Derfor skal du elske mygg, knott og fluer...: Myggen kommer sent i år
– og den kommer ikke alene

TRONDHEIM (VG) Har du savnet mygg og knott i år? Fortvil ikke, de bare feter seg opp og samler troppene.

I store deler av landet har ikke folk hatt framme kortbuksene en eneste gang i mai måned. Den kjølige starten på sommeren har også gjort at det nesten ikke er mygg og knott å se.

– Både stikkemygg, sviknott og klegg har hatt det relativt kjølig og fuktig, så dette har forsinket klekkingen. I Trøndelag har det vært veldig fuktig, og blir det mye vann er det mange pytter som larvene kan utvikle seg i. Får vi en varmeperiode, så kommer de, og da tror jeg det er god sjans for at det blir mange av dem utover sommeren, sier professor Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet, til VG.

Vepsen trenger det derimot tørt så den har nok hatt dårligere vilkår i Trøndelag, ifølge Ekrem.

Han får støtte hos kollega Geir Søli, førsteamanuensis ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo:

– Kulden gjør at utviklinga fra egg til larve går saktere. Mange overvintrer som egg så eggene ligger klare, men så skal larven spise seg mett og utvikle seg til puppe og voksen, og det er denne prosessen som tar tid når det er kjølig.

Lite mygg i fjellet

Han har nettopp vært på fjellet for å samle inn mygg, og sier at det er påfallende lite aktivitet.

– Det er nesten ikke insekter på fjellet nå. Selv ikke de snille ikke-stikkende myggene var å se. Det er uvanlig på denne årstida. Nå skulle de vært i full gang, sier Søli.

Han kan imidlertid berolige folk med at myggsommeren neppe er avlyst.

– De kommer nok brått og mange på en gang. Det vil overraske meg om vi får en voldsom myggsommer på Østlandet, men vi kan få mer enn normalt når de først kommer. Det kan bli intenst når alle skal klekkes og skal på vingene samtidig, sier Søli.

Les VG +: Fugler mot mygg!

Han leder et prosjekt på Svalbard for å kartlegge hvor mange arter mygg og fluer det fins, og så langt har de kartlagt 150 arter. Av disse er hele 60 arter fjærmygg, for øvrig en myggtype som ikke stikker.

Gjør en viktig jobb

Det er få som har skildret et ferskt myggstikk så kjærlig som Inger Hagerup i diktet «Lykke». Ifølge Ekrem og Søli har vi faktisk en hel del å takke både mygg, knott og fluer for.

• Er det lite insekter så blir det færre ryper. I tillegg er både fluer og mygg er viktig mat for mange fugl, flaggermus, laks og ørret.

• Fjærmygg er en veldig god indikator på klimaendringer og miljøforandringer. De brukes til miljøundersøkelser i vann- og vassdrag, og selv små endringer som ikke kan måles med kjemisk analyse kan registreres gjennom endringer i artssammensetning av fjærmygg.

• Mygg og fluer spiller en større rolle av bestøvning av planter i arktiske områder og sørger for at planter der blir bestøvet. Også på fjellet er det planter som er avhengig av fluer til bestøvning.

• Driver du med fluefiske vil du ha nytte av å analysere hvilken mygg det er som setter seg på hånden din. Det er stor sjanse for at fisken biter på den typen mygg den dagen, og du kan velge riktig flue til fiskinga.

• Mange fluer og mygg er viktige nedbrytere. De spiser på dødt plantemateriale slik at næringsstoffene igjen kan gå inn i næringskjeden. På den måten rydder de opp og får brutt ned rester av døde planter og dyr.

• Sist, men ikke minst: Det er faktisk en sviknottart som er mest aktiv i bestøvning av kakaoblomster i tropiske områder. Derfor kan du takke den vesle svinotten neste gang du koser deg med en sjokolade.

Ekrem tilhører mennesketypen som sjelden slår i hjel en mygg i annet enn vitenskapens tjeneste. Blir de for mange og plagsomme går han i dekning under en nettinghatt, eller vifter dem bort etter han har tatt et fint bilde av arten.

– Vi skal være veldig glade for den jobben insektene gjør. De er en uhyre viktig bestanddel i naturen og særlig i pollineringssammenheng, sier Ekrem.