TIDEN ETTER: Det har gått fem år siden terrorangrepet på Utøya. Mange av de etterlatte er skuffet over måten Norge har utviklet seg på. Foto: Kyrre Lien VG

Den store skuffelsen – fem år etter 22. juli 2011: Hva skjedde med et mer åpent og tolerant samfunn?

Overlevende: – Fem år etter har vi knapt snakket om det som lå bak angrepet.

Det ble lovet en oppvask. Det skulle tas et oppgjør med
høyreekstreme krefter. Beredskapen skulle bli bedre. Vi skulle bli sterkere – sammen. Så hva skjedde?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Vi skal svare med mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet,» sa statsminister Jens Stoltenberg i minnegudstjenesten tre dager etter angrepet.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen,» sa AUF-jenta som ble intervjuet av CNN.

«Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati,» sa daværende Oslo-ordfører Fabian Stang.

Men fem år etter terrorangrepene er disse løftene glemt, mener flere av terrorofrene og de etterlatte VG har snakket med.

VG-spesial: Avtrykkene etter 22. juli

De siste ukene har vi besøkt dem. Vi har reist til Troms, Aust-Agder og Hordaland. Menneskene vi har møtt er overraskende entydige: Norge har ikke tatt tak i de viktige spørsmålene etter 22. juli.

Vi har hverken blitt et mer tolerant eller åpent samfunn. Og vi har ikke tatt et oppgjør med fremmedfrykten.

VG-spesial: Slik husker disse profilene terrordagen - fem år etter

«Vi har knapt snakket om det som lå bak angrepet»

Når man snakker om 22. juli er det fortsatt sorg og følelser som står i fokus, mener Liv Tørres. Hun overlevde bomben i regjeringskvartalet og er leder for Nobels Fredssenter.

Det spørsmålet mange av de overlevende egentlig er opptatt av er: Kan det skje igjen?

– Det viktigste vi kan gjøre er å anerkjenne at angrepet 22. juli var et politisk angrep. Og at faresignalene er der for fremtiden. Breivik reagerte på multikulturalismen og Islam. Og det er mange som deler hans syn. Hvorfor oppfører vi oss da som om det bare finnes én Breivik? spør hun.

Myndighetene skulle tatt tak i de virkelige problemene etter 22. juli, mener hun. Rasisme, fremmedfrykt og ekstremisme.

– Fem år etter har vi knapt snakket om det som lå bak angrepet. Det ble en landesorg, som det måtte bli, men den forble en rosa sky som ikke berørte mange av de viktige problemstillingene.

– Du synes ikke Norge har tatt tak i problemene?

– Nei, det synes jeg ikke. Det bekreftes av at netthets, ekstremisme og radikalisering er verre enn noen gang. Og vi har nærmest normalisert en situasjon hvor muslimene raskt får skylden for alt vondt.

Les også: Jannike lever med overlevelsesskyld: – Det har vært tøft å være en av de virkelige heldige

SLAPP MED SKREKKEN: Liv Tørres befant seg i Regjeringskvartalet da bomben gikk av. Hun mistet en nære kollega den dagen. Foto: Kyrre Lien VG

«Økning i høyreekstreme miljøer»

I 2015 advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at flyktningkrisen ville føre til en økning i antall høyreekstreme i Norge.

Nå kan vi konstaterer at det har skjedd, sier Martin Bernsen, kommunikasjonsrådgiver i PST.

– Vi har sett en hissigere nettdebatt de siste årene. Det er blitt et tøffere klima.

Han forklarer at det høyreekstreme miljøet fortsatt er lite, selv om det vokser. Og at de mangler en klar lederskikkelse.

– Det er vanskelig å sile ut de som utgjør en fare, fra mengden med nettroll som sprer hatefulle ytringer.

Les også: Lisbeth minnes datteren Synne (18) med rosehav fra hele verden

SKUFFET: Viljar Hanssen ble skutt flere ganger og hardt skadet på Utøya. Han var nær ved å bli drept og mistet to av sine beste venner. Foto: Kyrre Lien VG

«Utøya snakker vi om som en ulykke. En naturkatastrofe av noe slag»

Viljar Hanssen overlevde Utøya. Han ble skutt fem ganger, mistet bestekompisene, synet på det ene øyet og fire fingre.

– Norge har ikke lært noe som helst, og det er jeg skuffet over. Vi snakker fremdeles om terror som om det første angrepet på norsk jord ikke har kommet enda. Utøya snakker vi om som en ulykke. En naturkatastrofe av noe slag. Vi må åpne øynene. Det første angrepet har vært. Og det ble utført av en gutt fra vestkanten.

Les også: Dette gjør Viljar fem år etter terrorangrepet

Viljar husker løftene om et oppgjør med rasisme og fremmedfrykt – om et samfunn basert på likeverd og samhold.

– Hva skjedde? Ingen ting. Jeg skulle ønske Norge, samtidig som vi klemte, ga hverandre roser og sendte hjerter på Facebook, kunne latt være å spre fremmedfrykt på internett og sette oss selv foran fellesskapet.

22/7: Døgnet som forandret Norge

FREMVEKST: Høyreekstreme miljøer vokser i Norge. Flyktningkrisen gir bevegelsen nytt liv, forteller forsker Tore Bjørgo. Foto: Mattis Sandblad VG

«Høyreekstreme lever av frykt. Flyktningkrisen har hjulpet dem»

– 22. juli åpnet øynene våre for at det er et stort kunnskapshull om høyreekstremisme i Norge, sier Tore Bjørgo, som er professor ved Universitetet i Oslo, Politihøgskolen og leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX).

Senteret åpnet i februar 2016 og forsker på høyreekstremisme og hatkriminalitet.

– Forskning tar tid, og vi er fortsatt i startfasen, sier Bjørgo.

Sammen med kollegene er han i ferd med å kartlegge høyreekstreme miljøer i Norge og internasjonalt. Et sammensatt og vanskelig definerbart miljø – som for tiden vokser i størrelse.

– Høyreekstreme grupperinger spiller på frykt og lever av frykt. Flyktningkrisen har hjulpet dem i så måte. Vi så det med fremveksten av Odins soldater, men også ved at høyrepopulistiske partier gjør det skarpt i mange land, sier Bjørgo.

Soloterroristene – som Breivik – er de farligste høyreekstreme terroristene. Knivdrapet på den britiske arbeiderpartipolitikeren Jo Cox er et eksempel på denne typen attentat.

Sett denne? Slik skjedde angrepene 22. juli

UTFORDRING: Advokat og Breivik-forsvarer Geir Lippestad stiller spørsmålet: Hva om terroristen hadde vært muslim? Foto: Klaudia Lech VG

«Det er mer fremmedfrykt og redsel i samfunnet enn på lenge»

Det skal ikke mer enn en krise til før vi glemmer alt vi står for

Geir Lippestad forsvarte Anders Behring Breivik under 22. juli-rettssaken. Han mener det er skremmende hvor lite tolerante vi er.

– Vi tror vi er tolerante, men det må bare en katastrofe til. Jeg klarer ikke å legge tanken fra meg – hva om terroristen var muslim? Vi er tolerante under solvær, men hvordan vil vi være ved uvær? Rosetogene har ikke skapt et mer tolerant samfunn. Mangfoldet har blitt en del av samfunnet, om vi vil eller ikke, og vi ikke har klart å henge med, sier Lippestad.

Samfunnet vårt er blitt mer polarisert, både når det gjelder høyreekstremisme og fundamentalisme, mener han. Spesielt på sosiale medier får hatet blomstre.

– Der sies det ting som for noen få år siden ville blitt stemplet som helt utenfor, sier han, og fortsetter:

– Bare få år etter terroren 22. juli er det mer fremmedfrykt og redsel i samfunnet enn på lenge. Det er betenkelig at det ikke skal mer enn en krise til før vi glemmer alt vi står for. Da flyktningkrisen inntraff, kastet vi verdiene på båten. Norge må stå opp for de verdiene vi verdsetter. Men det er ikke lett. Vi må kjempe for det hver dag.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder