LETER: Her leter politiet på terrassen etter drapsvåpenet. Det ble brukt georadar for å finne ut hva som skjulte seg under bakken. Foto: Skjermdump fra serien «Gåten Orderud»

Orderud-saken: Her leter politiet etter drapsvåpenet

For første gang på mange år har politiet satt i gang ny, konkret etterforskning i Orderud-saken.

– Vi fikk et tips som vi mente det var riktig å undersøke nærmere, sier politiadvokat Andreas Lund i Øst politidistrikt.

I oktober var han med da politiet gjorde den foreløpig siste av en lang rekke søk etter våpnene som ble brukt til å drepe på Orderud gård i 1999.

I arbeidet med TV-serien «Gåten Orderud» kom tipset om en navngitt person som skal ha kastet drapsvåpenet i en kum utenfor et bolighus på Østlandet. Tipseren mente at den tidligere eieren hadde bygget en terrasse over kummen.

Politiet fikk hjelp av håndverkere til fjerne plankene fra terrassen. Deretter ble det søkt med georadar for å finne ut hva som skjulte seg under bakken.

Men det ble ikke gjort noe funn: Det var ingen kum å se, og søket ga heller ingen utslag som tydet på at det lå en pistol under bakken.

Alt om Orderud-saken: Bevisene, gåtene, aktørene

RUGER: Et av våpnene som ble brukt under trippeldrapet var en Ruger 22 kaliber pistol lik den som er avbildet. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Snart 20 år etter drapene og 17 år etter at fire personer ble dømt for å ha medvirket til drapene, er de forsvunne våpnene fortsatt en av sakens største gåter.

– Det er en del spørsmålstegn i saken, så vi kan ikke se på den som helt ferdig og avsluttet. Jeg er ikke kjent med at det er gjort andre, så konkrete etterforskningsskritt i denne saken de siste årene, sier Lund, som tok over det formelle ansvaret for Orderud-saken tidligere i høst.

Jakten på drapsvåpnene har inneholdt dykking, graving og påstander fra en amerikansk våpenekspert om at Kripos gjorde en skjebnesvanger tabbe i jakten på våpenbevis.

Puslespillet

– Det er alltid drapsvåpenet man søker etter. Har man ikke det, så må man gå andre veier, sier den tidligere Kripos-mannen Tore Per Bakken.

Etter Orderud-drapene i pinsen 1999, lette politiet etter våpen hjemme hos alle de pågrep. De lette i skogen og på bunnen av innsjøer. De gjennomsøkte låver, skytebaner og gravde opp røtter og trestubber.

De fant aldri noen våpen.

I stedet la de et omfattende puslespill for å finne ut om Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød kan ha snakket sant. De sa de hadde skaffet to våpen og gitt disse til Per og Veronica Orderud før drapene. Orderud-paret nektet for dette, men politiet fant bevis de mente underbygget Grønnerød og Kirkemos versjon.

Bakken i Kripos legger ikke skjul på at omveiene til Orderud-sakens våpenbevis var lange og kronglete. Men han mener bevisene til slutt ble gode – selv uten drapsvåpnene.

– Måtte dere være kreative?

– Tja. Eller kanskje det var erfaring, sier Bakken i dag.

Lars Grønnerød intervjues møtte pressen i 2001. Foto: Espen Sjølingstad Hoen, VG

Retten mente våpenbevisene var gode nok til å få fire personer dømt for sine roller i drapene. Bevisene overbeviste imidlertid ikke en privatetterforsker som har spesialisert seg på å avdekke justismord.

Jaktet på havbunnen

Ved en bro på Atlanterhavsveien utenfor Kristiansund ble det i 2008 og 2009 gjennomført flere dykk for å lete etter drapsvåpen, på oppdrag fra Per og Veronica Orderud. De – og deres privatetterforsker Tore Sandberg – vil undersøke tipset han har fått om at våpnene som ble brukt til å drepe på Orderud gård ble kastet i havet fra denne broen.

Bla deg gjennom: Hele Orderud-saken fortalt i VG-forsider!

De finner ammunisjon, men t ingen våpen som kan knyttes til Orderud-saken.

– Så lenge vi ikke har funnet selve våpnene, så er bevisene veldig mye svakere. Hele greia er bygget opp om et påstått motiv som ble introdusert av politiet samme dag som likene ble funnet. Da trengte de våpenbevis for å kunne bygge opp under det motivbildet, sier Sandberg.

Etter at han begynte å jobbe for Per og Veronica Orderud i 2006, har svært mye dreid seg om våpenjakt.

I tillegg til dykkingen, har han også organisert et eksperiment.

Et vitne fortalte Sandberg at han hørte skudd 800 meter unna åstedet drapsnatten. For å finne ut om han kan ha hørt rett, arrangerte han prøveskyting i kårboligen der drapene skjedde. Spørsmålet var om lyden virkelig kunne bære så langt?

Ja, mente Sandberg etter undersøkelsen.

Privatetterforskeren mener Orderud-dommen hviler på våpenbevisene. Tidligere i år leverte han fra seg mer enn 600 sider med dokumenter for å overbevise gjenopptagelseskommisjonen om at dommen mot Per og Veronica Orderud er feil. Men det var hverken dykkingen eller prøveskytingen som fikk mest oppmerksomhet.

I stedet var det resultatet av en våpenanalyse som ifølge ham snur opp ned på et av de viktigste bevisene i hele Orderud-saken: Magasinbeviset.

Kripos-analysen

I ukene etter trippeldrapet slet politiet med å finne bevis. Ingen var pågrepet, ingen siktet. Politiet hadde få spor å gå etter.

Ved noe som fremstår som en tilfeldighet, kom de over leiligheten til Lars Grønnerød og ransaket denne. Der fant de et lite pistolmagasin.

En liten gruppe våpenanalytikere fra Kripos satte seg ned for å studere magasinet. Etter noen dager kom de med konklusjonen som ble selve gjennombruddet i drapsetterforskningen:

Tomhylsene som lå igjen på åstedet kunne kobles til dette magasinet. Enten var magasinet brukt under drapene, eller så hadde de samme skuddene som drepte de tre tidligere sittet i dette magasinet.

Det var de ørsmå ripene på kanten av tomhylsen som ifølge Kripos-ekspertene var avgjørende. De var så særegne at det blant alle verdens pistolmagasiner måtte være akkurat Grønnerøds som hadde laget dem.

Politiet pågrep Grønnerød og ekssamboeren Kristin Kirkemo. De to pekte videre mot Kirkemos halvsøster Veronica Orderud og hennes mann Per Orderud. De fire som til slutt ble dømt for å ha medvirket til trippeldrapet.

For Tore Sandberg har magasinforklaringen alltid skurret. Uansett hvilken innfallsvinkel han har valgt, så har det ikke gitt mening. Hvorfor skulle gjerningspersonen kaste drapsvåpenet, men ta vare på magasinet? Hvorfor skulle noen plante et drapsvåpen-magasin hos Grønnerød?

Sandberg bestemte seg for å få noen helt andre til å analysere.

LAGRET: Kulene og tomhylsene fra drapet på Orderud er lagret hos Kripos. Foto: Per Øyvind Fange, NRK

– Bevisene klapper sammen

Først kjempet Sandberg en kamp for å få Kripos til å låne bort kulene, tomhylsene og det omstridte magasinet fra drapssaken. Så fant han Richard Ernest i USA. En som ifølge Sandberg hadde årevis med erfaring fra å granske våpenspor gjennom mikroskop.

Ernest gjorde omtrent de samme undersøkelsene som Kripos gjorde i 1999. Han ladet magasinet, prøveskjøt og sammenlignet tomhylsene fra prøveskytingen med de han hadde fått tilsendt fra Norge.

For første gang hadde noen andre enn Kripos-ekspertene studert materialet på denne måten. Men der Kripos var sikre på at det var en kobling mellom magasinet og tomhylsene, kom amerikaneren til stikk motsatt konklusjon. Han mente det var umulig å fastslå at patronene som ble brukt til å drepe tre personer hadde noe som helst med Grønnerøds magasin å gjøre.

Les også: Per Orderud håper våpenrapport kan frikjenne ham

KOM INN HER: Gjennom denne terrassedøren tok gjerningspersonene seg inn natt til 22. mai 1999.

Ernest skrev at merkene det dreier seg om knapt er større enn diameteren av et menneskehår, og at forskningen på dette er kommet så kort at amerikanske domstoler neppe ville akseptert det som bevis.

– Da jeg så den rapporten, så tenkte jeg at nå har en sentral del av våpenbevisene klappet helt sammen, sier Sandberg.

Ernest nekter konsekvent å snakke med journalister, så vi får ikke vite mer om undersøkelsene hans enn det som står i rapporten.

les også

Den mystiske bilen i Orderud-saken: Politiet setter i gang nye undersøkelser

Sandberg mener det er gode grunner til å legge mer vekt på rapporten fra Ernest enn den fra Kripos.

– Ernest skriver i sin begrunnelse at denne typen bevis ikke er anerkjent i det hele tatt internasjonalt, sier Sandberg.

I et kjellerlokale hos Kripos holder deres våpentekniske eksperter til. Gøran Dyvesveen er fagansvarlig blant våpengranskerne. I 1999 jobbet han og hans daværende kollega Leif Øren mange og lange dager med Orderud-saken. Fortsatt ligger kulene som drepte de tre i skuffen blant «uløste saker».

Han vil nødig snakke om selve Orderud-saken, men viser frem kulene og hylsene og forteller hvordan de jobbet med dem. De la en tomhylse fra åstedet ved siden av en hylse fra prøveskytingen. Så lette de etter to eksakt like spor.

Det fant de, og dermed kunne de konkludere så sterkt som våpengranskere kan: Patronene på åstedet var «etter all sannsynlighet» ladet i Grønnerøds pistolmagasin.

Men flere aktører i Orderud-saken sådde tvil om magasinbeviset, fordi det handlet om magasinet – og ikke om avfyringen.

Det store spørsmålet er om ripene våpenteknikerne fant er like egnet for å skille et våpen fra et annet som riper fra for eksempel ladeprosessen eller avfyringen?

Ja, mener Dyvesveen hos Kripos.

– På samme måten som andre spor, så er dette spor som oppstår ved bruk av våpenet, og det er et spor fra verktøyet som ble brukt til å lage våpenet, sier han.

VÅPENEKSPERT: Gøran Dyvesveen i Kripos. Foto: Per Øyvind Fange, NRK

Advarte mot ripefeil

Men Ernest, som ble leid inn av Tore Sandberg, mener altså at ripene ikke kan brukes som bevis.

Dyvesveen i Kripos mister ikke fatningen av denne typen undersøkelser. Han har heller ingen problemer med at deres konklusjoner blir utfordret av andre eksperter.

– Ingen kan etterprøve oss i Norge. Men vi har ikke noe mot at andre kvalifiserte sporgranskere gjennomgår vårt arbeid på nytt, sier han.

Selv om det ikke er tradisjon for eksterne granskere i Norge, er det vanlig flere andre steder i verden.

– Vi gjør vår jobb og føler vi opprettholder et bra nivå. Vi har bare opplevd én gang tidligere at det har kommet en våpengransker fra utlandet og gitt en second opinion. Vi har ikke noe mot at det blir gjort, sier han.

Hvorvidt funnene til Ernest får betydning for Orderud-saken, får vi ikke svar på før gjenopptagelseskommisjonen har bestemt seg for om Per og Veronica Orderud får vurdert saken sin på nytt. Det er uvisst når kommisjonen bestemmer seg.

Har fått flere tips

Politiet har fått flere nye spor som må vurderes etter TV-serien “Gåten Orderud”. Eksakt hva de går videre med, avgjøres senere.

– Det har kommet ganske mye tips, men ingen av en slik art at vi må agere umiddelbart. Det er naturlig at vi gjennomgår tipsene når det begynner å gi seg med tilstrømningen. Etter det må vi også ta en fortløpende vurdering av hva vi skal gjøre, sier politiadvokat Andreas Lund.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder