MAY SYNKER: Den politiske kunstneren Kaya Mar viser fram sitt eget maleri av statsminister Theresa May i Brexit-stormen, hvor hun blir angrepet fra begge sier i brexit-striden. Foto: Matt Dunham/AP

Angriper Brexit-avtalen: «EØS er blitt en fotnote på linje med Ukraina og Tyrkia»

Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia er ikke god nok til å ivareta norske interesser, ifølge jus-professor Mads T. Andenæs.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Onsdag kveld la EU og Storbritannia fram utkastet til avtale om skilsmissen. Fem medlemmer av statsminister Theresa Mays regjering har nå trukket seg, og det er uklart om hun får avtalen vedtatt i det britiske parlamentet.

Men dersom EU og britene godtar avtalen, mener Andenæs at den norske regjeringen snarest mulig bør sørge for at britenes avtale om å forlate EU, blir tatt inn som en del av EØS-avtalen.

– Å gjøre avtalen som en del av EØS vil hindre at norske borgere og næringsliv mister viktige rettigheter, sier Mads Andenæs til VG.

les også

Dette betyr brexit-avtalen for Norge

Fotnote-omtale

– Etter min mening er dette nødvendig for å sikre norske interesser, og at rettighetene blir opprettholdt som nå i overgangperioden fram til Storbritannia forlater EU, legger Andenæs til.

Andenæs, som er professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, har forgjeves lett etter en egen henvisning til EØS-avtalen i brexit-dokumentet om statusen i det indre markedet for EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein når Storbritannia bryter ut:

– Jeg er veldig overrasket over at EØS-avtalen ikke er anerkjent i dokumentet. EØS-avtalen er blitt en fotnote som bare er omtalt på linje med andre land EU har handelsavtaler med, som Ukraina og Tyrkia, sier han.

les også

May får gjennomgå: – Massivt og skadelig feiltrinn

Være som nå

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa til VG torsdag formiddag at avtalen som ble inngått onsdag kveld, kan sikre norske interesser i overgangfasen fram til britene forlater EU, trolig i 2020.

– Hvis avtalen godkjennes, vil Storbritannia fortsette som om de var EU-medlem og dermed EØS-medlem i en periode til, men uten beslutningsmyndighet. Og da vil forholdet mellom Norge og Storbritannia være som nå i henhold til EØS-avtalen, sa utenriksministeren.

Uklart «som om»

Tarjei Bekkedal, professor ved Senter for europarett, sier at Norge ville vært bedre sikret om avtalen ble juridisk anerkjent som EØS-relevant:

– Ordningen som er valgt, går ut på at Storbritannia i overgangsperioden vil være bundet av EØS-avtalen som om de fortsatt er med. Det er uklart hva «som om» betyr i praksis. Om det oppstår uenighet om tolkningen, er det ikke gitt at retten til å prøve tvister for domstolen følger med videre, sier Bekkedal til VG.

Han mener likevel det er positivt for norske borgere som bor eller har bodd i Storbritannia, at de nå har avtalt med EU av seg at trygderettigheter som er opparbeidet for borgere i Norge, Sveits, Island og Liechtenstein består, forutsatt at landene avtaler dette direkte med Storbritannia.

les også

Erna Solberg spår kaos ved «hard brexit»

Sa aldri opp EØS-avtalen

Storbritannia har ikke levert noen egen oppsigelse av EØS-avtalen. Parter som vil ut av EØS, må etter avtalen varsle dette minimum ett år før de forlater avtalen, men Storbritannia har lagt til grunn at de uansett forlater EØS når de er ute av EU-medlemskapet.

Allerede i mai i år tok Andenæs og Bekkedal dette opp i en debattartikkel i Aftenposten.

– Statsminister Theresa May har hele tiden motarbeidet en «norsk» løsning med EØS-medlemskap i en overgangsfase, selv om mange i hennes parti ønsker en slik løsning. Jeg tror hun har latt være å si opp EØS-avtalen av frykt for enda mer bråk med sine egne i parlamentet. Samtidig har Norge ønsket å være snille med britene for å få en best mulig avtale med dem senere, sier Mads T. Andenæs.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder