REAGERER: – Om du er 80 år er du ikke mindre verdt som menneske, sier leder av Eldrerådet i Bergen, Inger Johanne Knudsen. Foto: Jørgen Braastad

Eldreråd om selvmordtall: – Det er en uverdig situasjon

Eldrerådet i Bergen ville ha manglende obduksjon av eldre inn på handlingsplanen, men kommunen sa nei. – Det er greit for alle å tenke at vedkommende døde en naturlig død, heller enn å etterforske om det var selvmord, sier saksbehandler.

I perioden 2015 til 2017 tok 319 personer over 65 år livet sitt, viser tall fra Dødsårsaksregisteret. 101 av disse ble ikke obdusert, skrev VG lørdag.

Samtidig er det store forskjeller fra fylke til fylke på hvor mange eldre som obduseres ved mistanke om selvmord.

Det får leder av Eldrerådet i Bergen, Inger Johanne Knudsen, til å reagere:

– Jeg tenker at tallene er svært, svært uheldig. Det er en uverdig situasjon, hvor de eldre blir satt på sidelinjen. Alle har samme rett til obduksjon. Det bør ikke være aldersforskjell på det. Om du er 80 år er du ikke mindre verdt som menneske, sier Knudsen.

Mørketall

Da Bergen kommune høsten 2018 utarbeidet en ny Handlingsplan for selvmordsforebygging ba Eldrerådet om at praksisen rundt obduksjon av eldre ble evaluert, med sikte på å få så korrekte selvmordstall som mulig.

– På grunn av mørketallene vet vi ikke hvor mange eldre som begår selvmord. Hvordan skal samfunnet gjøre seg opp en mening hvis ikke man går i dybden på disse tingene? spør Knudsen.

Saksbehandler i Bergen kommune, Audun Pedersen, sier det ikke ligger til kommunen å bestemme hvor mange eldre som skal obduseres.

– Vi bestemte oss for å ikke la det inngå som et av tiltakene som ble foreslått i planen, fordi vi tenkte at bystyret i Bergen ville ha lite innflytelse på antallet obduksjoner, sier saksbehandler i Bergen Kommune, Audun Pedersen, til VG.

Pedersen sier til VG at de fleste innspillene tilknyttet den nye handlingsplanen handlet om unge mennesker.

– Generelt når det gjelder selvmord og selvmordsforebygging er det mye større engasjement knyttet til unge. De taper flere år av livet, så det blir ofte sett på som en større tragedie, sier han.

– Greit for alle

Han opplever at selvmord fortsatt er et skam- og tabubelagt tema, og hevder at mange leger er forsiktig med å sette selvmord som dødsårsak, spesielt når det gjelder eldre.

SELVMORD: Lørdag fortalte VG historien om Bjørn Gustav Brenna som tok sitt eget liv da han var 77 år gammel. Foto: Janne Moller-Hansen

– Det kan være mange pårørende som vil reagere sterkt på selvmord som dødsårsak, dersom de tenker at den ikke er riktig. Hjertesvikt kan være en mulig forklaring, eller andre diagnoser. Det er greit for alle å tenke at vedkommende døde en naturlig død, heller enn å etterforske om det var selvmord, sier han, og legger til:

– Med en 20-åring er det mer åpenbart. Yngre har sjeldnere så mange alternative diagnoser, og blir mye oftere obdusert. Da er det vanskeligere å finne alternativ til selvmord, diagnosen er mindre til å unngå, sier Pedersen.

«Sovner stille inn»

Leder for faggruppe obduksjon i Den norske patologforening, Cecilie Alfsen, mener det er sammensatte årsaker til at ikke alle selvmord registreres som nettopp det i dødsattesten.

– Det er vanskelig å fylle ut en dødsattest, og jo flere diagnoser jo vanskeligere er det, sier Alfsen.

Ifølge Alfsen er Patologforeningen oppmerksomme på utfordringer knyttet til dødsattestene.

– Når det gjelder selvmord kan slike også være vanskelige å avdekke, særlig hvis det gjøres med medikamenter, som de eldre ofte har mange av. Da er det lett å anta at dødsfallet i stedet skyldes hjertesykdom eller infeksjon, sier hun.

– Obduksjon med blodprøver er det eneste som kan avdekke dødsårsaken hos denne gruppen og det gjøres jo nærmest ikke lenger hos gamle som «sovner stille inn».

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. SUJOs målsetting er å styrke den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder