SLADD: Artikkelen i VG fredag om Jens Stoltenbergs omtale av dagens Ap-ledelse i sin nye bok, ble sensurert i Iran. Tre steder i teksten var sladdet med arabisk tekst som anbefalte andre ting å lese.

Stoltenberg-omtale sensurert i Iran

...men etter hvert ble sladden fjernet

TEHERAN (VG) Deler av VGs omtale av Jens Stoltenbergs nye bok ble sladdet i Iran fredag.

VG er for tiden i den iranske hovedstaden Teheran, i forbindelse med fiskeriminister Per Sandbergs besøk her nede denne uken.

Vi har vært positivt overrasket over at vi faktisk får tilgang til de fleste medier både på nett og tv, fra grei wifi-tilkopling på hotellet.

Ikke Facebook og Dagbladet

Facebook og Dagbladet er blant mediene som det ikke er mulig å lese her i Iran. Nordmenn som bor her nede sier at det heller ikke har vært mulig å lese VG til vanlig, helt frem til i forrige uke. Siden har imidlertid VG vært tilgjengelig. Det blir tolket som om de åpnet for VG fordi vi som eneste norske riksmedium er tilstede her denne uken. Som en gest.

Men ikke alt VG skriver blir godkjent.

I dag tidlig la VG ut flere saker om den nye boken til Jens Stoltenberg. De fleste kunne vi lese usladdet, men en av sakene var sladdet: «Slik vurderer han den nye Ap-ledelsen».

Per Sandberg i Iran: Utfordres til å utfordre landet

Tre sladder

Store deler av teksten var godkjent og ble vist, men tre steder var artikkelen sladdet:

1. Bilde av Jens Stoltenberg og Trond Giske som klemmer.

Det er ikke helt unaturlig: Den type mannlig kosing kan være grunn nok til at sensuren slår inn.

Men det er litt vanskeligere å forstå den neste sladden:

2. Bilde av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre som sitter på en benk ved Sognsvann.

Det er av to menn, men det tas det bilde av mange ganger.

Og sladd tre virker veldig uforståelig:

3. Video av pressekonferanse fra Ap.

Det virker meningsløst, fordi det ikke er et gjennomgående bilde at det foregår sterk politisk sensur.

I stedet for teksten og bildene som er sladdet, kommer det opp en iransk tekst som forteller om andre ting du kan lese.

Jon Wessel-Aas er advokat og ekspert på ytringsfrihet. Han forteller at det ikke er uvanlig av enkelte lands myndigheter å sensurere både homofili og begivenheter der kvinner deltar sammen med menn.

– Vi vet jo at mange land i verden ikke er spesielt glad i homofili, og flere har også et anstrengt forhold til kvinner i forsamlinger med menn. Eksemplene VG har funnet fram til kan jo gå innenfor dette, sier Wessel-Aas til VG.

Nye tider i Iran: Derfor stoler ikke innbyggerne på Vesten

Selektiv sensur på sosiale medier

Det tyder derfor på at det etter alle solemerker er en robot som har vært i virksomhet, som er satt programmert til å sladde ulike ting.

At det er robot-sensur underbygges av at politisk kritikk ikke blir stanset:

VG hadde tirsdag en kritisk sak av menneskerettighetssituasjon i Iran, hvor Amnesty International Norge gikk ut og ba Sandberg utfordre de iranske myndighetene på en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Den saken har ligget åpent hele tiden.

Noen sosiale medier er åpne, blant annet WhatsApp og Instagram. Messenger er vanligvis blokkert, men vi fikk inn meldinger der fredag. Vi har ikke greid å sende bilder på Snapchat.

Vi får åpnet Twitter, men har ikke greid å sende: Vi ville spørre på Twitter om det er noen som kjenner gode spisesteder i Teheran.

Men politiske ledere i Iran skal ha tvitret flere ganger.

Wessel-Aas forteller at også dette er å forvente i land som Iran.

– Sensuren er ofte mer nyansert enn å bare blokkere visse tjenester totalt. Mange går inn og sensurerer litt mer målrettet, og lar enkelte stemme komme til orde likevel, forteller han.

Les: Barn henrettes (NB! Sterke bilder!)

Sladdene fjernet

Så ble Stoltenberg-sensuren opphevet: Da vi var inne og sjekket saken igjen klokken 13:09 iransk tid fredag, var sladdene tatt bort.

Det underbygger at det dreier seg om en forhåndsprogrammert robotsensur, hvor det etterhvert er gjort vurderinger av mennesker. Som altså kom til at klemmebildet av Stoltenberg og Giske var innenfor.

Men saken illustrerer at Iran må ha et voldsomt apparat for å kontrollere hva folket deres skal få lese.

Wessel-Aas er ikke overrasket over at sensuren er fjernet kort tid etterpå.

– Det man vet er at i land som gjennomgående forsøker å ha kontroll på hva som er tilgjengelig for befolkningen på nett, så er det jo ingen som kan gjøre det ved å ha mennesker som sitter og vurderer den uendelige mengden med stoff på nettet. Da bruker de åpenbart en form for filter som selvfølgelig er automatiserte, og gjerne kan fange opp veldig mye.

Da fanger man gjerne opp for mye enn for lite, forteller han.

– Det tar gjerne tid å gjøre noen mer nyanserte vurderinger, det blir gjerne gjort i ettertid. De kan se at eksempelvis oppslag i VG var greit likevel, da kan det slippes gjennom, sier han til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder