SKJÆRING: I 2014, før øvelse Gemini, trente spesialsoldater fra Forsvaret sammen med politifolk fra Beredskapstroppen. I sommer holdt de hver sin øvelse. Foto: Didrik Linnerud FORSVARET

Full strid om terrorbekjempelse

Forsvaret og politiet måtte splitte planlagt fellesøvelse

Nå vil Forsvaret overta politiets kontraterror-ansvar

Forsvaret og politiet ligger i åpen strid om ansvaret for å bekjempe terrorangrep til havs. Den store årlige fellesøvelsen Gemini måtte i år deles i to separate øvelser.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Et utvalg med folk fra både Forsvaret og politiet har ikke klart å løse denne 200 år gamle striden, som dypest sett handler om grensene for Forsvarets bruk av makt mot egne innbyggere.

Dette har vært norske sikkerhetsmyndigheters mareritt i mange tiår: Hvordan skal et terroranslag mot oljesektoren i Nordsjøen kunne bekjempes mest mulig effektivt, og hvem skal gjøre denne jobben?

Siden tidlig på 1980-tallet har politimesteren hatt det overordnede ansvaret, mens Forsvaret har trent på å gjøre den operative jobben til havs med spesialsoldater, fly, helikoptre og fartøyer.

I en fersk rapport fra Røksund-utvalget vil gruppens flertall gi ansvaret for all terrorbekjempelse til havs til Forsvaret.

Vil øremerke spesialsoldater

De foreslår å opprette en egen tropp med soldater fra Forsvarets Spesialkommando i antiterrorberedskap på FSK's base Vealøs i Horten kommune. Oppgaven deres vil være å slå til mot terrorangrep mot oljeinstallasjoner og skip i fart.

Mindretallet, politiets to representanter i utvalget, insisterer på at den lokale politimesteren fortsatt skal ha ledelsen dersom terror rammer oljeinstallasjoner eller skip i fart, i tråd med den nye lovbestemmelsen om Forsvarets bistand til politiet.

Les også: Lettere for politiet å få hjelp fra Forsvaret

Beklagelig

– Det er beklagelig at vi ikke klarte å bli enige. Vi jobbet lenge for å få til et kompromiss, men på dette punktet lyktes vi ikke, sier Arne Røksund, eks-admiralen som ledet arbeidsgruppen, til VG.

Her kan du lese hele rapporten fra Røksund-utvalget.

Nå er det opp til justisminister Anders Anundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) å bli enige om hvordan terrorangrep til havs skal bekjempes.

– Vi kom opp med tre alternativer: Et rent politi-ansvar for terrorbekjempelse til havs, et hvor Forsvaret skulle ta ansvaret, og en mellomløsning som klargjør at det er Forsvaret som har de største ressursene, fartøyene, flyene og helikoptrene som må brukes, men at politimesteren har myndigheten til å kunne stoppe en operasjon underveis, forklarer Arne Røksund.

Les også: Strid om hvem som kan disponere redningshelikoptrene

I rapporten beskriver Røksund-utvalget det de oppfatter er kjernen i konflikten: «At politiet har det prinsipielle og overordnede ansvaret for maritim kontraterror, samtidig som Forsvaret tradisjonelt har hatt dette som særlig oppgave», med «betydelig større og bedre kapasitet til å løse særlig krevende oppdrag».

Men i virkeligheten har Forsvaret og politiet aldri klart å fordele dette ansvaret:

Revirkamp og rivalisering

«Tvert imot er det flertallets inntrykk at det lenge har pågått revirkamp og rivalisering rundt maritim kontraterror, og at denne betente situasjonen også har hatt en uheldig smitteeffekt over på forholdet mellom justissektoren og forsvarssektoren mer generelt», skriver utvalget i rapporten.

Denne striden har lammet de såkalte Gemini-øvelsene, som har vært sektorenes felles arena for å trene praktisk på instruksen om Forsvarets bistand til politiet.

Røksund-utvalget skriver at det «i mange år har vært stor uenighet om hvordan maritime kontraterroroperasjoner skal planlegges og ledes, hvilke avdelinger som skal utrustes og trenes for dette», og hvem som skal lede operasjonene.

Øver hver for seg

Ifølge nyhetsnettstedet aldrimer.no gikk det 28 timer fra øvelse Gemini 2015 ble satt i gang, og til politiets beredskapstropp «Delta» klarte å ta seg ombord i en supplybåt i Barentshavet, der «militante miljøvernere» truet med å drepe gisler.

Mangel på transportfly og ledige helikoptre, gjorde at det også gikk mange timer før Forsvarets spesialsoldater kom til øvelsesområdet for terrorøvelsen.

Røksund-rapporten avslører nå at politi og forsvar langt på vei har gitt opp å øve sammen etter Gemini 2015:

Fram til 2015 deltok både politi og forsvar i Gemini-øvelsene, men fra 2016 er det innført to øvelser, en for politiet og en for Forsvaret.

Arne Røksund sier at forslaget om å opprette en øremerket tropp med FSK-soldater i beredskap for maritim kontraterror, ikke betyr at politiets beredskapstropp settes varig på land:

– Nei, Beredskapstroppen har opparbeidet seg en solid kompetanse, og vi ønsker ikke å hive denne babyen ut med badevannet. De bør beholde denne kompetansen, men i vårt forslag ligger at Forsvaret skal ha det primære ansvaret. Det er samfunnsøkonomisk mest fornuftig for å hindre at vi bygge opp doble kapasiteter, sier Røksund.

200 år gammel konflikt

Magnus Håkenstad, historiker og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, sier at dette er en 200 år gammel konflikt om grensene for Forsvarets maktutøvelse i fredstid:

– Det har alltid vært en gråsone mellom Forsvaret og politiet, med oppgaver som formelt tilhører politiet, men som de ikke er i stand til å løse helt på egen hånd. Nå kommer denne konflikten igjen opp i dagen, sier Håkenstad til VG.

Han sier at Forsvarets spesielle ansvar for å bekjempe mulige terrorangrep mot oljeplattformene, var bakgrunnen for opprettelsen av Forsvarets Spesialkommando på 80-tallet.

Les også: Farvel til Menstadslaget

Sitter på hver sin haug

– Problemet er at forsvar og justissektoren ikke snakker godt sammen. De sitter på hver sin haug og lager egne langtidsplaner uten å ha kontakt med hverandre. Et stort stridstema er hvem som skal ha førsteretten til helikoptre som eies av Justisdepartementet, men opereres av Forsvaret, sier Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI og lærer ved Sjøkrigsskolen.

Han vil heller ha en overordnet kriseledelse underlagt statsministeren direkte, hvor folk fra forsvar, politi, helse og andre er til stede, og som bruker det personellet og ressursene som er best egnet til å løse krisen.

VG Debatt: Svekker evnen til å drive kontraterror

Beklagelig

Ap-leder Hadia Tajik, som også leder Stortingets justiskomité, sier at det har vært et tverrpolitisk ønske at politi og forsvar har mer kontakt og øver mer sammen:

«Samtidig har jeg hørt det samme som rapporten beskriver: At det kan forekomme revirkamper og markeringer av hvem som er best egnet på hvilket felt. Når rapporten samtidig hevder at det smitter over på forholdet mellom dem generelt, ser jeg grunn til å se nærmere på dette», skriver hun i en tekstmelding til VG.

Anders Werp (H) er nestleder i justiskomiteen, og har merket seg dissensen i Røksund-utvalget:

– Jeg konstaterer at de ikke lyktes med å løse denne etter hvert så velkjente konflikten, og det synes jeg er beklagelig. Dermed må saken løses på politisk nivå mellom justis og forsvar, sier Werp til VG.

Hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som har ansvaret for øvelse Gemini, kunne mandag kveld kommentere denne saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder