Kampen om EU-direktiver: EU: 11.013 – Norge: 0

EØS-motstanderne har laget en pamflett som skal ryste LO-kongressen og sørge for et flertall mot dagens EØS-avtale.

– EU har siden 1994 pålagt Norge 11.013 direktiver. Vi har sagt nei til null direktiver. Postdirektivet var omstridt og ble utsatt av Stoltenberg-regjeringen, men implementert av Solberg-regjeringen, sier faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann.

Tallene er hentet fra EØS-håndboken fra Utenriksdepartementet, oppdatert i 2016.

– Det står altså 11.013-0 i kampen mellom EU og Norge. Det er pinlig. Arbeidsfolk i Norge har sluttet å stå med lua i hånden overfor sin arbeidsgiver. Men overfor Brussel står Norge med favnen full av luer. Er det noen som må ta den kampen for å verne om våre arbeidstagerrettigheter, er det LO-kongressen. Jeg ser ingen andre som har makt nok til å gjøre noe med det, sier Ullmann.

Han er selv tillitsvalgt i Rørleggernes fagforening i Fellesforbundet i LO.

Les også: Den nye LO-sjefen sier nei til EU

Krever EØS-utmelding

Ullmann er rimelig sikker på at det vil bli flertall for et EØS-kritisk forslag på LO-kongressen 8–12. mai.

– Det vil bli lagt frem flere forslag til formuleringer, alt fra krav om utmelding av EØS, til krav om å utrede utmelding og krav om forbedring og reforhandling.

Han viser til at LO-kongressen i 2013 enstemmig vedtok enstemmig at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler».

International Labour Organisation (ILO) er et FN-organ som vedtar konvensjoner for å beskytte arbeidstagere.

– Vi vil viser hvor feil det er. Gang på gang har norsk lovgivning blitt overkjørt av EU og EØS-avtalen.

Vil avvikle avtalen

Flere forbund, som Norsk Transportarbeiderforbund og El- og It-forbundet, har allerede vedtak om at EØS-avtalen må avvikles.

Det avgjørende for om EØS-motstanderne vinner frem på LO-kongressen, er hvordan delegatene hos giganten Fagforbundet stemmer. Det kommunale forbundet har rundt en tredjedel av delegatene på LO-kongressen.

Fagforbundsleder Mette Nord sier de slutter seg til innstillingen til kongressen, som går ut på å utnytte handlingsrommet EØS-avtalen gir.

– Vi mener norske politikere i mye større grad må tørre å utnytte handlingsrommet som finnes. Det er en del EU-land som ikke er like klokkertro mot å følge opp direktiv, og jeg mener norske politikere må stilles til ansvar, sier Nord.

Men delegatene til Fagforbundet fristilles, og kan derfor stemme for noe annet enn innstillingen hvis de vil.

– Ja, det har vi tradisjon for, men det er fint om de som vil fravike fra vår innstilling sier ifra, sier Nord.

Så er spørsmålet om et eventuelt EØS-negativt flertall vil påvirke den politiske prosessen foran stortingsvalget mandag 11. september:

De fleste mener et slik utfall kan svekke Ap i valgkampen, fordi et splittet LO i en så viktig sak kan bidra til at LO-grasrotas engasjement og støtte til et EØS-vennlig Ap, kan bli svakere.

Giske og LO-Gerd: Vil slå ned EØS-opprøret

Kunnskapssenter for fagorganiserte har laget en rapport hvor de gjennomgår direktivene, som de mener viser at EØS-avtalen overkjører både norsk lov og internasjonale avtaler, først og fremst ILO-konvensjoner.

Se hele listen nederst i saken!

LO: – En bjørnetjeneste

LO-sekretær Are Tomasgard mener Boye Ullmann gjør norske arbeidstagere en bjørnetjeneste når han insisterer på at Norge står maktesløst uten å melde seg ut av EØS.

– Ullmann er nok mer Rødt-politiker og Nei til EU-aktivist enn fagforeningsmann her. Det er viktig å huske at perioden med EØS-avtalen har vært en sterk vekstperiode for Norge. Det har blitt skapt hundretusenvis av arbeidsplasser og norsk eksport til EU-markedet har økt sterkt, sier han.

Tomasgard mener det er mye handlingsrom innen EØS som dagens regjering ikke vil bruke.

– Det er også mange på arbeidsgiver- og høyresiden som gjør som Ullmann, og prøver å fremstille det rommet så lite som mulig. Det tror jeg er å rygge inn i fremtiden, sier han.

Her er listen EØS-motstanderne slår i bordet med:

• Sikkerheten i Nordsjøen

Norge har et omfattende lov- og regelverk for å sikre helikoptertrafikken til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Turøy-styrten i 2016, der 13 mennesker omkom, var den første dødsulykken i Nordsjø-trafikken siden år 2000. Inkludert Turøy-ulykken er det på norsk sokkel i snitt én omkommet per million personflytimer siden årtusenskiftet, mot fire omkomne per million i britisk sektor.

Operatører må i dag være registrert i Norge og ha driftslisens fra norske luftfartsmyndigheter, men dette regelverket utfordres av EU som vil ha felles regler for all lufttransport i hele EU- og EØS-området. Det betyr at en driftstillatelse gitt i et annet EU-land vil kunne gjelde i Norge.

• Pensjon

Muligheten til å stille krav om en ordning som ligner den kommunale og statlige pensjonsordningen, er blitt borte fordi det er i strid med EU-retten å kreve at selskaper som vil ha offentlige anbud skal ha en akseptabel pensjonsordning.

ILO-konvensjon nr. 94 gir myndighetene rett og plikt til å sikre lønns- og arbeidsforhold hos selskaper som blir tildelt offentlige anbud. Men denne konvensjonen er satt til side gjennom EUs anskaffelsesdirektiv og den norske Loven om anskaffelser, som bygger på dette direktivet. Dette betyr at for eksempel ansatte ved sykehjem og i hjemmetjenesten kan tape millioner i pensjon om de blir privatisert.

• Kompensasjon for reise

EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA slår fast at lovene som gir arbeidstagere på verft, i renhold, elektrikere, i godstransport og i turbilbransjen rett til kompensasjon for reise, kost og losji, er i strid med EØS-avtalen, og dermed ulovlige.

Fellesforbundet og Norsk Industri er pålagt å reforhandle den såkalte Industrioverenskomsten for å sikre at avtalens bestemmelser om dekning av reise, kost og losji er akseptabel for EØS-avtalen og ESA. I praksis betyr dette at ESA blir overdommer i forhandlingene.

• Utenriksfergene

Ifølge ESA har også selskaper som Color Line rett til å registrere ferger som går mellom Norge og kontinentet i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det betyr at retten til norske lønns- og arbeidsforhold om bord forsvinner, og selskapene kan ansette for eksempel fra Asia – til asiatisk lønn.

Les mer: Åpner opp for utflagging av Color Line – 700 kan miste jobben

• Bemanningsselskap

Landsmøtet i El- og IT-forbundet har krevd et forbud mot bemanningsselskaper. Men hvis Stortinget vedtar et forbud, vil ESA-domstolen etter alt å dømme kreve at EØS-reglene trumfer ILO-konvensjoner.

• Holship-dommen i Høyesterett

ILO-konvensjon nr. 137 gir havnearbeidere rett til fast jobb og fortrinnsrett på havnearbeid. Høyesterett sa i en dom i fjor at denne konvensjonen bryter med EØS-avtalen og dermed er ulovlig.

Holship-dommen i Høyesterett er et eksempel på at EØS-reglene trumfer norske tariffavtaler: Rammeavtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Logistikk og Transport, som sikrer havnearbeiderne fortrinnsrett til arbeid i havnene, erklæres i strid med EØS-avtalen og dermed ulovlig.

Tapte i retten: Betent EØS-kamp

– De mange direktivene Ullmann viser til er stort sett felles standarder på produkter, som gjør det mulig å selge varer uten å ha tungvinte godkjenningsordninger i 28 forskjellige EU-land. Det er ikke lett å se hvordan det er et nederlag for norske bedrifter, sier Are Tomasgard.

Les også: LO-ledelsen i lønnskrangel på Lisboa-tur