LAV FORSTÅELSE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har ikke lyktes med å få offentlig sektor til å skrive brev som folk forstår innholdet i, ifølge DIFIs innbyggerundersøkelse.

LAV FORSTÅELSE: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har ikke lyktes med å få offentlig sektor til å skrive brev som folk forstår innholdet i, ifølge DIFIs innbyggerundersøkelse. Foto: Frode Hansen VG

En av tre forstår ikke
hva som står i offentlige brev

En av tre nordmenn sliter med å forstå innholdet i brev de mottar fra offentlige etater. Andelen som ikke klarer å oppfatte budskapet fra offentlige tjenestetilbud, har økt siden 2013.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) nøler ikke med å legge ansvaret for dette på saksbehandlere i staten og kommunene, som ikke klarer å uttrykke seg på forståelig norsk:

– Det er ikke flaut for folk å ikke forstå innholdet i offentlige brev. Men det er en skam for de etatene og saksbehandlerne som ikke klarer å skrive på en slik måte at folk forstår, sier Sanner til VG.

Flere skjønner mindre

Statens innbyggerundersøkelse for 2017 avslører at folk sliter med å skjønne innholdet i brev fra helse- og sosialtjenestene, og fra plan- og bygningskontorene.

Undersøkelsen viser at også arbeids- og velferdsetaten Nav uttrykker seg på en måte som er vanskelig å forstå, men tross alt er Navs vedtak noe mer forståelige nå enn de var i 2013.

Les også: Kirsten (82) fikk 200.000 for lite i pensjon

– Dette er svært alvorlig. Uforståelig språk kan føre til at folk ikke får tilgang til rettigheter de faktisk har krav på. Etatene som ikke klarer å bruke menneskelig språk, må derfor skjerpe seg, sier Sanner til VG.

Kilde: DIFI innbyggerundersøkelsen, 2017

Høsten 2013 sa den ferske kommunalministeren at han ville sette punktum for ubegripelig byråkratspråk og formuleringer som ikke var til å begripe for vanlige folk.

Les mer her: Vil gjøre statens språk enklere

Mislyktes

Nesten fire år senere viser DIFIs innbyggerundersøkelse at folks forståelse av innholdet i brev og epost fra offentlige tjenester, er lavere nå enn i 2013 for de aller fleste etatene i undersøkelsen.

Fastleger og bibliotek uttrykker seg mest begripelig, viser undersøkelsen.

Men brev om byggesaker, hjemmehjelp, omsorgsboliger og brev fra Nav er vanskeligst å forstå.

– Når folk ikke skjønner hva vi skriver til dem, så ringer de, sier Sanner.

150 millioner kan spares

– Fra stikkprøvetester vet vi at om lag ni prosent ringer til tjenesten for å få informasjon etter at de har mottatt brev. De venter i gjennomsnitt fem minutter i telefonkø, mens samtalen når de får svar, tar om lag fire minutter. Nå skal vi halvere dette behovet, og regner med at det vil spare innbyggere og det offentlige for 150 millioner kroner, sier Sanner.

Kommunalministeren sier at hans eget embetsverk også må skjerpe seg i måten de formulerer seg på:

– Bevisstheten er mye bedre her fordi vi har jobbet bevisst med forenklet språk. Men fortsatt sender jeg notater i retur og ber dem bruke «menneskespråk», sier Sanner.

– Hvorfor har du ikke lyktes bedre, fire år etter at du beordret klarere språk?

– Dette arbeidet tar aldri slutt, men vi kan ikke slutte å skjerpe oss. Vi mener at klarspråkarbeidet nytter. Men en av grunnene, tror jeg, er at vedtak i det offentlige baserer seg på lover og forskrifter som er kompliserte og ofte med ubegripelig språk. Vi har jobbet systematisk med et klarere lovspråk. En avtale over ti år med juristutdanningen skal gjøre nye jurister mer bevisst i å uttrykke seg slik at folk forstår, sier Sanner.

Les også: Satser penger på forståelig norsk

60 år gammel arvesynd

Allerede i 1958 utga Statens Rasjonaliseringsdirektorat (!) en veileder for enklere språk, fordi «et klart og lettlest språk skaper et godt kontaktsforhold, mens et tungt og uklart språk skaper misforståelser og irritasjon», ifølge veilederen for 59 år siden.

Sanner forsøker nå å sette noen klarere mål for hvor han vil at klarspråket til offentlig sektor skal være om fire år:

– I løpet av fire år må vi klare å halvere gruppen som ikke forstår innholdet i brevene. Dermed kan antallet henvendelser fra folk som ikke forstår, også halveres. Når en av tre nå sier at vedtak i enkeltsaker er vanskelig å forstå, skal den andelen reduseres til en av seks innen 2021, sier Sanner.

PS: Her er ett eksempel på klarspråk:

I brevet til lisensbetalere som hadde ventet med innbetalingen het det i 2009:
«NRK lisensavdelingen har oversendt ovennevnte krav til Statens innkrevingssentral (SI) for innkreving med hjemmel i lov om kringkasting av 4. desember 1992 §8-4, lov om tvangsfullbyrdelse av 1. november 2005 (tvbfl) §3-1 samt forskrift om saksøktes kostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse § 2, pkt. 2.»

I 2013 ble det endret til:
«Du har ikke betalt kringkastingsavgiften til NRK Lisensavdelingen. NRK har dermed bedt Statens innkrevingssentral (SI) om å ta utlegg, slik at de skal få pengene sine.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder