Nå skal elevene lære seg livsmestring og personlig økonomi

Livsmestring, folkehelse, personlig økonomi og medborgerskap er blant det som skal inn i de nye læreplanene.

Publisert:

– Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og
arbeidslivet, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Det siste året har over 100 lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet for å komme frem til det viktigste elevene skal lære i hvert fag (se liste under). 6700 innspill kom inn.

Nå skal fagene bli mer praktiske og elevene gå mer i dybden.

SAMFUNN. – Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Frode Hansen

Livsmestring

Folkehelse og livsmestring, demokrati, medborgerskap og
bærekraftig utvikling kommer inn i de nye læreplanene, som skal gjelde fra 2020.

– Livsmestring handler om at elevene skal være rustet til å håndtere oppturer og nedturer. Mange snakker om stress og psykiske helseutfordringer, og livsmestring går inn under skolens brede samfunnsoppdrag. Det samme gjør personlig økonomi, sier Sanner til VG.

– Er lærerne rustet for endringene?

– Den nye lærerutdanningen er en femårig master og vi bruker 1,4 milliarder kroner på videreutdanning for lærere. Lærerne burde derfor være godt skodd for dette. Skoleeier, kommune og fylke har dessuten kompetansemidler for å styrke lærernes kompetanse, sier Sanner.

Digital dømmekraft

Kunnskapsministeren er også svært opptatt av at elevene skal lære digital dømmekraft på skolen, programmering og algoritme.

Endringene som nå kommer er med på å forme hvordan læreplanene vil se ut.

– De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike sitasjoner, sier Sanner.

Fornyelsen av fagene er den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet.

Økonomi og programmering

Personlig økonomi skal ligge under samfunnsfag og det Kunnskapsdepartementet har valgt å kalle identitet og livsmestring.

– Skolens samfunnsoppdrag går utover å lære barn og unge grunnleggende
ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med
mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier Sanner.

Samfunnsfag får også et spesielt ansvar for digitale ferdigheter.

Norsk, matte og naturfag

I norsk skal mer utforskende metoder sikre forståelse og progresjon på barnetrinnet. På videregående legges det mer vekt på akademisk skriving.

Naturfag skal bli et mer utforskende og praktisk fag, og faget får en tydelig
teknologidel. Programmering kommer inn i flere fag.

I matematikk skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter og kroppsøvingsfaget får mer fokus på aktivitetsglede og helse.

Mat og helse skal også bli mer praktisk orientert, og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land.

ØKONOMI. Personlig økonomi skal ligge under samfunnsfag og det Kunnskapsdepartementet har valgt å kalle identitet og livsmestring. Foto: Brun, Thomas

Dette er endringene innenfor noen av fagene:

  • Norsk: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving.
  • Matematikk: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.
  • KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk): Faget skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast.
  • Samfunnskunnskap: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap. Faget blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom mer vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring.
  • Kroppsøving: Faget skal legge mer vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder