Brødre sendt ut etter nesten fem år i Norge

Javid (16): – Fremtiden min er ødelagt

INNENRIKS

Javid (16) har gått på skole i Norge i fem skoleår. Lillebror Masoud (7) har levd nesten hele livet i Norge. For to uker siden ble de hentet midt på natten hjemme i Fredrikstad og tvangsreturnert til Afghanistan.

Publisert: Oppdatert: 01.09.16 11:27

Utlendingsnemnda har valgt å slå hardt til mot familien fordi de mener at storesøster ble sendt som såkalt «ankerbarn» til Norge som 12-åring. Søsteren er nå 18 år og fikk i mai oppholdstillatelse i Norge.

Ifølge NOAS behandlet Utlendingsnemnda saken til resten av familien uten at de var klar over det. Saken ble avgjort av nemndleder alene.

Påstanden om at datteren ble sendt alene til Norge for å skaffe familien fotfeste her, har foreldrene ikke fått svare på, ifølge familiens advokat Sigrid Broch.

Hun har på vegne av familien stevnet staten for Oslo tingrett fordi hun mener at det er åpenbart at de må få svare på påstander som er helt avgjørende for familiens mulighet til å få asyl i Norge.

Les: Dette sier UDI om lengeværende barn

– Vil hjem

Mousavi-familien er den foreløpig siste barnefamilien norske myndigheter har tvangsreturnert til Afghanistan. I Kabul våger de to redde guttene fra Fredrikstad knapt å bevege seg ute.

– Fremtiden min er ødelagt. Jeg skulle begynne i andre klasse på videregående skole. Nå tror jeg at jeg må prøve å finne en jobb for at vi skal klare oss. Vi har ingen som kan hjelpe oss her. Jeg vil bare hjem. La broren min gå på skole og la meg fortsette med å bygge fremtiden min, sier Javid.

Han forteller at han var våken da politiet kom for å hente dem i Fredrikstad. Javid reagerte med sjokk og sier han ble holdt adskilt fra familien helt til de var på Gardermoen.

– På Trandum måtte jeg kle meg naken foran mange politifolk. Det var forferdelig. Jeg var også veldig redd for moren min fordi hun er syk, sier Javid.

Familien forlot Afghanistan i 2009. Javid var en liten gutt da familien ble flyktninger, først i Hellas, deretter i Norge. Lillebror Masoud var bare noen måneder gammel.

Nå er Masoud i omgivelser han er helt ukjent med. Familien har bodd midlertidig på et enkelt hotell og 7-åringen har nektet å gå ut av rommet. Nå prøver de å finne et sted å bo.

Foreslår ferie i Afghanistan

I Norge bor storesøster (18) og flere nære slektninger. Søsteren fikk først opphold som enslig mindreårig da hun kom til Norge i 2010. Oppholdet ble opphevet i 2012. Lagmannsretten avgjorde i januar 2016 at tilbakekallelsen var ugyldig og hun har fått oppholdstillatelsen tilbake.

Utlendingsnemnda mener storesøster, foreldre og søsken kan treffe hverandre ved at hun drar på ferie til Afghanistan:

– Samværet med foreldrene og søsknene kan gjennomføres i hjemlandet i form av feriereiser og besøk der, skriver Utlendingsnemnda.

De siste årene har i gjennomsnitt 350 enslige mindreårige afghanere søkt asyl i Norge. I 2015 endte antallet på 3424. Hittil i 2016 er tallet nede i drøyt 90.

I 2014, 2015 og hittil i 2016 har tilsammen 89 personer fra Afghanistan fått opphold i Norge etter familiegjenforening med en enslig mindreårig asylsøker. 25 av dem er foreldre.

Les også: Strammer inn overfor mindreårige

Tilknytning til Norge avgjør ofte

UNEs praksis viser at når barn har bodd 4 1/2 år i Norge og har gått ett år på skole, vil tilknytningen alene utgjøre såkalt «sterke menneskelige hensyn.» Dette førte til at UNE i april ga opphold til en annen afghansk familie som Høyesterett 18.desember bestemte at kunne sendes ut til intern flukt i Kabul. En uke etter at dom falt, rundet barna 4 1/2 år i Norge. Familien fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Det hjalp ikke de to brødrene i Fredrikstad. UNE behandlet saken en snau måned før minstemann hadde fullført førsteklasse. Begge barna hadde da vært mer enn 4,5 år i Norge.

UNES nemndleder Birgitte Janecke Lund sier dette på VGs spørsmål om forskjellene mellom de to afghanske familiene:

– Barna hadde tilnærmet lik oppholdstid. Det gjør at sakene er sammenliknbare.

Det er også andre momenter som kommer inn i vurderingen av om en familie kan få opphold pga. barnas tilknytning. I disse to sakene var de innvandringsregulerende hensynene forskjellige, og kan forklare hvorfor sakene likevel fikk ulikt utfall.

Nemnda mener at det under noe tvil er best for de to brødrene å få en oppholdstillatelse i Norge. Hensynet må vike fordi UNE mener det er åpenbart at datteren på 12 år ble sendt som såkalt ankerbarn.

Familiens advokat Sigrid Broch sier dette først ble tema i UNEs avgjørelse i mai i år.

– UNE velger å se bort fra hensynet til brødrene og tvangsreturnerer lengeværende barn av såkalte innvandringsregulerende hensyn. Såkalte ankerbarn er et begrep som har vært lansert av politikere som ønsker å fremme dette synspunktet. Påstanden er i forhold til denne familien er meget tynt fundert, sier hun.

NOAS: Burde stanset returen

Rådgiver Camilla Risan i Norsk Organisasjon for Asylsøkere mener Politiets Utlendingsenhet (PU) burde ha stoppet uttransporten og at de var klar over at advokaten med bistand fra NOAS hadde sendt inn stevning og begjæring om midlertidig forføyning til retten fredag 12. august.

– Familien ble sendt ut før retten fikk tatt stilling til begjæringen. NOAS mener UNE fattet en beslutning uten å ha utredet saken grundig nok og at det er begått saksbehandlingsfeil, sier Risan.

– På generelt grunnlag kan vi si at begjæring om midlertidig forføyning sendt inn etter kontortid på en fredag ikke vil føre til at en planlagt uttransport dagen etter blir avbrutt, med mindre det foreligger helt nye opplysninger om beskyttelsesbehov som tidligere ikke er vurdert, sier Arild Strømme i PU.

Les: Barnefamilie fengslet på Trandum

Dette sier UNE

Nemndleder Birgitte Janecke Lund behandlet saken alene.

– Familiens advokat sier til VG at påstanden om «ankerbarn» ikke har vært en del av saken tidligere. Hvorfor kommer dette momentet opp nå?

– Etter dom i Borgarting Lagmannsrett av 01.02.2016, som bare gjaldt familiens eldste datter, kom de innvandringsregulerende hensynene i øvrig families saker tydeligere frem. Her ble den voksne datterens opplysninger sammenholdt med øvrig families opplysninger, noe som gjorde at UNE klart så at det her dreide seg om en bevisst bruk av datteren som ankerbarn. Familien har fått sin sak vurdert i UNE fire ganger, skriver Lund i en epost til VG.

Lund sier at UNE er forpliktet til å vurdere de innvandringsregulerende hensynene i en sak der det er oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som vurderes.

Her kan du lese mer om