FÅR SPØRSMÅL: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) Foto: Jørgen Braastad

Kontrollkomiteen krever nye svar: Trekker inn justisministeren

Stortingets kontrollkomité sender seks nye spørsmål om Nav-saken til arbeidsminister Anniken Hauglie (H). De sender også fire spørsmål til justisministeren.

– Ut fra de opplysningene departementet hadde fått fra Nav burde definitivt enten arbeidsdepartementet eller justisdepartementets lovavdeling gjort en selvstendig vurdering tidligere, sier Freddy André Øvstegård (SV) til VG.

SV, som foreslo utkast til ni av de elleve nye spørsmål komiteen nå sender inn, mener det er sentralt å få vite hvilke egne vurderinger departementet har gjort av informasjonen de har fått fra Nav underveis i Nav-skandalen.

Det har ikke blitt sendt noen spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr (Frp) fra kontrollkomiteen tidligere. Justisministeren også spørsmål om hvorfor soningsinnkallelser ikke ble stoppet før 18. september 2019.

– Det er viktig at vi får høre når justisdepartementet ble informert om denne feiltolkningen, kanskje spesielt i og med at man satt folk i fengsel ganske lenge etter at arbeidsdepartementet var klare over feiltolkningen. Så det er viktig å få også justisministerens ansvarsområde belyst. Denne saken handler om mye mer enn Nav, sier Eva Kristin Hansen, som sitter i komiteen for Ap.

les også

Flere kan være dobbelt rammet av NAV-skandalen – mister også forsikringen

– Mangler svar

Øvstegård sier det har kommet gode redegjørelser på hva Nav har sendt når til departementet, og hva departementet har bedt nav om å gjøre

– Men de har hittil ikke sagt et eneste sted hvilke vurderinger departementet gjorde av de opplysningene de fikk. Hittil virker det som om her har Hauglie lent seg tilbake, stolt på at Nav vurderer dette riktig, og på den måten ikke slått alarm når det burde blitt gjort.

les også

NAV-skandalen: Skal gå gjennom 49 nye dommer

Komiteen sender også inn et spørsmål til Sivilombudsmannen.

Kontrollkomiteens gransking av Nav-skandalen foregår parallelt med et granskingen til et eget utvalg som regjeringen har satt ned.

Etter å ha sendt inn spørsmål til Hauglie, blir neste steg i prosessen å kalle inn Anniken Hauglie til høring. Eva Kristin Hansen (Ap) i komiteen har tidligere sagt at hun regner med at det vil skje «så snart som praktisk mulig», etter svar på noen spørsmål, og at hun regner med at det blir før jul.

les også

Reagerer på NAV-fengslingen av James (41): – Helt absurd

Spørsmålene til justisministeren

Dette er spørsmålene kontroll- og konstitusjonskomiteen har sendt til justisminister Jøran Kallmyr (Frp):

1) Når ble Justis- og beredskapsdepartementet første gang orientert av Arbeids- og sosialdepartementet om at det kunne være feil lovforståelse i forhold til EØS-retten?

2) Hva mener Justis- og beredskapsdepartementet kunne vært gjort annerledes for å unngå at dette skjedde?

3) Har Justis- og beredskapsdepartementet ved lovavdelingen på noe tidspunkt vurdert endringer i lovverket som følge av EØS-forordningen?

4) Hvorfor ble ikke soningsinnkallingene og etterlysningene knyttet til disse sakene stoppet med en gang Nav sendte brev om dette til politiet 18. september 2019?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også spurt Sivilombudsmannen om de i perioden 2012 til 2019 har behandlet klager i tilknytning til dette sakskomplekset.

De nye spørsmålene til Hauglie

Disse er de seks nye spørsmålene kontrollkomiteen har til Hauglie etter torsdagens møte.

1) Solberg-regjeringen trakk stortingsmelding 46 (2012–2013) «Flere i arbeid» den. 29. november 2013. Hva skjedde da med det igangsatte arbeidet med gjennomgang av omfangsbestemmelsene i folketrygdloven, og hadde departementet en dialog med Nav om dette?

2) Komiteen ber om en datert oversikt over hvilke relevante kjennelser fra 2017 og fram til mars 2018 hvor Trygderetten ga Nav medhold og hvilke kjennelser som avviste Navs avslagsvedtak på grunn av manglende eller feilaktig vurdering.

3) Kan denne feilaktige forståelsen av regelverket gå lenger tilbake enn 2012, og hva gjør statsråden for å finne ut av det?

4) I brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet til Nav 24. januar 2019 ber departementet Nav selv vurdere om forståelsen er i tråd med forordningen, og ber etaten vurdere og gjøre rede for konsekvenser av å eventuelt legge om praksis. Hvorfor ba departementet Nav selv gjøre denne vurderingen, og ble det gjort andre vurderinger i for eksempel Arbeids- og sosialdepartementet eller Justisdepartementets lovavdeling?

5) Statsråden sa i sin redegjørelse til Stortinget tirsdag 5. november 2019 at departementet før sommeren 2019 kun hadde kontakt med Nav rundt problemstillingen om korte opphold, men at det først høsten 2019 ble klart at saken også omfattet opphold med lengre varighet. Hva var Arbeids- og sosialdepartementets reaksjon da Nav allerede i desember 2018 tok opp at det var usikkerhet rundt tolkningen av artikkel 21 generelt, og gjorde ikke departementet noen mer selvstendige vurderinger av saken utover å be Nav selv vurdere egen praksis på området?

6) Det vises til spørsmål i Stortingets spørretime onsdag 13. november 2019 fra representant Rigmor Aasrud. komiteen ber om svar på om statsråden før de datoer som hittil har vært omtalt, har mottatt henvendelser om praksis vedrørende dagpengemottakeres utenlandsopphold har vært i strid med EØS-regelverket.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder