Scheel-utvalget: Skattesjokk for boligeiere

Her er forslagene - følg TV-sending fra klokken 10

Blant de omfattende skatteendringene Scheel-utvalget legger frem i dag, er en massiv økning av beskatningen av boliger.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Tirsdag legger Scheel-utvalget, ledet av administrerende direktør Hans Henrik Scheel i Statistisk sentralbyrå, fram sine anbefalinger om endringer i det norske skattesystemet.

VG får opplyst av informerte kilder at rentefradraget endres fra 27 til 20 prosent. Dette er en direkte følge av at utvalget foreslår å senke skatten på bedriftenes overskudd – selskapskatten fra 27 til 20 prosent. Denne skattesatsen blir dermed også lik på alminnelig inntekt og kapitalskatten.

Gigantiske lettelser

Dette vil gi gigantiske skattelettelser på oppimot 80 milliarder kroner. Begrunnelsen er at våre naboland har redusert selskapsskatten de siste årene. Men det som gis i lettelser på arbeidsinntekter og til næringslivet, utlignes i all hovedsak av betydelige økninger i bolig- og eiendomsbeskatningen.

Selve hovedgrepet er å vri beskatningen vekk fra arbeid og bedrifter – og over til eiendom og forbruk.

– Hovedgrepet basert på lekkasjene synes både fornuftig og egentlig forventet. Man foreslår å flytte store deler av skattebyrden fra lønns- og selskapsinntekt og over til eiendom. Dette er et grep som blir tatt godt i mot blant de aller fleste økonomer. Eiendom er i dag skattefavorisert og det er objekt som er lett å beskatte fordi den ikke kan flyttes, sier Tom Staavi, økonomikommentator i VG.

- Faller trolig ikke i god jord

Han mener det er oppsiktsvekkende hvis det viser seg at Scheel-utvalget ønsker å skattlegge bolig hardere gjennom å bevare og styrke formuesskatten.

– I lys av de siste måneders debatt, er det å anta at dette ikke faller i god jord hos regjeringspartnerne. Men det er slett ikke en idé som bør forkastes. Det viktigste grepet synes å være å likestille all formue. Det vil i så fall være et stort skritt i riktig retning. Dermed unngår man at skattesystemet vrir investeringer mot de mest skattegunstige objektene, noe som kan være en ulykke for økonomien, sier Staavi.

Regjeringen får altså null støtte i det økonom-tunge utvalget for sin største kamp sak – å redusere og på sikt fjerne formuesskatten. I stedet foreslås statens inntekter fra formuesskatten økt med rundt tre milliarder i forhold til det statsbudsjettet stortingsflertallet er blitt enige om.

Utvalget argumenterer aktivt for å beholde formuesskatten i Norge. Likevel står det følgende å lese i utvalgets rapport:

«Formuesskatten har i dag en svært uheldig utforming».

Men heller ikke her er begrunnelsen etter Regjeringens smak:

** Utvalget foreslår å gjeninnføre de såkalte aksjerabattene i formuesskatten. I dag skattes bankinnskudd for aksjer for 100 prosent av verdien. Nå skal disse skattes for kun 80 prosent av verdien.

** Boligen din skattes nå for 30 prosent av antatt markedsverdi. Også dette vil Scheel-utvalget skatte for 80 prosent av verdien. Det samme gjelder alle andre eiendommer.

Økonomer spår økt skatt på eiendom og bolig

** Hensikten er at all formue skal skattes likt – 80 prosent av verdien.

** Utvalget øker innslagspunktet til 2,230 millioner kroner i formue. I dag er det såkalte bunnfradraget på én million kroner (1,2 millioner i statsbudsjettet som skal vedtas for 2015).

** Fjorårets sats på formuesskatten – som var på 1 prosent – opprettholdes, hvis utvalget får det som det vil. Regjeringen er i årets budsjettforlik blitt enige om å redusere satsen til 0,85 prosent.

Nye trinn i toppskatten

Utvalget sier rett ut at den dramatiske senkningen av selskapsskatten og arbeidsinntekter må utlignes av økt skatt på eiendom og forbruk.

Etter det VG får opplyst innføres det «en ny, progressiv personskatt». Det er grunn til å tro at dette dreier seg om å etablere nye trinn i toppskatten.

Vil fjerne BSU

I tillegg til en rekke andre helt nye større og mindre skattetyper.

Utvalget vurderer blant annet innføring av moms på flere finansielle tjenester som ikke har det i dag. Finansnæringen skal i det hele tatt skattes hardere, etter utvalgets mening.

De vil også fjerne Boligsparing med skattefradrag (BSU), skatteklasse 2 og skattlegging av inntekter fra utleie i egen bolig, som hybler. En lang rekke andre skattefradrag, som pendlerordningen, skal fjernes eller reduseres.

Både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker seg et nytt bredt skatteforlik. Men Frp er skeptiske.

– Jeg håper vi får til et bredt skatteforlik. For bedriftene er det sentralt. De bryr seg mindre om hvem som styrer og mest om forutsigbare rammer, sier Høyres finanspolitisk talsperson Svein Flåtten til Dagsavisen.



Kommersielt samarbeid: Rabattkoder