STILLER KRAV: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) fotografert da hun presenterte den reviderte langtidsplanen for høyere utdanning i fjor høst. Foto: Terje Bringedal, VG

Regjeringen: Krever kunnskap om å snakke med barn om overgrep

Nå skal studenter innen 20 helse- og sosialfag få minstekrav om hva de skal kunne. De skal vite hvordan de snakker med barn om seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Frem til nå har det vært bestemt hvilke temaer studentene skal igjennom, uten at det har vært et nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse.

Det betyr at det har vært forskjeller på hva ferdig utdannede helse- og sosialarbeidere (for eksempel barnevernpedagoger, sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter) kan når de går ut i arbeidslivet.

les også

Sliter med å identifisere mistenkte i hundrevis av overgreps-tips – Kripos fortviler

For første gang kommer det et minstekrav til hva studentene skal kunne, uavhengig av hvor de har studert, ifølge minister for høyere utdanning, Iselin Nybø (V).

les også

Slik samarbeider du med eksen for barnas skyld

Pluss content

Viktig å kunne oppdage

– Hvorfor vektlegges det at studentene skal lære seg å snakke med barn om seksuelle overgrep og omsorgssvikt?

– Den åpenbare grunnen er at vi ikke ønsker at barn skal bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Da må de som møter barn i hverdagen ha en kompetanse om hvordan de skal oppdage ting. I tillegg er det en viktig grunn at du vet hvordan du skal samtale med barna. Du skal også vite hva du gjør videre med en slik sak, og hvilke andre aktører du må samarbeide med, svarer Nybø.

Hovedgrepet er å styrke utdanningene og gjøre de mer virkelighetsnære.

Kunnskapsdepartementet har gått inn med penger til Universitetet i Sørøst Norge (USN) for å lage et undervisningsopplegg. Da kan politistudenter, lærerstudenter, sykepleierstudenter og barnehagelærerstudenter sitte sammen og diskutere caser om hva barn ikke skal utsettes for.

– Må holde trykket oppe

– Når de blir introdusert for dette allerede i studiet, håper vi det gir dem et bedre utgangspunkt når de kommer ut i yrket. For de kommer til å møte unger og ungdommer som har hatt slike opplevelser, sier Iselin Nybø.

– Har studieinstitusjonene den kompetansen som trengs for å gi studentene dette påfyllet?

– Vi har fortsatt en vei å gå. Det er bakgrunnen for at vi bruker penger på dette, og at kunnskap om dette skal inn i alle helse- og sosialfagene. Studentene skal lære om dette. Men dette kan vi alltid bli bedre på, og vi må holde trykket oppe.

Gir trygghet

– Hvordan være trygg på at studenter som har gått igjennom disse utdanningene mestrer samtaler med barn om vanskelige temaer?

– Mange vil ikke vite hvordan de vil håndtere dette før de står der i situasjonen. Hver situasjon vil være ulik fra den forrige. I utdanningen kan vi gi dem en trygghet om hvordan dette skal håndteres. Jeg opplever at studentene mener at dette er en kompetanse de må ha. Men det kommer jo ikke til å bli lett når du først er i en situasjon der et barn sitter foran deg, sier Nybø til VG.

Hun innrømmer at variasjonene mellom studiestedene «har nok vært litt store».

– Nå skal vi samordne og sørge for at alle kan det de skal kunne når de er ferdig med studiene. Vi snakker om totalt 20 ulike utdanninger, der for eksempel sykepleierutdanningen er blant de største utdanningene.

En fellesnevner er at utdanningene fører frem til yrkesgrupper som innbyggere møter på en eller flere ganger i livet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder