STORT LAGER: Hjemme på Gaupen gård, mellom Brumunddal og Moelv, har Henning Kumle 500 ferdigproduserte bunader fra Thailand. De selger han til kunder og leier ut før 17. mai.
STORT LAGER: Hjemme på Gaupen gård, mellom Brumunddal og Moelv, har Henning Kumle 500 ferdigproduserte bunader fra Thailand. De selger han til kunder og leier ut før 17. mai. Foto: Gisle Oddstad VG

Ekspertene strides: Hvor norsk er bunaden?

INNENRIKS

Historiker Henning Kumle mener bunaden stammer fra utenlandske draktskikker. Instituttet for bunad og folkedrakt kaller bunaden «et norsk fenomen». Hva er egentlig riktig?

Publisert: Oppdatert: 19.05.17 11:04

Norge har 450 bunader. Svært få land kan måle seg med oss. Draktene er basert på lokale draktskikker fra bygd og by.

Men ekspertene er uenige om hvordan bunaden egentlig ble til. Er den så norsk som vi tror?

VG+: I disse landene lages den norske bunaden

1. Bunaden er IKKE norsk

– Det finnes ingen ting som er helnorsk – annet enn Hardingfele, mener Henning Kumle.

Han har en mastergrad i historie og etnologi (studie i vestlig kultur og materialisme), og selger herrebunader produsert i Thailand.

VG Helg har dokumentert hvordan stadig flere produsenter flytter produksjonen av norske bunader til land som Kina, Thailand og Øst-Europa, for å spare penger.

Les også: Tre av fire vil ha norsk bunad

Kumle er blant dem som mener den norske bunaden ikke tar skade av å bli laget ute. Tvert imot – han mener den norske bunaden ikke er norsk i det hele tatt.

Kumle forklarer: Den norske bunaden er blitt til over en periode på 300 år, og er satt sammen av ulike drakttradisjoner fra hele Europa, som for eksempel uniformene fra den franske revolusjonen i 1789. Det er fordi Norge, gjennom kriger og konflikter i utlandet, har tatt med seg deler av andre lands tradisjoner og skikker hjem.

Men hvorfor skulle Norge beholde andre lands klesplagg som vår nasjonaldrakt?

– Etter løsrivelsen fra Sverge og opprettelsen av et selvstendig Norge i 1905, søkte nordmenn en identitet. Den fant vi i klær på stabbur og loft, som ble satt sammen til bunader. Disse plaggene var ikke alltid norske – det var blant annet militære uniformer og franske kjoler fra 1700-tallet, sier han.

– Vi skal være stolte av tradisjonen vi har skapt, men bunaden er ikke norsk.

Så du? 73.000 har stemt – dette er Norges vakreste bunad

2. Bunaden ER et norsk fenomen

Camilla Rossing leder «Norsk institutt for bunad og folkedrakt» og sitter på toppen av Bunads-Norge. Hun er ikke helt enig med Kumle.

– Jeg syntes ofte han legger for mye vekt på dette med uniformer. Det er klart europeisk mote har hatt betydning for bunaden i Norge, men det er ikke bare derfor bunaden er blitt til, sier hun til VG.

Rossing mener historien om bunaden har en litt annen begynnelse.

– Grunnen til at vi har forskjellige bunader, er at nordmenn på 1800-tallet gikk forskjellig kledd, etter lokal tradisjon i de ulike bygdene. Hulda Garborg bygde videre på disse lokale skikkene, og slik fikk vi mange ulike bunader, sier Rossing.

Folkedrakten har sitt egentlige opphav i Nasjonalromantikken på 1840-tallet, forteller Rossing.

Men først på begynnelsen av 1900-tallet ble gamle draktskikker populært. Hardangerdrakten gikk fra å være et hverdagsplagg til å bli en festdrakt. Nordmenn over hele landet ville ha sin egen hardangerdrakt – etter hvert kjent som den første bunaden.

Samtidig som Hardangerdrakten ble populær, kom Hulda Garborg på banen. Hun var norsk forfatter og kulturarbeider, kjent for sitt arbeid med folkedans og bunad. Hun tok i bruk begrepet bunad om gamle folkedrakter, samtidig som hun skapte nye bunader med inspirasjon fra rosemaling og treskjæring.

– Hulda mente at bunadene skulle være mest mulig norske, og mest mulig sydd av brukerne selv, sier Rossing.

Da Norge ble selvstendige i 1905 hadde vi grunn til å feire, det kaller man positiv nasjonalisme. I andre land i Europa, har man opplevd det motsatte. Derfor har nasjonaldrakten havnet i et dårlig lys i mange land – blant annet i Sverige.

– I dag vet vi at det har vært brukt mye material og stoff fra utlandet i bunadene våre, men bunaden som fenomen er norsk, sier Rossing.

Artikkelen fortsetter under videoen

Hva er egentlig riktig?

Astrid Oxaal har forsket på drakthistorie og nasjonal identitet ved Universitetet i Oslo. Hun mener både Kumle og Rossing har rett til en viss grad, men at frontene i diskusjonen er for steile.

– Det å si at den norske bunaden ikke er norsk, blir en litt håpløs påstand. For hvilke tradisjon er det vi har i dag som ikke er påvirket utenfra? Det gjelder jo for eksempel både matskikker, byggeskikker og væremåter.

Folkedikteren Bjørnstjerne Bjørnson sa det på en god måte, mener hun. «Det er like norsk om det kommer fra Hardanger eller Paris».

– Med det mener han at hvor «norsk» noe er, kommer an på hvordan vi forvalter impulser utenfra. Når det kommer til bunad, har begge rette. Den er påvirket av utenlandsk mote, men jeg syntes påstandene fra begge sider blir litt for harde.

Her kan du lese mer om