VANT I RETTEN: Leder av Offshoredykkerunionen Henning Olav Haug (t.h) og nestleder Leif Morten Rasch er svært spent før dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i dag. Foto: Privat
VANT I RETTEN: Leder av Offshoredykkerunionen Henning Olav Haug (t.h) og nestleder Leif Morten Rasch er svært spent før dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i dag. Foto: Privat

Seier for nordsjødykkerne

INNENRIKS

- Endelig er vi forstått og hørt, sier nordsjø-pionér Magn Muledal.

  • Eliese Laustsen
Publisert: Oppdatert: 06.12.13 07:14

Tirsdag ble dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saken som dykkerne har anlagt mot den norske staten, lagt frem.

Den beviser at 250 nordsjødykkere endelig har fått medhold etter flere års kamp.

- Vi har vunnet, sier Henning Haug, leder i Offshoredykkerunioen (ODU).

Gledestårene renner og folk som er til stede i Oslo konferansesenter klemmer hverandre.

- Vi har fått medhold og vi har seiret over staten. Jeg har nesten ikke ord. Vi er en liten gruppe dykkere som nå har slått staten. Det er vi både stolte og utrolig glade for, legger Haug til.

Han synes det er trist at mange av dykkerne ikke får oppleve dette.

- Mange har falt fra. Det er et skår i gleden.

Haug mener staten har oppført seg «skammelig».

- Jeg håper de går inn for å gjøre et oppgjør og avslutte saken. Vi vil helst unngå at flere ikke får satt to streker under svaret, sier Haug.

- Voldsom opptur

Magn Muledal var Nordsjødykker fra 1978 til 1989. Han sier til VG at han er veldig fornøyd med utfallet av dommen.

- Dette er en voldsom opptur, jeg hadde selvfølgelig drømt om at det kunne gå veien, men at vi skulle vinne på dette punktet er utrolig. Det beviser at vi er forstått og hørt, sier Muledal.

Han forteller at det var tilløpt til gleddesscener med gamle menn som omfavnet hverandre da medholdet var et faktum.

Manglet kolleger

Tor Jan Viik er ikke en av Nordsjø-pionérene, men han har dykket i Nordsjøen fra 1975-1992.

- Det er en veldig stor glede, både for oss, kolleger, familiene og de etterlatte. Vi har ventet lenge, det er synd at mange ikke får oppleve dette, sier Wiik som for kort tid siden var i begravelsen til en av de tidligere dykkerkollegene sine.

- Han skulle absolutt ha vært her. Han startet tidlig, i 1972, og fikk dykkersyke, men ingen behandling. Han slet med dette hele livet, utdyper han.

Bjørn Anders Nesdal var dykker fra 1982-1994. Han synes det er unødvendig mange som har lidd gjennom hele prosessen.

- Det var en stor lettelse. Vi hadde ikke fått noen signaler fra EMD, og visste at dette kunne gå begge veier. Det tippet vår vei, og alle senket skuldrene og pustet lettet ut.

Ventetiden har vært unødvendig lang, mnener Nesdal.

- MAnge har ikke klart å stå løpet helt ut, og forekomsten av selvmord har vært høy.

Mangelfull informasjon

Nordsjødykkerne har vunnet frem med at staten har brutt artikkel 8 i konvensjonen ved ikke å gi viktig informasjon til dykkerne for at de kunne vurdere helse- og livsfare ved dykkingen.

- Staten fra 1965 til 1990 gjorde ikke noe for å gi dykkerne informasjonen de trengte for selv å kunne vurdere om det var trygt å legge ut på dykket eller ikke, opplyser Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LO.

De tilkjennes 8000 euro i oppreisningserstatning for statens brudd på denne retten til å sikre dykkernes helse og liv under artikkel åtte, samt 50 000 euro i saksomkostninger.

- Dette er en stor dag for Pionerdykkerne som endelig får oppreisning som fortjent, mener Kristine Sørensen Nyman i LO.

Dommen ble avgjort med dissens, og det var to av dommerne som var uenige.

Mange skader

I så mye som hvert femte dykk ble noen skadet med ulike dykkersyker, ifølge Hellum-Lilleengen.

- Langtidsskader som kols, hjerneskader og posttraumatisk stress-syndrom, skyldes en manglende informasjon til dykkerne om hva dekompresjonstabellene innebar, sier hun.

- Hva vil avgjørelsen ha å si for andre dykkere?

- Ballen ligger først og fremst hos staten. Vi må se hva de foreslår. Det er en mulighet for å gjennopprette høyesterettssaken. Det er staten som har mulighet til å ta initiativ til videre forhandlinger, sier Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LO.

- Jeg er imponert over alle dykkerne og den stå på-viljen dere har vist. Det er en stor dag for dem, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i Industri Energi.

Brukt mye ressurser

Sverre Erik Jebens arbeidet som dommer i EMD fra 2004-2011, og husker da saken fra nordsjødykkerne ble innklaget for første gang.

- Saken startet og kom inn i min tid som dommer i EMD. Vi ville ikke avvise den, men innhentet statens tilsvar fordi vi mente det var en mulighet for at saken kunne vinne frem. Det er ikke ofte, forklarer Jebens.

Han trekker også frem høringen som Menneskerettighetsdomstolen holdt høsten 2012.

- Det beviser at EMD har brukt mye ressurser på å få saken belyst. Dette er en viktig avgjørelse når det gjelder statens plikt til å beskytte mennesker i utsatte situasjoner og hvor staten selv er engasjert i den virksomheten som utgjør en helsetrussel, sier Jebens.

Etter det han kjenner til, er saken den første i sin kategori som blir behandlet i Strasbourg.

-Jeg tror ikke EMD har hatt noen saker om statens ansvar for dykkere tidligere, ei heller farefull petroleumsvirksomhet. Det foreligger saker hvor klager mot stater på grunn av manglende sikkerhet har ført frem, men ikke innen olje- og gassindustrien hvor staten er sterkt engasjert.

Skeptiske på forhånd

Dykkerne har tidligere tapt i høyesterett.

Anders Lindahl, som har verdensrekorden med 504 meters dykk, og jobbet i Nordsjøen til han var 60 år.

Han hadde på forhånd ikke trodd det ville gå dykkernes vei.

- Jeg tror ikke det går vår vei. Vi blir aldri trodd, de kommer til å vri seg unna igjen, sa han til VG før resultatet av dommen ble kjent.

- Brukt i eksperiment

I sin granskingsrapport fra 2002 konkluderte Lossius-kommisjonen med at staten kunne være ansvarlig for de skader som nordsjødykkerne hadde pådratt seg. Det var starten på en langvarig rettsprosess.

Dykk ned til 150 meter var dagligdags i pionerdykkingen på Statsfjord og Gullfaks. Mange har blitt uføre for livet etter yrkeskarrieren.

- Dykkerne ble brukt i eksperimenter, før dyreforsøk, sier lege Stein Tønjum, som ledet flere av forsøksdykkene ved Norsk Undervannsinstitutt (NUI).

Her kan du lese mer om