JURISTENES HØYBORG: De tradisjonstunge bygningene på Juridisk fakultet ved Universitetsplassen, gir kanskje ikke et førsteinntrykk av klar tale og tydelig juss. Det vil juriststudent Hanne Hareide Skårberg (25) gjøre noe med. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Regjeringen bruker 30 millioner på mer forståelig språk

Én av tre synes lover og forskrifter er vanskelige å forstå

En av tre opplever at de ikke forstår lover og forskrifter. Det vil jusstudent Hanne Hareide Skårberg (25) gjøre noe med.

Lange, kompliserte ord og setninger med juridisk innhold, er uforståelig for langt flere enn de som tør innrømme det, mener Hanne Hareide Skårberg.

Hun er jurist-student og leder av Jussbuss. Daglig opplever hun at vanlige folk ikke «begriper et kvekk» av innholdet som advokater og byråkrater skriver til dem.

Les også: Pensjon ikke lenger helt gresk

Nå går klartspråk-minister Jan Tore Sanner (H) inn med 30 millioner kroner for at studenter som Hanne på juridisk fakultet skal lære seg å skrive og snakke forståelig.

FORSTO HVERANDRE: Statsråd Jan Tore Sanner (H) fant tonen med jus-student og Jussbuss-leder Hanne Hareide Skårberg på universitetsplassen. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Juss-studenten hjelper folk som har dårlig råd med juridiske saker i Jussbuss.

– En bruker kom til oss og fortalte at han var gjort til gjenpart av et vedtak. Hva skulle det bety? Vi måtte selv foreta noen undersøkelser. Deretter kunne vi berolige klienten med at han rett og slett hadde fått en kopi av vedtaket, forteller Hareide Skårberg.

Lest denne? Vil sette punktum for ubegripelig byråkratspråk

Vil være vaktbikkje

Hun vil følge nøye med på om forelesere og fakultet bruker mer forståelig språk i de kommende årene.

Les også: Fikk nok av språklige tåkedotter

Statsråd Jan Tore Sanner har allerede jobbet i flere år med å få departementer og kommuner til å uttrykke seg klarere.

– Det er ofte veldig krevende språk i jussen for juristene selv, men også for de mange som jobber i offentlig sektor.

En undersøkelse internt viste at bare rundt halvparten av de ansatte selv skjønte hele innholdet i brevene de sendte ut til vanlige folk.

– Er det ikke forståelig at jurister bruker et presist og noe mer komplisert språk når det henvises til lover og forskrifter?

– Skal vi oppnå virkelige resultater må vi ta tak i selve lovene. Det er ingen motsetning mellom et presist språk og et klart språk. Det kompliserte blir ofte utilgjengelig. Folk kan gå glipp av grunnleggende rettigheter om de ikke forstår det som står i brevene.

HÅNDTRYKK TIL 30 MILL: Statsråd Jan Tore Sanner tok dekan (leder) Dag Michalsen på Juridisk fakultet i hånden etter at de hadde signert klartspråk-avtalen til 30 millioner kroner. Foto: Frank Ertesvåg


– Har du selv vedtatt lover som du ikke har forstått helt?
– Ja, definitivt. Jeg har mang en gang hatt problemer med å forstå konsekvensen av lovformuleringer, både som innbygger og lovgiver, innrømmer Sanner.

Her er et eksempel på hvordan lov- og juristspråk kan bli lettere å lese og forstå. Eksempelet er hentet fra lov om interkommunale selskaper, paragraf 30, forvaltet av Sanners eget departement:

Opprinnelig tekst:

«Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakerne, tilsier dette.»

Oversettelse:

«Kommuner og fylkeskommuner som ønsker å avslutte et interkommunalt samarbeid, kan pålegges å fortsette samarbeidet. Departementet kan gi et slikt pålegg for å ivareta viktige interesser for samfunnet, for eksempel hensynet til innbyggerne, kommunene eller fylkeskommunene i samarbeidet. Pålegget kan gis selv om kommunen eller fylkeskommunen oppfyller vilkårene for å avslutte samarbeidet.»

VG mener: Systemer og språk folk forstår

Stammespråk

Statsråden har tro på at fremtidens jurister blir tydeligere i språkbruken.

– Er det mulig å bli kvitt det stammespråket som også juristene har?


– Alle yrker har et stammespråk. Men lovspråket er så vesentlig, at det må alle forstå. Vi må ha et språk som jeg kaller for menneskespråk. Det betyr at folk må forstå det, understreker Sanner.

Dekan (leder) på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen, mener mye er gjort hvis juristene i større grad dyrker formidling.

– Juristene har alltid blitt utdannet til å tolke rettskilder og formidle juridisk kunnskap til hverandre. I tillegg er det viktig at juristene lærer å formidle jussen slik at den er forståelig for vanlige folk enten de leser et vedtak eller en lovtekst. Klart språk styrker rettsikkerheten, men rettsreglene vil også bli bedre, sier Michalsen.

• I avtalen som han har underskrevet sammen med statsråden, går det frem at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal støtte det Det juridiske fakultetet med tre millioner kroner årlig frem til 2026.

• Fakultetet vil etablere en fast professorstilling og tre stipendiatstillinger til fagområdet.

• Etter 2026 videreføres klart juridisk språk som en fast og integrert del av jusutdanningen ved fakultetet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder