TRE ØNSKER: Etter at Torgeir W. Skancke våget å si høyt at han ønsket hjelp, har også andre våget - å hjelpe. Foto: Line Møller
TRE ØNSKER: Etter at Torgeir W. Skancke våget å si høyt at han ønsket hjelp, har også andre våget - å hjelpe. Foto: Line Møller

Faren til dødssyke Mikkel (14): - Gå dørstokkmila

INNENRIKS

Torgeir W. Skancke våget noe altfor få pårørende til alvorlig syke gjør: Han ba om hjelp. Responsen var overveldende.

Publisert: Oppdatert: 26.11.13 20:30

«Det er veldig lett å like ting på Facebook. Men vi er ikke lenger vant til å banke på døra til hverandre,» sa Torgeir W. Skancke i VG Helg 9. november.

Da fortalte han og familien om hvordan det var å leve med en alvorlig syk sønn og bror - hjerneskadde Mikkel (14).

VGTV: Den siste klemmen

Etter den overveldende responsen på historien i VG Helg, våget Torgeir for en uke siden å si hva han ønsker: «etter at dokumentaren om Mikkel og oss sto på trykk i VG Helg, har vi mottatt mange støttende ord, omtanke og «liker». Noen har spurt om det er noe de kan hjelpe oss med. Det varmer veldig,» skrev han på Facebook.

HAR DU FÅTT ELLER GITT HJELP I FORBINDELSE MED ALVORLIG SYKDOM?DEL DIN HISTORIE HER.

Tre ønsker

Deretter listet han opp tre ønsker: noen som tar seg tid til å bli kjent med sønnen Mikkel, at noen stakk innom på besøk, og hjelp til praktiske ting.

«Puh, dette satt langt inne!», avslutter han. Responsen lot ikke vente på seg.

- Kameraten min Steinar kom og monterte takstige, og etterpå var han innom og murte på pipen. Det varmet veldig, og vi fikk en fin prat på taket, sier en takknemlig Torgeir og fortsetter:

- En annen kom og og trillet tur med Mikkel, slik at jeg kunne dra på byen med døtrene mine. Og to andre sendte meg en sms og sa at de kommer og tar julevasken av huset i desember.

- De som tar slike initiativ skal vite at de utgjør en enorm forskjell. Når du er i en vanskelig situasjon som oss klarer du ofte ikke be om hjelp. Det behøver ikke være praktisk hjelp. Noe av det fineste du kan gjøre for folk som er i krise er å komme på besøk. Gå dørstokkmila, sier han.

Vil mestre alene

Det satt langt inne hos Torgeir å skrive at han ønsket seg hjelp.

- Å be om hjelp er liksom å si at jeg ikke mestrer livet mitt. Vi ønsker heller at andre skal se hva vi trenger, å komme med det.

Mor til Mikkel, Mette Dybvik, synes eksmannen var modig som ba om hjelp.

- Det er tøft av ham, men det er mange år til jeg våger slikt. Der er jeg nok på linje med de fleste nordmenn, selv om jeg innerst inne vil at noen skal dukke opp av seg selv og gjøre noe.

LES: Leste historien om Mikkel - starter innsamling

LES: Mikkels søstre om livet med brorens sykdom

Lenket til sofaen

I etterkant av artikkelen i VG Helg har noen våget å gjøre det.

- Jeg har fått noen flere rundt meg som tør å spørre hva de kan gjøre. For halvannen uke siden ringte en bekjent på og ga meg to vinflasker. «Jeg har så lenge hatt lyst til å gi deg disse,» sa hun. I ukene jeg har Mikkel, sitter jeg mer eller mindre lenket til sofaen. Da er besøk kjærkomment, sier hun.

- I perioder har det vært veldig stille rundt oss og Mikkel. Spesielt i de lange periodene på sykehus er det få som kommer på besøk, sier han.

Noen gjør det. Og mer. De blir husket.

- Da Mikkel lå i koma for tre år siden, snødde det voldsomt ute. Da fikk jeg en sms: «Hei, vi har måkt oppkjørselen din.» Det var helt fantastisk, sier Torgeir.

Positiv invasjon

Det samme opplevde Mette i sommer. Da skulle hun fjerne 25 kvadratmeter veranda, og strevde med å finne tid til å gjøre det. Da kom to kvinner med sirkelsag - en hun kjente fra før og en venninne av henne. Sammen med Mette gjorde de jobbben.

- De la ned adskillige timer i sin egen sommerferie. Det var utrolig, sier Mette takknemlig.

De to mener at vi har tapt noe i den moderne verden, hvor stadig mer av omsorgen foregår via Facebook og nett.

- Mange tror at de er invaderende hvis de banker på. Men det er en positiv invasjon, sier Mette.

Ekstremsport

- Vi er modige på ekstremsport og fysiske ting, men ikke på det mest sårbare inni oss. Da står vi og skraper med foten, sier Torgeir.

I foredraget «På tindebestigning i eget liv» tar han opp akkurat dette.

- Jeg tror at en ekspedisjon som vår er den vanskeligste av alle.

- Våg å hjelpe

Med 3700 alvorlig syke barn i Norge, er det mange familier i samme situasjon som Mettes og Torgeirs. Torgeir vil likevel ikke gi dem noen råd om hvordan de skal få hjelp i hverdagen.

- Dette er familier som er rammet av et lynnedslag. Jeg kan ikke kreve at de skal orke noe som helst, heller ikke å be om hjelp. Rådet mitt er til alle dem som står rundt disse familiene: våg å ta initiativ. Ingenting kan erstatte menneskelig kontakt.

Her kan du lese mer om