STORBYGG: Politiets Nasjonale Beredskapssenter er under bygging og skal åpnes neste høst. Foto: Politiets Nasjonale Beredskapssenter

Bedrageridømt fikset oppdrag på politiets beredskapssenter

Mannen er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet resten av livet. Likevel fikk selskapet han styrte, jobbe på politiets nye beredskapssenter utenfor Oslo.

VG kan i dag vise hvordan 11 arbeidere i Fagarbeideren AS har bidratt i arbeidet med å bygge Justis-Norges nye prestisjebygg - Politiets Nasjonale Beredskapssenter. Senteret skal ligge på på Taraldrud i Ski kommune, sørøst for Oslo, og statsministeren la ned grunnsteinen.

Prislapp for hele prosjektet er 2,5 milliarder kroner for 34.000 kvadratmeter.

Fagarbeideren fikk ansvaret for en snekkerjobb i noen uker på ettersommeren.

Mannen, som ifølge VGs opplysninger fungerer som leder i Fagarbeideren, ble i 2002 og 2013 dømt til henholdsvis 2 1/2 år og to år og ti måneders fengsel for arbeidslivsbedrageri. Han har en rekke konkurssaker bak seg.

Han ble i 2013 fradømt retten til å drive næringsvirksomhet for alltid, «herunder retten til å være daglig leder eller inneha andre ledende stillinger eller til å være medlem i noe styre som driver næringsvirksomhet», heter det i dommen fra Frostating lagmannsrett.

les også

Skudd fra nytt beredskapssenter vil høres i skolegård

TOPPER KASTET GLANS: Statsminister Erna Solberg med daværende justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara og Paul Torgersen, prosjektsjef for beredskapssenteret, da grunnsteinen ble lagt ned i 2018. Foto: Justisdepartementet

Videre står det:

«NN» har lagt for dagen en åpenbar manglende evne og vilje til å drive næringsvirksomhet på lovlig måte og innenfor de rammer og spilleregler som gjelder for og mellom næringsdrivende. Han har tilsynelatende uten skrupler også benyttet andre ansatte til å begå lovbrudd».

I 2016 byttet han navn og i desember 2018 begynte han å jobbe i Fagarbeideren. Formelt står han ikke oppført som del av ledelsen, men daglig leder og eier i Fagarbeideren AS, Jan Ove Sævareid, sier til VG at det er han som fungerer som leder i selskapet.

Her kan du lese mannens rulleblad:

TOPPER KASTET GLANS II: Justisminister Sylvi Listhaug og daværende politimester Hans Sverre Sjøvold tok første spadetak på beredskapssenteret på Taraldrud i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Får meg til å fryse på ryggen

I Brønnøysundregisteret står Sævareid som daglig leder og eier av selskapet.

les også

Departementer tildelte millionkontrakt uten konkurranse

Sævareid får sjokk når VG forteller at mannen ifølge det sentrale folkeregisteret har byttet navn - og er dømt flere ganger for bedrageri, under sitt forrige navn.

– Det får meg til å fryse på ryggen. Jeg har ikke kjennskap til noen kriminell bakgrunn.

Ifølge Sævareid er det denne mannen som har skaffet jobber og styrer selskapet.

– Ja, det ser ut som om han har holdt oss for narr, sier Sævareid.

– Burde du ikke gjort mer for å forsikre deg om at han var til å stole på: Du er både eier og står som daglig leder?

– Det er mulig at jeg har vært naiv, men jeg fant ikke noe mistenkelig. Og siden han hadde skiftet navn, fant jeg ikke noe om hans tidligere kriminelle fortid. Selskapet har fått store økonomiske problemer, som har ført til mangelfulle lønnsutbetalinger til de ansatte, knyttet til mange av prosjektene de har vært involvert i, sier Sævareid.

les også

Solberg om nytt beredskapssenter: – En grunnstein for norsk trygghet

ÅPNES NESTE ÅR: Hovedbyggene ved beredskapssenteret troner i landskapet. Bygget skal etter planen åpnes neste høst. Foto: Politiets Nasjonale Beredskapssenter

VG har vært i telefonkontakt med mannen, som avviser å ha noen ledende posisjon i selskapet.

– Jeg sitter på salgssiden i Fagarbeideren AS og er ikke en del av ledelsen. Jeg er ansatt.

VG sitter på dokumenter som viser at han stod som kontaktperson i kontakten med Skanska og at han har signert arbeidskontrakt med ansatte Fagarbeideren leide inn. Ifølge flere ansatte VG har snakket med, er det denne mannen som drifter selskapet.

Mannen avviser at han er leder i Fagarbeideren.

– Jeg har ingen lederrolle i det selskapet.

– Du er tidligere dømt og er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet på livstid?

– Jeg driver ikke næringsvirksomhet.

Når VG spør ham hvorfor han har byttet navn, legger han på.

Fakturerte for 478.444 kroner

Hovedentreprenør på prosjektet, som eies av Justisdepartementet, er Skanska.

De leide inn arbeidere fra Fagarbeideren AS til en mindre jobb på ettersommeren i år. En regning viser at Fagarbeideren fakturerte for 478.444 kroner for arbeid ved politiets beredskapssenter.

En av de ansatte forteller til VG at de jobbet på bygget over noen uker på ettersommeren i år.

– Vi jobbet med vegger, gipsplater, snekring og oppsetting av vinkler som veggene skulle festes til, sier han.

Det er organisasjonen Fair Play Bygg, Oslo og omegn, som har varslet om saken, sammen med Hope for Justice Norge – som jobber for å hjelpe ofre for menneskehandel. Fair Play er en organisasjon dannet av arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, som har gått sammen for å rydde opp i bygge- og anleggsbransjen.

– Har fått lønn

Leder Lars Mamen i Fair Play Bygg, Oslo og omegn, har jobbet med saken.

– Vår oversikt viser at det har vært minst 11 arbeidere i Fagarbeideren AS som ble innleid til Skanska og som jobbet ved Politiets nye beredskapssenter. Så langt har vi ikke funnet feil i lønnsutbetalingene for de som har jobbet der: De melder at de opplevde at man var ekstra varsom med rutinene når det gjaldt dette prestisjeprosjektet, sier Mamen.

Han sier det er utrolig at seriøse selskaper ikke har stanset Fagarbeideren.

Startbank, nettstedet som byggjebransjen bruker for å sjekke om bedriftene er seriøse, kommer det frem at det bare er tegnet yrkesskadeforsikring for to Fagarbeideren-ansatte. Med andre ord har folk arbeidet på ulike offentlige byggeoppdrag uten forsikring, sier han.

– Skanska satte selskapet på OBS-liste

Kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr i Skanska bekrefter at de hadde leid inn 11 medarbeidere fra Fagarbeideren AS en kortere periode tidlig i høst.

– Det var behov for ekstra tømrere en kortere periode og Fagarbeideren AS kunne stille med folk. Vi fulgte det etablerte regimet på prosjektet for bruk av bemanningsbyråer og selskapet ble gjenstand for grundig kontroll allerede i august.

– Var det den mannen VG her omtaler som en leder i selskapet som tok kontakt med dere og fikk kontrakt?

– Initielt var det han som tok kontakt nede i organisasjonen, for å høre om Fagarbeideren kunne få jobb.

Lågøyr sier at kontroll hos Skatteetaten viste at de ikke hadde utestående skatt eller avgift.

– Vi satte dem likevel på OBS-liste for ytterligere oppfølging og kontroll av lønn og yrkesskadeforsikring, sier Lågøyr.

Han sier at de oppdaget et avvik knyttet til såkalt allmenngjort lønn.

– Vi påla Fagarbeideren å utbetale dette. Etterfølgende kontroller har vist at det har skjedd. Vår totale vurdering av selskapet var da likevel slik at vi bestemte oss for å avslutte all bruk av Fagarbeideren.

– Ikke register over konkursryttere

Fair Play fant i sine undersøkelser at selskapet bare hadde forsikret to av de ansatte.

– Burde ikke det fått alarmen til å gå?

– Det var flere som var forsikret da vi sjekket i august, men vi ba selskapet bringe dette i orden, slik at alle ble forsikret. Og det er på plass nå. Men det er også grunn til å minne om at Skatteetaten har gjort det vanskeligere for oss å kontrollere at arbeidstakere hos leverandører i det hele tatt får utbetalt lønn. Dette burde politikerne gripe fatt i.

– Og navneskiftet fanget dere ikke opp?

– Nei, det finnes ikke et register med oversikt over konkursryttere som bytter navn etter at de har gått konkurs. Dagens regelverk gjør det vanskelig å spore konkursryttere generelt sett. Han har heller ingen registrerte roller i Brønnøysundregisteret, sier Lågøyr.

Justisdepartementet opplyser at justisministeren ikke ønsker å kommentere saken, men viser til svaret fra Skanska.

– Dette svineriet må vi få en slutt på

Ap-talsperson Arild Grande reagerer kraftig.

– Dette svineriet må vi få en slutt på, sier han.

– Allerede i desember 2017 fikk vi presset gjennom dette vedtaket i Stortinget, og ennå har ikke regjeringen levert: 

– «Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om lovbrudd som er relevant for næringsvirksomheten som bør gjøres offentlig tilgjengelig», sier Grande.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder