FORTVILER: Ulf Garstad har vært fisker i 40 år. Nå frykter han for fremtiden. Foto: Harald Henden , VG

Fiskere advarer mot lakselusgift:– Nå rammes rekene

Forskningsrapport bekrefter at reker dør av laksemedisin mot lus

RØRVIK (VG) Ulf Garstad (55) er rekefisker. Men nå er det slutt. Oppdrettslaksen får skylden. Nå får rekefiskerne forskerstøtte.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Lakseoppdrett er blitt en av de største næringene i Norge med en omsetning på over 61 milliarder kroner.

Bransjen har store voksesmerter – med sykdommer og ikke minst lus, som gjør at de må bruke store mengder gift for å fjerne lusen fra laksen.

Les også: Risikerer fengsel for lusetriksing.

En av konsekvensene er at det går ut over et annet populært måltid på norske kjøkkenbord: Rekene.

DØR AV MEDISINEN LAKSEN FÅR: Dette er en voksen reke som har spist lakselusmedisinen DFB. Den forsøkte å skifte skall, men klarte ikke å danne et nytt skall og døde. Foto: Renée Katrin Bechmann/Iris. Foto: ,

VG har tatt pulsen på rekenæringen kysten rundt. Og skal vi tro beretningen til rekefiskerne, risikerer vi at økosystemet ødelegges, hvis ikke laksebremsene settes på.

– Dramatisk

Knut Olav Kvernen er en av dem. Han er rekeflyktning fra Kristiansund.

Han har flyktet til Risør.

– Det som skjer, er dramatisk for fjordene våre, sier Kvernen, som har fisket reker siden 1979.

Aktuelt: VGs avsløring av formalinbruk

Det har også Ulf Garstad gjort.

– Jeg har gjort det samme som bestefaren min og faren min. Vi har levd av fiske.

– Oppdrettsnæringen har endret på alt. Rekene rammes: De er blitt syke eller mindre – eller helt borte. Også villfisken er hardt rammet. Det er noe skit, sier Garstad.

Fisker hele livet

Vi sitter i fiskebåten hans i havna i Rørvik i Vikna kommune, nordvest for Namsos.

– Jeg har holdt på i 40 år og er lommekjent i de fleste farvannene her. Vi ser utviklingen over mange år, om det skjer noe, på måsene, på alt av endringer i naturen. Jeg er ingen motstander av oppdrettsnæringen, men mine opplevelser er at den ikke er bærekraftig over tid, fordi de ikke greier og hanskes med sykdommer og lus, uten å påføre naturen stor skade.

– Hvordan da?

– De bruker så mange gifter for å bli kvitt lusa, at det påvirker livet i sjøen. For noen år siden tok vi prøver av rekene, fordi mye av skallet var skadet. Da fant vi lusemiddelet diflubenzuron i rekene. Vi varslet myndighetene, men ikke noe skjedde.

Aktuelt: Anmelder oppdrettsselskap

Han sier det er helheten som rammer og at fiskens avføring også er en stor belasting.

– Blir forbanna

– Fiskekloakken gir nedslamming av store områder. Der det før var frodig liv på bunnen, er det nå slam og helt dødt. Og lusevannet som de renser fisken for lus med, får de lov til å dumpe rett i fjorden. Det er en viktig årsak til at det neste ikke er rekefiske igjen i fjordene fra Vestlandet og nordover til oss her i Trøndelag, sier han og legger til:

– I fiskeavføringen kommer også lusemidler, fordi laksen får det gjennom fôret. Det betyr at giftige lusemidler blir spist av reker og villfisk.

– En del eksperter sier det kan være mange årsaker til endringene – blant annet sykluser som gjør at rekefisket varierer?

– Jeg blir så forbanna på slikt pisspreik. Som om det ikke er vi som følger naturen hver dag, som ser hva som skjer. Det er mulig at oppdrettsselskapene holder seg innenfor regelverket, men det hjelper ikke. Over tid bidrar de med så mye utslipp, at det rammer naturens gang. Det må politikerne i Oslo snart skjønne.

Aktuelt: Ny metode mot lakselus

Han fisket siden han var 16 år.

– De 11 siste årene har jeg hatt rekebåt og opplevd hvordan rekene taper. Båten brant i fjor, og jeg har vurdert å investere i en ny, men jeg gjør nok ikke det før det skjer noe med forurensingen.

– Tror du det skjer?

– Nei, vår næring er for liten, sammenliknet med oppdrett, som skal bli den nye store næringen etter oljen. Det er så sterke krefter som jobber sammen, at de får lov til å ture frem som de vil. Jeg har som sagt ikke noe mot oppdrett – Norge trenger det – men det må skje uten at naturen taper.

– Viktig merkevare

Han mener myndighetene må vurdere å lukke mærene.

– Jeg mener 20 prosent må på land eller i lukkede mærer, som en prøveordning. Da hadde vi blitt kvitt rømningene og luseproblemet.

Han er ikke i tvil om årsaken til at det ikke skjer.


– Norwegian salmon er et så viktig merkevare: Ekte norsk laks fra rene norske fjorder der oppe mot Nordpolen, det er hva verden vil kjøpe. De skulle bare visst hvor ille det står til med renheten i de norske fjordene.

– Politikerne må stikke fingeren i vannet

I dag er han 55 år. Når rekebåten er borte, er det seifiske som gjelder.

– Det er ikke rammet på samme måte, men jeg ser en utvikling der også, som jeg ikke liker. Jeg har sønner som følger i mine fotspor. Jeg liker ikke at en næring ødelegger grunnlaget for etterslekta. Politikerne må stikke fingeren i jorda, eller vannet, og legge sterkere begrensinger på oppdrett, slik at den kan utvikles og vi kan leve ved siden av den. Vi er ikke der i dag. Politikerne er på jordet, eller i lomma på oppdrettsbransjen. Det er så mange med oppdrettsbakgrunn som er engasjert i departementet og andre statlige organ, at de får holde på akkurat som de vil.

– Ja, ikke bare det, sier han:

– I en situasjon hvor det er alvorlig krise, får de lov til å putte enda mer fisk opp i mærene, sier han og viser til departementet har sagt ja til at antallet fisk kan økes med fem prosent i mærene.

Forsker: Reker dør av lakselus-medisin

– Vi skal være varsomme med å trekke bredere konklusjoner, men resultatene av våre undersøkelser viser at reker som får lakselus-medisin, i stor grad dør. Jeg har forsket på effekter av forurensning i 25 år og det er sjelden en ser så tydelig effekt, sier forsker Renee Katrin Bechmann ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger.

Hun sier at det de har gjort er å gi reker noen få pellets fiskefôr som inneholder det kjemiske lakselus-middelet diflubenzuron (DFB).

– Vi prøvde det både på rekelarver og voksne reker. Effekten var at rekene døde. Å se reker dø etter å ha spist noen små pellets av et medisinfôr til laks, er skremmende, sier Bechmann.

Bruken av DFB har i de senere årene eksplodert som virkemiddel mot lus: I 2009 ble det brukt 1413 kilo, i fjor 5016 kilo, ifølge Legemiddelverket.

Bechmann sier at rekene som skiftet skall i løpet av de første to ukene, døde. De som ventet litt lenger, klarte seg noe bedre.

Her er andre laksefiskeres beretninger:

KRISTIANSUND/SØRLANDET:

– Jeg er fra Kristiansund, men der forsvant rekene i 2004. Det er ikke reker til fangst mellom Karmøy i Rogaland og Trøndelag. Det er svart hav innaskjærs i fjordene hvor rekefeltene har vært. Vi har tidvis levd med opp og nedturer før, men nå har det skjedd noe dramatisk, sier Knut Olav Kvernen (59).

– Hvor er du nå?

– Jeg er i båten akkurat og tråler etter reker i Jomfrurenna utenfor Risør. Her er det fortsatt reker.

– Du er rekeflyktning?

– Ja, på Møre er det tomt. I vinter og vår har vi vært nordpå. Der er det også igjen felter med reker.

– Hva tror du er årsaken til rekekrisen?

– Vi vet ikke, men det er klart vi har en sterk mistanke til at det skyldes oppdrett. Det er de som er endringen i fjordene de siste tiårene. Dette rammer også krepsedyr og krabber. Det er dramatisk det som nå skjer.

BRØNNØYSUND: – Det er blitt så mange oppdrettsanlegg at den snart ikke er rekefiskere igjen fra Vestlandet til Nord-Norge. Rekene forsvinner, sier reketråler Tor Inge Larsen (43) i Brønnøysund.

Reketråler Tor Inge Larsen (43) i Brønnøysund. Foto: Privat , PRIVAT

– For 10-20 år siden var det bare i vårt område og i Meløy over 50 fiskere. I dag kan du telle dem på en hånd.

Han sier det skjer noe med naturen som er alarmerende:

– Vi ser stadig mindre av norsk vårytende sild, flere av kveiteplassene er borte, det er mindre sei. Og rekene er en av grunnpilarene i økosystemet. Og politikerne ser bare fordelene og pengene ved oppdrettslaks og åpner stadig mye områder. Denne ukontrollerte økningen må stanse opp, sier Larsen.

Han ramser opp fjorder.

– Velfjorden, der har det ikke vært reker på ti år etter at oppdrettsanleggene kom. Vistenfjorden var kåret til Europas reneste fjord og den beste fjorden for reker i hele landet. Nå er det ikke reker igjen.

– Og Velfjorden var eventyrlig. I 2012 tømte de vann med hydrogenperoksid fra en brønnbåt der, som var brukt til å rense laks for lus. Der tok vi 1000 liter reker på en dag. Etter utslippet ble det redusert til noen få liter. Jeg sendte dem inn til Havforskningsinstituttet som var svært bekymret og hjelpsomme. Men Forskningsrådet sa nei til at det skulle utredes og forskes på. Det endte med en anbefaling av at slikt ikke skal tømmes ved rekefelt; det har samme virkning anbefalingene på røykpakkene: Man kan gi blaffen.

Han sier de opplever en ukultur.

– Vi møter veggen gang på gang; en ullen kultur av politikere, selskaper og administrasjon, som er alle kverner i retning, til fordel for oppdrettslaksen.

TIL SKADE: Rekefisker Ulf Garstad mener politikerne må slutte å dyrke oppdrettsindustrien, fordi det skader den biologiske balansen i sjøen. Foto: Harald Henden , VG

TROMSØ: – Det er triste greier, sier fjordreketråler Kurt Egil Ludvigsen i Tromsø:

OPPGITT: Rekefisker Kurt Egil Ludvigsen. Foto: Privat , PRIVAT

– Jeg måtte selge båten i fjor, fordi det ikke er mer reker igjen. Jeg kan ikke bevise det, men inntil det motsatte er bevist, vil jeg hevde at det er oppdrettsnæringens skyld. Vi er forbi et x antall fiskeoppdrett på en tur og det er de som utgjør forskjellen fra tidligere år; det er blitt så mange av dem at naturen sier stopp.

– Jeg reagerer spesielt på avlusningsmidlene og all avføringen. En nabo fikk beskjed fra en oppdretter om at han ikke kunne fiske neste uke, fordi de ville tømme ut vannet de hadde renset lusa bort med. Da er det det vanskelig å hevde at det vannet ikke er farlig.

– Og Tromsø bruker millioner av kroner på å hindre at innbyggernes dritt havner i fjorden, men fisken legger igjen like mye avføring i fjorden, som innbyggerne i byen. Vannprøvene er bra, men våre garn er ofte fulle av dritt.

Behandling med flubenzuroner

– Hvis et rekefelt skal bli påvirket av behandling med flubenzuroner må flere faktorer inntreffe samtidig, sier Christine Børnes, seniorrådgiver seksjon sjømat i Mattilsynet:

• Rekefeltet må ligge ganske nært anlegget fordi spredningen av flubenzuroner er ganske begrenset.

• Behandlingen må foregå akkurat når et stort antall reker skifter skall samtidig. Det er relativt få anlegg som er blitt behandlet med flubenzuroner i løpet av årene flubenzuroner er blitt brukt. Flubenzuroner blir også brukt i en begrenset periode ved hvert anlegg (fra 7 til 10 dager).

- Økt tilsyn

– Den generelle anbefalingen er det ikke skal brukes flubenzuroner i perioden juni, juli og august, fordi det er da de ulike skalldyrene skifter hyppigst skall. Generell aktsomhet gjelder alltid og etter bruk må man vente i tre måneder før det kan brukes på nytt, sier han og erkjenner:

– En risikovurdering av norsk fiskeoppdrett gjort i 2014 viser at rekene er mer sårbare enn først antatt og det blir derfor iverksatt tiltak for å begrense skadevirkningene på rekefelt framover.

Han sier Mattilsynet fra januar 2016 skal ha økt tilsyn med de som forskriver legemidlene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder