SPØR: Åpenheten etter forfatter Ari Behns bortgang, som ble kjent første juledag, har satt selvmord på dagsorden. Foto: Lise Åserud

Slik snakker du med en som går med selvmordstanker

Ingen får selvmordstanker av å bli spurt om de har det. Spørsmålet kan være forskjell på liv og død, sier fagfolk.

– Man kan sjelden se på mennesker at de sliter med selvmordstanker. Hvis du lurer på om noen du kjenner sliter med slike tanker så spør om hva vedkommende sliter med, hva som har skjedd og om de har tanker om å avslutte livet. Ingen får selvmordstanker av å bli spurt om de har det.

Det skriver kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i organisasjonen Mental Helse til VG.

Å spørre så direkte er uvant for de fleste.

– De aller fleste vil svare ærlig på slike spørsmål, og føle det som en lettelse å kunne sette ord på de vanskelige tingene.

Selvmord på dagsorden

Familien til Ari Behn har helt siden forfatteren ble funnet død første juledag, vært åpne om at det var et selvmord.

Hans eldstedatter, Maud Angelicas tale under bisettelsen av faren fredag, der hun åpent og sorgfullt snakket om farens psykiske sykdom og konsekvensene av hans valg, har satt temaet ytterligere på dagsorden.

Organisasjoner og foreninger som driver hjelpetelefoner melder om voldsom pågang fra mennesker i krise.

VG har spurt eksperter som jobber med temaet om hva som er riktig å gjøre om vi tror noen vi kjenner sliter. Lenger ned i denne artikkelen finner du også råd for hvordan du skal forholde deg til etterlatte etter selvmord.

– Bry deg og ta det på alvor, ikke avfei eller bagatelliser tankene og følelsene som noe forbigående. Prøv å motivere dem til å søke hjelp. Det er viktig at den som sliter får noen å snakke med som har kompetanse på området. Det kan være fastlege, helsesykepleier, andre offentlige hjelpetilbud, samt hjelpetelefoner, skriver Kristin Bergersen i Mental Helse.

– Er det brått og veldig akutt, kontakt legevakt.

RÅD TIL DEG SOM HAR DET VANSKELIG: - Snakk om det. Folk tåler ofte mer enn man tror. Ha tillit til at de ønsker å hjelpe og å være til stede. Det finnes god hjelp, oppfordrer kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse. Foto: Mental Helse

– Forskjell på liv og død

Professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum leder Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Han har arbeidet med selvmord i over 30 år.

– Mange som er i en krise vet ikke hvor de skal henvende seg eller de er så slått ut at de ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Da er det viktig at de som er i nærheten tar et initiativ og snakker med vedkommende. Hvis det kreves, må vi ta en aktiv styring, sier Mehlum.

Initiativet kan bety forskjellen på liv og død, mener psykiateren.

VÆR AKTIV OG SPØRRENDE: Psykiater Lars Mehlum leder Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging. Han understreker at det finnes grenser for hvor langt man som privatperson kan gå overfor et annet menneske i en sårbar situasjon. - Jeg mener ikke at vanlige mennesker skal opptre som 911-helter, men med en aktiv og spørrende holdning er mye vunnet, sier han. Foto: Line Møller, VG

– Det er ikke farlig å spørre noen om hvordan de føler seg. Det dreier seg om psykisk førstehjelp. Dersom man oppfatter den andre personen som i selvmordsfare er det i neste omgang viktig å oppsøke legevakt eller annen akuttmedisinsk tjeneste, sier han.

les også

Selvmordsforsker kritisk til mediedekningen av Ari Behns død

Skal ofte lite til

Psykiateren sier selvmordstanker kan følge av depresjon eller at en hendelse i livet har skapt psykisk smerte og håpløshetsfølelse.

– Noe av det vi viktigste vi lærer bort til helsepersonell er å angripe denne håpløshetsfølelsen. Det er tanken på at uansett hva vedkommende gjør, så blir det ikke bedre og at det dermed er bedre å dø, som er farlig.

Han sier det normalt skal lite til før håpet kommer tilbake. Det kan være nok at en fagperson sier «Så godt du kom til meg med dette i stedet for å gå alene med det. Det er vår jobb å hjelpe, og nå tar vi en ting av gangen».

– Mange opplever at troen på at det vil bli bedre kommer tilbake når de oppfatter at det er mennesker til stede som kan hjelpe dem å begynne å finne løsninger på problemene.

Opptre besluttsomt

– Hvis vi møter en avvisende holdning fra den vi vil hjelpe, hva gjør vi da?

– Ingen situasjon er lik og vi trenger å være fleksible. Men noen ganger kommer vi bare til målet ved å opptre fast og bestemt. Du kan for eksempel si at du ser vedkommende har det vanskelig, og at du nå vil be ham eller henne å stole på deg og at du nå vil overta styringen i situasjonen. Spør om dette er ok, sier Mehlum.

Førstelektor og forsker ved OsloMet, May Vathne. Foto: OsloMet

Overlevende: Spørsmål er lindrende

Førstelektor og forsker ved OsloMet, May Vathne, har intervjuet ti mennesker som overlevde selvmordsforsøk. 

- Det entydige svaret er at det er godt å få direkte spørsmål, at noen tør å involvere seg og ikke går rundt grøten. For den som er i krisen kan det være lindrende i seg selv, sier hun. 

Vathne sier at den som spør, kan være redd for svaret.

- Du kan få svar som gjør at det tar den tiden det krever, sier hun.

les også

Else Kåss Furuseth: Takker Maud Angelica for rausheten

GREIT Å VÆRE USIKKER: - Erfaringen er at det nesten aldri oppleves negativt at man tar kontakt med etterlatte etter selvmord.  Det er helt greit å føle seg usikker og føle seg hjelpeløs. Viktigst er å vise at man bryr seg og er der for støtte, spesielt etter begravelsen, er noen av rådene generalsekratær Terese Grøm i Landsforeningen for etterlatte etter selvmord - LEVE gir. Foto: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE

Ta vare på de etterlatte

Generalsekretær Terese Grøm i den frivillige organisasjonen for etterlatte etter selvmord sier de vet at det rundt om i landet er flere som har mistet noen ved selvmord i julen og at disse nå må følges opp.

– Vi vet det nå er mange etterlatte og berørte over hele landet som preges dypt av den siste tidens medietrykk og gårsdagens bisettelse. Situasjonen deres har i stor grad forsvunnet i mediedekningen, inntil i går, etter Maud Angelicas tale og talen til Aris bror, skriver hun.

Noen av disse opplever stor stillhet nå, ifølge Grøm.

– Vi ber hjelpeapparat og kriseteam om å følge opp de etterlatte, og ikke bare legger igjen et telefonnummer som de etterlatte kan ringe. Den telefonen orker de ofte ikke å ta, selv om de i høyeste grad trenger hjelp. De trenger noen som følger dem opp.

Grøm skriver at etterlatte etter selvmord selv er i en risikogruppe.

Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Røde Kors kan ringes på 80033 321. Kirkens SOS: 22400040.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder