FAGLIG PÅFYLL: På kreftkonferansen ASCO i Chicago får kreftlege Odd Terje Brustugun høre om det nyeste innen lungekreftbehandling.
FAGLIG PÅFYLL: På kreftkonferansen ASCO i Chicago får kreftlege Odd Terje Brustugun høre om det nyeste innen lungekreftbehandling. Foto: Lech Klaudia

Ny studie på lungekreft: Kan gå fra dødelig til kronisk sykdom

INNENRIKS

CHICAGO (VG) Ny genbehandling og immunterapi kan gjøre at diagnosen lungekreft kan gå fra å være dødelig til å bli en kronisk sykdom man kan leve med, tror norsk kreftspesialist.

Publisert:

En ny studie som ble lagt frem på verdens største kreftkonferanse i Chicago, ASCO 2018, viser at en enkel blodprøve og kartlegging av en pasients gener kan avdekke rundt halvparten av alle lungekreftpasienter på et tidlig stadium.

Dataene som ble presentert omfattet 127 pasienter med lungekreft.

– Studien viser at det er mulig å oppdage lungekreft tidligere enn vi klarer i dag, og at dette kan gjennomføres med metoder som ikke er veldig dyre, sier leder i Norsk lungekreftgruppe og kreftlege Odd Terje Brustugun til VG.

Han legger til at studien er liten, og at det foreløpig må gjøres mer
forskning før denne metoden kan tas i bruk i praksis.

Dette er bare en av mange studier på lungekreft som ble presentert på ASCO i år.

Persontilpasset behandling kan ha stor betydning

VG har tidligere skrevet om persontilpasset medisin – som er spådd å kunne bli fremtidens kreftmedisin. Behandlingsmetoden, også kalt presisjonsmedisin, baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient.

Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling.

Behandlingsmetoden kan få stor betydning for lungekreftpasienter som har spesifikke genforandringer i svulsten, forteller Brustugun.

– Lungekreft er i ferd med å bli en kronisk sykdom, takket være immunterapi og persontilpasset behandling. Vi er på god vei, men det trengs fremdeles forskning.

Fremtidens behandling

Rundt 3000 personer i landet får diagnosen lungekreft hvert år. Hver fjerde time dør en pasient av lungekreft i Norge. Åtte av ti tilfeller skyldes tobakk. De fleste som får lungekreft i dag, får diagnosen på et tidspunkt hvor sykdommen ikke lenger kan kureres. Det er denne kreftformen som tar flest liv i Norge.

Prognosene har tradisjonelt vært dårlige. De færreste lever mer enn fem år. Dette er nå i ferd med å snu.

Fremtidens lungekreftbehandling kan se slik ut:

  • Screening av pasienter i risikogruppen, for eksempel røykere.
  • Hyppigere bruk av gentester og blodprøver som kan oppdage kreft.
  • Bedre behandling for spesielle genmutasjoner (undergrupper) av lungekreft, slik som EGFR-mutasjon og ALK-mutasjon.
  • Immunterapi til større pasientgrupper.
  • Flere legemidler å variere med: Fordi det kommer stadig nye preparater kan pasienter få behandling, selv når de er blitt immune mot en medisin.

VG har tidligere skrevet om Kari Grønås (53), som ble behandlet med genmedisin for lungekreft. Fra å få veldig dårlig prognoser i 2012 lever hun i dag med en kronisk sykdom.

– Jeg visste at prognosene for min krefttype var dårlige, derfor var gleden stor da jeg fikk tilbud om å være med på en klinisk studie. Det kan virke skummelt å være med på en studie med medisiner som ikke er godkjent, men man får fantastisk oppfølging, har Grønås tidligere sagt til VG.

Hun lever fremdeles godt med sin kreftdiagnose, som i dag er kronisk.

Leste du? Bjørg Dalen reddet livet med privat kreftbehandling

Ny forskning kan redde liv

Brustugun forteller at mye har endret seg siden 2016, da immunterapi mot lungekreft først ble godkjent i Norge. I dag gis immunterapi til visse undergrupper, men nye studier viser at flere kan ha nytte av behandlingen.

Ifølge en studie som ble lagt frem i april i år, har en større andel pasienter bedre effekt av en kombinasjon av cellegift og immunterapi enn av cellegift alene.

Det samme bekrefter en studie som ble lagt frem på ASCO, valgt ut blant 5800 studier som en av fire som vil få stor innvirkning på pasientbehandling. Studien viser at immunterapi var minst like effektivt som cellegift alene for størstedelen av pasientene med den vanligste formen for lungekreft, såkalt «ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med PD L1-uttrykk på én prosent eller mer».

PD L1 er et protein som finnes på svulstcellene og har betydning for immunsystemets respons mot kreftceller. Ved kreftsykdom fungerer ikke alltid denne responsen. Immunterapi brukes til å stimulere pasientens immunsystem, for på den måten å bekjempe kreften.

Egentlig er det svulster med høyt PD L1-uttrykk som responderer best på immunterapi, men denne studien viser at også de nærmest uten PD L1 har effekt av behandlingen.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

– For noen blir sykdommen kronisk

De nye immunterapi-studiene viser at en betydelig undergruppe kan ha svært god effekt – og leve opptil flere år ekstra. Behandlingen kan være aktuell for så mange som rundt 70 prosent av alle lungekreftpasienter, og har klart mindre bivirkninger.

– Dermed har vi gått fra en raskt dødelig sykdom, til en stor pasientgruppe som nå kan leve i mange år med sykdommen sin. For noen blir sykdommen kronisk, sier Brustugun.

– Kombinasjonsbehandlingen vil nok bli godkjent i Norge tidligst i februar 2019. Generelt tar det lang tid før nye behandlingsmetoder og medikamenter får godkjenning i Norge.

Overlege ved St. Olavs hospital, Bjørn Henning Grønberg, forteller at studier fremover vil avklare hvordan immunterapi skal brukes til den enkelte
pasient, men at det nå er godt dokumentert at dette er en viktig del av
behandlingstilbudet.

– Det har vært en positiv utvikling. For noen år siden var lungekreft en kreftform som svært få kunne regne med å overleve.

– Det har skjedd enormt på dette feltet de siste ti-femten årene. I dag får flere pasienter et behandlingstilbud, som gjør at mange lever lenger. Mange flere er i live etter fem år enn noen gang før.

Her kan du lese mer om