ERFARING FRA INNSIDEN: Anna Celine Røstbakken har selv vært tilknyttet barnevernstjenesten over lengre perioder av livet sitt. I dag jobber hun for at barn i samme situasjon skal bli hørt. Foto:Helge Mikalsen,VG

Sjokktall i ny barnevernsrapport: Tre av fire sliter psykisk

En av fire sier de ikke får tilstrekkelig hjelp

– Vi blir ikke hørt, sier Anna Celine (18).

Tre av fire barnevernsbarn på institusjon har en psykisk lidelse, viser en ny norsk rapport. Nå slår Landsforeningen for barnevernsbarn alarm.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Denne rapporten viser at vi barnevernsbarn blir nedprioritert, og ikke hørt, sier Anna Celine Røstbakken (18).

Hun sitter i styret til Landsforeningen for barnevernsbarn og har selv sett systemet fra innsiden. 18-åringen har vært under oppfølging fra barnevernet store deler av livet.

– Dette er rystende høye tall som viser at det er manglende fokus på psykisk helse i barnevernet, mener hun.

76 prosent har en psykisk lidelse

Prosjektleder Nanna Sønnichsen Kayed ble selv overrasket over mange av funnene i forskningen hun i dag kan legge frem (Se liste over funnene nederst i saken).

SLET PSYKISK: Anna Celine sier hun ikke fikk hjelp fra barnevernet for sin spiseforstyrrelse. 76 prosent av barn og unge i barnevernet svarer i en ny undersøkelse at de opplever og ikke få hjelp for sine psykiske problemer. Foto:Helge Mikalsen,

Rapporten, som heter «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner», avdekker at så mange som 76 prosent av alle barnevernsbarn på institusjoner i Norge har en psykisk lidelse.

Av de 400 ungdommene som deltok på undersøkelsen fylte 323 av dem kriteriene for minst én psykisk diagnose i løpet av de siste tre månedene.

Det er også høy forekomst av samsykdom, som vil si at en person har flere psykiske lidelser.

LES OGSÅ: Ni av ti innsatte i norske fengsler har en psykisk lidelse (krever innlogging)

Mange får ikke hjelp

Allikevel er det antallet barn som sier de ikke får hjelp, som sjokkerer Kayed mest. Kun en av tre av dem som fikk påvist en psykisk lidelse oppga at de har fått hjelp fra spesialhelsetjenesten.

LES OGSÅ: Hver femte student sliter psykisk

– Funnene viser at ungdommen i for lite grad får hjelp med de psykiske lidelsene de har. Disse ungdommene har behov for konkret hjelp, noe ikke alle får, sier Kayed til VG.

LEDET FORSKERGRUPPE: Nanna Kayed ledet prosjektet som har undersøkt barn og unges psykiske helse i barnevernet. Foto:Frode Jørum,

Forskningen er gjort av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på NTNU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet. Dette er den største kartleggingen av psykisk helse i norsk barnevern noensinne.

161 forskjellige barnevernsinstitusjoner og avdelinger i hele landet har deltatt i undersøkelsen. Ungdommene som er undersøkt er mellom 12 og 20 år.

Var alvorlig syk

Anna Celine mener det er på tide at psykisk helse i barnevernet blir tatt på alvor. Hun ble selv som 13-åring innlagt på et somatisk sykehus med spiseforstyrrelse.

LES OGSÅ: Tsjekkias president sammenligner norsk barnevern med nazi-program

Etter et lengre sykehusopphold ble hun flyttet til en barnevernsinstitusjon. Her opplevde hun at hjelpen stoppet helt opp.

– Jeg ble møtt med stengte dører og lite omsorg. Mange av de ansatte var ufaglærte, og viste lite kunnskap for min situasjon, sier hun.

VG møter Anne Celine på en kafé i Oslo. Hun fremstår som en ressurssterk jente med et glødende engasjement.

I dag går hun siste året på videregående skole, og bruker mye av fritiden på å kjempe for bedre oppfølging av barnevernsbarn.

Anne Celine: – Jeg ble overlatt til meg selv

For henne ble møtet med systemet som skulle hjelpe, en skuffende opplevelse.

– Jeg ble flyttet langt bort fra venner og familie, og følte meg veldig alene. I denne perioden trengte jeg fremfor alt stabilitet og trygghet, men ble heller overlatt til meg selv.

Etter å ha lest rapporten har Anna Celine en oppfordring til myndighetene: Hør på ekspertene – nemlig barna selv.

– Det er vi som ser systemet innenifra som vet hva som ikke fungerer. Barnas stemme må legges vekt på i arbeidet som skal gjøres fremover, sier hun.

– Min erfaring er at barn som trenger behandling for reelle vansker, heller blir oppfattet som «problembarn». Jeg har selv sett bruk av overdreven tvang for å håndtere situasjoner som kunne vært løst på helt andre måter. For eksempel har jeg sett ansatte sette seg oppå barn for å holde dem nede.

– Hvordan føles det?

– Utrolig provoserende. Det er omsorg disse barna trenger, ikke tvang, sier hun.

LES OGSÅ: Halve norge kjenner noen som har vært utsatt for overgrep som barn

Tjeneste jobber uavhengig av hverandre

Selv opplevde Anna Celine at de forskjellige tjenestene som skulle ivareta henne arbeidet helt uavhengig av hverandre.

– Skole, psykisk helsetjeneste og barnevernet samarbeidet ikke i det hele tatt. Det som skulle være et sikkerhetsnett, opplevdes som en fallgruve, sier hun.

Hun får støtte fra Kayed:

– I dag er det separate departementer og direktorater som har ansvaret for barnevern og helse. Det kan være et problem fordi disse ungdommene faller mellom to stoler. På bakgrunn av våre resultater burde de ansvarlige myndighetene sette seg ned og komme frem til en bedre løsning, sier forskeren.

OVERRASKET: Mari Trommald leder for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forventet ikke at tallet på barn med psykiske lidelser i barnevernet skulle være så høye. Foto:Trond Solberg,VG

Barnevernet har for dårlig rutiner

Også direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald sier til VG at barnevernet har for dårlige rutiner når det kommer til oppfølging av barns psykiske helse.

– I dag har ikke barnevernet tilstrekkelig med rutiner for samarbeid med helsetjenestene. Vi må derfor tenke nytt og fokusere på andre typer samarbeid og tjenester i tiden fremover som kan være til hjelp for disse barna, sier Trommald.

– Er du overrasket over funnene i rapporten?

– Dette er snakk om barn med en vanskelig bakgrunn. Jeg er derfor ikke overrasket over at disse barna sliter psykisk, men at tallene var så høye overrasket også meg, sier Trommald.

DETTE KOMMER FREM I RAPPORTEN:

** 400 ungdom på barnevernsinstitusjoneri Norge deltok. 323 av dem fylte kriteriene for minst én psykisk diagnose i løpet av de siste 3 månedene.

** Det vil si at 76 prosent av alle barn på barnevernsinstitusjoner i Norge har psykiske lidelser. Til sammenligning ligger tallet i barnebefolkningen forøvrig på mellom fem og ti prosent.

** Kun en av fire (38 prosent) oppga at de har fått hjelp fra spesialhelsetjenesten i samme perioden.

** Kun 18 prosent av barneverninstitusjonene hadde faste rutiner for besøk av helsepersonell i institusjonene.

** Ungdommene har en høy grad av samsykdom (det vil si mer enn en diagnose) mellom angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser.

** Ungdommene rapporterer om lav livskvalitet sammenlignet med ungdom i befolkningen generelt.

** 23 prosent fyller de diagnostiske kriteriene for Asperger syndrom, av disse fylte 17 prosent kriteriene for en alvorlig atferdsforstyrrelse.

KILDE: Forskningen er gjort av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge)/NTNU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet.

KRITERIER FOR Å VÆRE MED: Ungdommene skulle være mellom 12 og 20 år og bo i en barnevernsinstitusjon. Akuttplasserte barn og unge var ikke inkludert og det var heller ikke enslig mindreårige asylsøkere uten opphold i Norge. 78,5 prosent av de som deltok er etnisk norske.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder