Høyre-topp frykter Coop forsvinner: − Akkurat nå blør de så mye

Høyres dagligvare-talsperson, Lene Westgaard-Halle, sier hun tror Coop kan forsvinne fra dagligvaremarkedet. – Vi liker ikke at det bare er tre store aktører innen dagligvare, men det kan bli verre – det kan bli to, sier hun.

– Akkurat nå blør de så mye økonomisk, at hvis dette varer veldig mye lenger, så tror jeg at Coop kommer til å forsvinne, sier Westgaard-Halle.

Coop har selv luftet den frykten, men svarer nede i saken at de skal leve i 150 år til.

Hun sier prisfrysen til Kiwi i vinter har synliggjort den makten Norgesgruppen har over det norske dagligvaremarkedet.

Kiwi er lavpriskjeden til giganten Norgesgruppen, som har 44 prosent av dagligvaremarkedet.

Coop har 29 og Rema 23.

– Coop har de siste årene hatt lave marginer marginer Marginer måles litt ulikt og det er vanskelig å sammenlikne de ulike selskapene i dagligvarebransjen, blant annet fordi det ligger ulike virksomheter inne i selskapene, ikke bare dagligvareomsetning. Resultatmargin på to prosent betyr at for hver hundrelapp man får inn, sitter igjen med to kroner.og når Kiwi setter inn en prisfrys, så må Coop og Rema svare med også å senke prisene. Da forsvinner overskuddet når marginene er så små, sier Westgaard-Halle.

– Coop svekket ikke sin markedsposisjon vesentlig i 2022 og samvirkelagene i Coop meldte i fjor om rekordutbytte til medlemmene/kundene?

– Coop har selv meldt at de går med tap og at situasjonen er blitt mye mer alvorlig etter at Kiwi startet sin priskrig 1. februar. Markedstallene over tid viser at Norgesgruppen vinner terreng, sier hun.

Coop har hatt resultatmarginer på rundt to prosent de to siste årene, mens Norgesgruppen har hatt noe høyere.

Kort og lang sikt

Hun mener den skjerpede konkurransen vi ser nå, er fin for forbrukerne på kort sikt, men ikke på lang sikt.

– Problemene i verdikjeden for dagligvarer er sammensatte, men en av utfordringene for Coop og Rema er at Norgesgruppen har litt bedre innkjøpsvilkår enn dem, uten at de begrunnes. Det betyr at de får en litt bedre pris når de kjøper inn varene de har i butikkene sine.

– Det er en viktig naturlig årsak til det: Er du størst og kjøper fem tonn salami, så får du en litt bedre pris enn en konkurrent som bare kjøper fire tonn?

– Det er helt greit, det er en god begrunnelse, men de får jo også lavere pris på varer hvor de ikke kjøper mer, slik Konkurransetilsynet har påpekt. Og det er årsaken til at dette nå er på politikernes bord. Vi mener mer åpenhet om avtaler, rabatter som gis og andre forhold som påvirker prisen, må på bordet.

Rema er også bekymret, men går fortsatt med overskudd. Og nå er en ny priskrig i gang.

Hun sier vi har erfaringer i Norge fra tidligere, som skremmer.

– Ica var en stor aktør i Norge fra tidlig på 90-tallet til 2014. De forsøkte å inngå innkjøpssamarbeid med Norgesgruppen, fordi de slet med de samme utfordringene vi ser nå. Det endte med at Ica Norge ble solgt til Coop Norge. Jeg frykter at det nå er Coops tur. Det kan føre til dyrere dagligvarer for kundene.

– To dårlige alternativer

Hun sier at så lenge innkjøpsbetingelsene er forskjellige, uten at det kan begrunnes saklig, så vil over tid de minste bli utkonkurrert. Og at utviklingen ikke er bra for deg som forbruker, fordi alternativene kan komme ned i to:

– Det er to alternativer som begge er dårlige for forbrukeren. Det verste tenkelige er at Coop går konk og forsvinner og at vi da sitter igjen med to aktører.

Hun fortsetter.

– Det andre alternativet, som kanskje kommer til å skje først,
med mindre Konkurransetilsynet stopper det, er at de to minste aktørene, altså Reitan/Rema og Coop, kommer til å foreslå å inngå innkjøpssamarbeid.

– Gir høyere priser

Hun sier at det kan høres ok ut, men at konsekvensene er farlige.

– Da går vi fra tre til to aktører på innkjøpssiden, Rema/Coop og Norgesgruppen. Når det er bare to store igjen med innkjøpsmakt, så vil det gå ut over forbrukeren: Det gir ikke bedre utvalg eller lavere priser. Snarere tvert om, det gir høyere priser.

– Det at du uttaler deg om Coop slik, er ikke positivt for dem. Har du informert dem om at du kommer til å si dette?

– Jeg er veldig bekymret over utviklingen, og mener det er viktig å advare mot at vi kan gå mot et dupol. Jeg har delt mine bekymringer med dem. Vi trenger flere aktører i dette markedet, ikke færre, da må vi senke etableringshindrene, og importvernet er et av de viktigste.

– Gode poenger, men.

Strategirådgiver og dagligvareekspert Erik Fagerlid sier Westgaard-Halle «har flere gode poenger», men han tror ikke Coop ryker.

– Jeg tror ikke vi går fra tre til to kjeder, sier han og fortsetter:

– Alle dagligvare produsenter er selvsagt bedre tjent med tre enn to kunder, og kommer til å jobbe for at denne situasjonen opprettholdes. Når myndighetene ikke har grepet inn mot NorgesGruppens vekst til 44 prosent markedsandel, er det vanskelig å se for seg at de vil kunne godkjenne et bredt innkjøpssamarbeid mellom Coop og Rema.

Han ser tre veier:

• Det kan jobbes for å endre konkurransen mellom Norgesgruppen, Coop og Rema.
• Alternativer som Europris, Nille, Normal osv., og bensinstasjoner kan vokse.
• Få inn internasjonale kjeder.

Det siste tror han ikke på.

– Få mennesker på et stort areal, etablerte kjeder i Norge som er sterke og avskrekkende tollbarrierer, gjør at vi er uinteressante for dem.

Han legger til:

– Konkurransemyndighetene i Norge har kommunisert en forskjell i innkjøpsbetingelser på 12–15 prosent. Dette er et altfor høyt anslag. Min vurdering og erfaring er at de faktiske forskjellene er 3–5 prosent. Dette kan man gjerne mene er en riktig forskjell på stor og mindre, eller på dyktigst eller mindre dyktig, eller man kan vurdere det som en for stor forskjell.

Dobbelt budskap

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop er bekymret, men ikke for å overleve.

– Med historisk høye priser fra leverandørene og de lave prisene vi har på Extra og OBS nå er det selvsagt knalltøft. Valget mellom å tape penger i nuet eller tape kunder permanent er likevel enkelt. Vi eies av kundene og må være konkurransedyktig på pris.

Han gir en forsikring.

– Coop har eksistert i 150 år i Norge og skal fortsette å eksistere i hvert fall i 150 til. Vi forstår likevel Høyres bekymring når det gjelder konkurransesituasjonen. Selv om konkurransen er knalltøff er den ikke sunn så lenge det er én dominerende aktør i markedet. Det er ikke bærekraftig i lengden og derfor ikke bra for den norske forbrukeren.

– Kan ikke forvente at vil skal være «snille»

Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt Norgesgruppen, sier konkurranse er viktig og reell.

– Det er tøff konkurranse om kundene og det påvirker lønnsomheten til dagligvarekjedene. Det er litt overraskende at Høyre nå advarer mot prispress og hard konkurranse. Høyre kan ikke forvente at vi skal være «snille» mot konkurrentene. Det vil kundene tape på, sier han.

Har et mål

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier de jobber hardt for å bedre konkurransen.

– Senest i dag sendte vi det nye markedsetterforskningsverktøyet til Konkurransetilsynet på høring. Vi gjennomgår samtidig høringsinnspillene om usaklige prisforskjeller og vil gjerne involvere alle partiene. Målet er flere aktører, bedre utvalg og forhåpentligvis lavere priser, men da må vi gjøre ting skikkelig og ikke hasteinnføre ordninger som kan bidra til det motsatte av det vi ønsker oss.