ENSOM: Sadiq (11) har fått et eget rom på omsorgssenteret i Hønefoss. Han gråter mye og er bekymret for foreldrene og søsknene sine. På kommoden ligger en figur han kjøpte på et marked i byen. Foto: Frode Hansen , VG

Sadiq (11) og Saifullah (13) kom alene til Norge: – En vanskelig reise

Sadiq (11) har sovet i skogen med fremmede og Saifullah (13) har krysset Middelhavet i gummibåt. I sommer nådde de Norge etter måneder på flukt.

  • Maria Mikkelsen
  • Frode Hansen

Artikkelen er over fire år gammel

De siste månedene har guttene fra Afghanistan bodd på Ringerike omsorgssenter i Hønefoss – ett av fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

– Jeg var livredd for Taliban, de ville ikke la oss være i fred, sier Saifullah (13).

Det var onkelen hans som ordnet en avtale med menneskesmuglerne. Dagen etter ble han skilt fra foreldrene og en yngre bror og fraktet til Iran sammen med et trettitalls fremmede.

Reisen skulle vise seg å vare i fire måneder.

– Jeg vet ikke hvilke andre land vi var i. Vi gikk gjennom skog. Det var en veldig vanskelig reise, sier 13-åringen.

Ingen kontakt med familien

På grunn av frykten for menneskehandel ønsker ikke Bufetat, som har ansvar for barna frem til de bosettes, at de skal identifiseres med fullt navn eller ansiktsbilder.

Saifullah forteller at han tilbragte to eller tre døgn i en gummibåt på vei over Middelhavet.

– Det var kaldt, og vi fikk ikke mat.

Han bryter sammen i gråt og skjuler ansiktet i hendene sine. Avdelingsleder Heidi Øiom henter et papirstykke til ham og stryker ham over armen.

SAVN: Saifullah (13) klarer ikke å holde tårene tilbake når han forteller om reisen til Norge og om familien som er igjen hjemme i Afghanistan. Avdelingsleder Heidi Øiom forsøker å trøste. Foto: Frode Hansen ,

– I Iran fikk jeg lov til å ringe til moren min. Det var siste gang jeg snakket med noen i familien min.

– Ubehagelig å snakke om

Antallet barn under 15 år som kommer til Norge har eksplodert. Mens det i fjor kom 188 barn, forventer myndighetene at antallet vil nå 1000 innen året er omme.

– Dette er en gruppe det ikke snakkes så mye om. Kanskje er det for ubehagelig å snakke om at det er barn som er alene i Norge – særlig nå som det er ganske mange av dem, sier Øiom til VG.

I dag er det 100 barn i omsorgssentrene som venter på bosetting.

– Vi forventer at det vil øke kraftig. Det gir grunn til bekymring fra vår side, sier direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald.

Les også: Barneombudet slår alarm om asylbarnas helse

Den kraftige økningen skaper store utfordringer for mottakssystemet. Fristen for å plassere barna i fosterhjem eller i bofellesskap i kommunene er allerede passert.

– I det siste har vi opplevd at kommunene er mindre interessert i å bosette denne gruppen flyktninger. Bosettingen har i stor grad stoppet opp, sier Trommald.

– Hvorfor?

– Kommunene gir tilbakemeldinger om at det er en viss usikkerhet om finansieringen rundt disse barna. Det har vært en omlegging av finansieringsordningene som gjør at kommunene opplever det som lite forutsigbart, sier Trommald, og viser til refusjonsgraden for barnevernstiltakene til disse barna er mindre enn før.

SAMLINGSSTUND: På avdelingen i Hønefoss bor seks barn – alle unge gutter fra Afghanistan. Her spiser de middag sammen med avdelingsleder Heidi Øiom (t.h) og miljøarbeider Christine Joiner. Foto: Frode Hansen , VG

Samtidig bruker UDI lengre tid på å vurdere søknadene.

– Vi har gitt veldig tydelig beskjed til regionene om å øke aktiviteten i bosettingsarbeidet, både med tanke på å skaffe flere fosterhjem og å intensivere samarbeidet med kommunene. Det er i kommunene disse barna skal bo, det er ikke heldig for barn å bli boende for barn å bli boende i institusjoner over tid, sier Trommald.

Tar vare på hverandre

På Saifullahs rom henger en Rema 1000-kalender der et kryss markerer dagen han kom til Norge: 17. juli.

Kontrasten til hverdagen hjemme er stor. Saifullah forteller at han pleide å gjete sauer og spille cricket. Nå består dagene av skole, lekser og PC-spill. Han har også begynt å trene sammen med det lokale fotballaget.

Les også: Slik er flyktningenes første natt i Norge

Han synes det er vanskelig å svare på hvilke drømmer han har for fremtiden.

– Kanskje jeg kan jobbe i butikk?

De fleste av barna på omsorgssenteret er unge gutter fra Afghanistan. Saifullah har fått et spesielt forhold til yngstemann Sadiq (11).

Elleveåringen kom til omsorgssenteret for to måneder siden. Han har et eget rom, men foretrekker å sove på en madrass inne hos Saifullah.

– Blir skutt på

TELLER DAGER: Et blått kryss i en Rema 1000-kalender markerer dagen Saifullah (13) kom til Norge Foto: Frode Hansen , VG

Sadiq er ordknapp, men sier at han har vært på reise i tre måneder. I likhet med Saifullah visste han ikke at han skulle ende opp i Norge. De ansatte forteller at gutten gråter mye, og at han er redd for at Taliban skal ta foreldrene og de fire søsknene som er igjen i Afghanistan.

– Det er litt vanskelig, sier Sadiq om tilværelsen i Norge.

Men han har fått mange venner på omsorgssenteret og én venn på skolen, forteller han.

Se bildene: Slik sover barna på flukt

De fleste barna som kommer til Ringerike omsorgssenter har flyktet over Middelhavet.

– Gummibåtene de har sittet i har ofte blitt skutt på. Mange forteller om Hellas og hvor vanskelig det er å være der. De sier ofte at reisen er det vondeste og vanskeligste de har opplevd, sier avdelingsleder Heidi Øiom.

– Vil heller dø

Familiene sender ofte barna fra seg i frykt for at de skal bli rekruttert til krigshandlinger, sier hun.

– Det er ingen 10- eller 13-åringer som velger å komme til Norge alene. De vil heller dø sammen med foreldrene sine enn å være her. Hvis foreldrene hadde visst sannheten om reisen, ville de ikke turt å sende ungene sine. Men menneskesmuglerne forteller kun om det positive, sier Øiom.

Den siste måneden har de utvidet med tre nye avdelinger. Kapasiteten er økt fra 32 til 57 barn. Samtidig rustes kapasiteten opp ved hjelp av private aktører.

Øiom er bekymret for det hun beskriver som en propp i mottakssystemet.

– Vi er redde for at de blir boende lenge etter å ha fått opphold. Kommunene har ikke etablert nok bosettingsplasser og barna blir sittende på vent i omsorgssentrene.

Les også

  1. Advokat og småbarnsmor Linn Beate Woll skriver om møtet med flyktninger: Denne genseren tilhører en flyktning på 10 mnd. Hun dro mot Norge i en kjøletrailer

    Det hadde ikke vært laks i traileren. Den hadde vært full av…
  2. Mener regjeringen bevisst satte av for lite penger til asylstrømmen

    Både samarbeidspartiene Venstre og KrF og opposisjonen mener det fremstår som at regjeringen bevisst satte av for lite…
  3. Syria-flyktningene Sherihan og Hannans guide til Norge

    HASLE (VG) For ett år siden kom familien Karajoul til Norge. Nå snakker de norsk, har egen leilighet i…
  4. Hjelpeorganisasjoner: - Uverdig situasjon for flyktninger i Norge

    Flere hjelpeorganisasjoner og Barneombudet krever at regjeringen rydder opp i det de mener er en uverdig behandling av…
  5. Slik er Syria-flyktningenes første natt i Norge

    TØYEN (VG) Med sin ett år gamle datter festet på magen, og kona og sønnen rett bak seg, ankommer Matar Abdulrahim…
  6. Slår alarm om barnearbeid blant syriske barn: Tamer (16) jobber tolv timer lange skift: - Det er hardt å leve her

    ISTANBUL (VG) Tamer (16) har jobbet siden han var ni år gammel. Nå er han blant tusenvis av syriske barn som forsørger…

Mer om

  1. Flyktningkrisen i Europa
  2. Innvandring

Flere artikler

  1. Pluss content

    Barna ingen vil ha

  2. Unicefs krav til Solberg og Horne om flyktningbarna: Vis lederskap!

  3. Ventetiden for flyktningbarna øker

  4. Slik kan Listhaug-loven påvirke enslige asylbarn

  5. 13 asylbarn har bodd her: De har hatt en «omsorgssituasjon som potensielt har vært skadelig»

Fra andre aviser

  1. Departementet åpner for at enslige asylbarn under 15 kan dele soverom

    Aftenposten
  2. Ali (12) flyktet alene til Norge

    Aftenposten
  3. Skrikende behov for flere fosterhjem i Norge

    Aftenposten
  4. Over 700 flyktningbarn trenger et nytt hjem

    Fædrelandsvennen
  5. Moren hadde ikke hørt fra sønnen på ett år da Ahmed (17) plutselig ringte og sa: «Hei, mamma. Jeg er i Norge»

    Bergens Tidende
  6. Barna nesten ingen vil ha

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder