive lobbyvirksomhet opp mot politikere og etablert en tro på at straff ikke virker», sa han.

Uttalelsen har skapt reaksjoner. Også Tjemsland reagerer.

– Helgheim sier at unge ikke får straff og at det er sosionomenes skyld. Jeg er helt overbevist om at ungdomsoppfølging og ungdomsstraff fungerer som kriminalitetsforebyggende tiltak. At unge kan velge et liv utenfor kriminalitet. Hvis det er sosionomene som har funnet på dette, skal de ha takk, sier hun fra talerstolen i bystyresalen på Rådhuset.

Her kan du lese mer om