E-SJEF: Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, presenterte nylig en åpen vurdering i Forsvarsdepartementets lokaler i Oslo. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

EOS-utvalget: Vanskeligere å kontrollere hensikt med overvåkning

EOS-utvalget mener Forsvarsdepartementet vil gjøre det vanskeligere å kontrollere formålet med overvåkning av personer.

Publisert:

Det kommer frem i et høringssvar fra EOS-utvalget om forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten.

Utvalget, som ledes av tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer (V) er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene (EOS).

Utvalget skriver at forslaget til ny lov for E-tjenesten ikke vil løse sentrale uklarheter om tjenestens overvåkning av personer i Norge.

les også

E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge

LEDER: EOS-utvalgets leder er tidligere statsråd, Eldbjørg Løwer (V). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

«Lovforslagets forbud om å drive overvåkning mot personer i Norge er uklart formulert. Lovtekstens uttrykk “rettet mot” skal forstås som et krav om overvåkningshensikt. Det vil være vanskelig for utvalget å kontrollere hensikten som ligger bak E-tjenestens overvåkning som omfatter personer i Norge. Dette kan også medføre en fare for uthuling av E-tjenestens forbud mot å overvåke nordmenn i Norge», skriver EOS-utvalget og leder Eldbjørg Løwer.

les også

E-tjenesten: Slik svarte Putin på NATOs storøvelse i Norge

Utvalget peker også på at lovforslaget innebærer at E-tjenesten vil få utvidede fullmakter. Videre savner utvalget en nærmere utredning av hvilken internkontroll som forventes av E-tjenesten.

I det nye lovforslaget åpner regjeringen for at etterretningstjenesten også skal få mulighet til å lagre og søke i metadata fra all nettrafikk som krysser norskegrensen.

Det innebærer at bruk av sosiale medier, og de fleste store e-post-tjenestene, vil omfattes av tilgangen. Søk i datatrafikken skal ifølge forslaget skje etter rettslig kjennelse fra hemmelige rettsmøter i Oslo tingrett.

EOS-utvalget skriver at det hverken kan eller bør være en garantist for at feil ikke kan skje:

«Vår kontroll er stikkprøvebasert, og vi har ikke mulighet til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i E-tjenesten og de andre EOS-tjenestene», skriver utvalget i høringssvaret.

Datatilsynet kritisk

Tidligere har Datatilsynet i sitt høringssvar kritisert forslaget om økt tilgang til å overvåke nettrafikken:

«Datatilsynet mener at metoden «tilrettelagt innhenting», tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende og ikke bør innføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser», ifølge Datatilsynet.

EOS-utvalget uttrykker også bekymring for om det vil ha stor nok fremtidig kapasitet til kontrolloppgavene.

les også

PST: – Vi må være oppmerksomme på Huawei

«De fire ekstra årsverkene som Forsvarsdepartementet mener vil være nok for å ivareta den nye kontrolloppgaven av tilrettelagt innhenting, mener vi er for lite. Om vi ikke får nok ressurser, vil det kunne føre til en risiko for redusert kapasitet til å kontrollere de andre EOS-tjenestene og andre sider ved E-tjenestens virksomhet. Det kan også være grunn til å foreta en mer overordnet gjennomgang av kontrollmodellen», skriver utvalget.

les også

Ap-representant ber ansvarlige bak spionrekruttering i Russland rydde opp

EOS-utvalget skriver at det har en høy terskel for å avgi høringssvar og understreker at deres mandat ikke innebærer å mene noe om hvilke overvåkningsmetoder Stortinget som lovgiver skal gi E-tjenesten.

Pressetalsperson Anne-Kristin Bjergene sier til VG tirsdag kveld at E-tjenesten ikke har noen kommentar til EOS-utvalgets høringssvar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder