Slik var dramaet i kulissene før Hareides sjokktale

INNENRIKS

I dagene før han varslet KrFs venstresving ble Knut Arild Hareide advart av sin egen nestleder mot å gå for langt. Først rett før talen «slo han opp» med Trine Skei Grande (V) på SMS.

Publisert: Oppdatert: 14.10.18 09:33

Mandag 10. september: Klokken var rundt åtte om kvelden og statsminister Erna Solberg (H) var på vei til den klassiske restauranten Skarven i Tromsø for spise middag med en liten gruppe lokalpolitikere og journalister fra flere redaksjoner i Norge.

Det var en varm kveld i Tromsø, men vinden fortalte at høsten for lengst hadde kommet. Erna Solberg var i godt humør og ga brede analyser av den politiske situasjonen i Norge – hvor KrFs rolle som borgerlig parti fremsto som skyfri.

I Høyre var man helt overbevist om at KrF ville lande på deres side.

Men samtidig satt Hareide og jobbet med sitt livs viktigste tale. Alene.

Stille før stormen

En uke etter, mandag 17. september, satte KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad seg på flyet til USA på komitéreise. På reisen over Atlanterhavet leste han Hareides upubliserte bok.

«Ansvaret fellesskapet har for de svakeste, forener våre to partier», leste Ropstad i boken, om KrF og Ap.

Og om høyresiden: «Individualismen vi finner i liberalismen på høyresiden i norsk politikk, bekymrer meg. Den gjør enhver til sin egen lykkes smed. Det fører til at flere står alene.»

– De første som forsto hvilket råd jeg ville komme med var nok nestlederne, sier Hareide til VG i dag.

Boken skulle senere slå ned som en bombe i deler av KrF. Men ikke for Ropstad.

Han kjente igjen argumentasjonen og ordene i boken fra alle møtene de har hatt de siste månedene. Etter sommeren hadde det blitt klarere for ham hvor Hareide ville.

– Spesielt Ropstad var tydelig etter sommerferien på at vi hadde behov for en reell avklaring, og vi var enige om at vi ikke kunne bli der vi er, sier Hareide i dag.

KrFU-leder Martine Tønnessen var derimot overbevist om at Hareide ville velge høyresiden. For henne var optimismen stor da ungdomspartiet lørdag 22. september vedtok på sitt landsmøte at de vil inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp.

Stemmetallet var tydelig: et klart flertall på 47 mot 33 ville ta KrF inn i Erna Solbergs regjering.

KrF-lederen har senere erkjent at det var først denne uken, 17–23 september, at han faktisk bestemte seg.

– At KrFU var så tydelig i sitt vedtak, påvirket meg i spørsmålet om hvor tydelig jeg ønsket å være og når dette skulle komme, så det var med på å legge premissene, sier Hareide til VG i dag.

Da gjensto bare spørsmålet hvordan han skulle fortelle det. Og hvor hardt han skulle gå ut.

Mandag: En telefon til en statsminister

Mandag 24. september ble deler av Hareides bok kjent for første gang. Utdrag fra boken var delt ut til avisene Dagen og Dagbladet. «Kritiserer høyresiden», sto det på forsiden av Klassekampen.

Hareide fortalte da nestlederne sine at hele KrF og Norge skulle få vite hva han hadde konkludert med, på det kommende landsstyremøtet i slutten av uken.

– De fikk på mandag vite at jeg ville gi rådet mitt på fredag, og det var nok ingen hemmelighet hvilket råd jeg ønsket å gi, sier Hareide.

Denne mandagen var det imidlertid uklart for nestleder Kjell Ingolf Ropstad hva Hareide vil lande på, bekrefter han.

Det var det også for statsministeren.

Tidlig i uken ringte Hareide til Erna Solberg, ifølge VGs kilder. Hun hadde allerede fått med seg hovedinnholdet i boken og sånn sett fått et forvarsel om at Hareide ville gå i retning Sp og Ap.

Men ifølge VGs opplysninger har Erna Solberg fortalt internt at hun fortsatt ikke oppfattet veivalget som låst fra Hareides side. Hun oppfattet tvert imot at KrF-lederen fremdeles veide sine ord, og at han fortsatt var usikker på hvor hardt han skulle konkludere overfor sitt landsstyre senere i uken.

Tirsdag: En bok-bombe slår ned

Tirsdag var det duket for pressekonferanse hos Aschehoug forlag i Sehesteds gate i Oslo. Ikledd blå dress svarte Hareide på spørsmål fra pressen. Var boken et signal om retningsvalget? KrF-lederen ville ikke svare på hva han skulle råde partiet til.

KrF-topp Hilde Frafjord Johnson skrev en intern e-post og ba folk sentralt i partiet om å ta diskusjonen internt.

Da boken kom var Kjell Ingolf Ropstad fortsatt ikke sikker på hvilket råd Hareide ville gi partiet, bekrefter han.

Ingen av KrF-toppene vil fortelle på hvilket tidspunkt Hareide faktisk fortalte dem at han ville velge Ap og Sp. Men da Hareide presenterte sitt valg, oppfattet Ropstad ikke at det var noen forventning fra partilederen om at nestlederne skulle slutte opp om hans råd.

Nestlederen hadde allerede flagget motsatt syn.

– Jeg hadde pappaperm i vår og sa at jeg ville bruke den til å tenke. Da jeg kom tilbake etter påske, i april/mai, begynte vi å snakke om det. Da sa jeg hva jeg mente var riktig. Jeg sa det i flere fora, sier Ropstad til VG i dag.

De interne møtene: – Sa til ham at jeg synes han gikk litt langt

De neste dagene ble Ropstad sittende i møter med Hareide og nestleder Olaug Bollestad på Stortinget. De var uenige.

Nestlederne fikk se hva Hareide ville fortelle landsstyret i talen. Ropstad mente at Hareide gikk for hardt ut og var for tydelig. Det fortalte han Hareide.

– Det er egentlig selvsagt, for jeg er ikke enig med hans konklusjon. Jeg kunne også holdt innlegg om hvordan jeg ser på de andre partiene, men jeg ville ikke brukt så sterke ord i hverken positiv retning om Ap og Sp eller negativ retning om regjeringspartiene. Og ikke minst gjennomslagene vi har fått de siste fem årene, sier Ropstad til VG.

– Han har brukt den beskrivelsen at vi ligger under 2–0. Jeg ville kanskje heller sagt at budsjettet kommer, og da er det 0-1, og så vinner vi 2–1 eller 3–1. Jeg sa til ham at jeg synes han gikk litt langt, sier Ropstad.

Hareide bekrefter at det spesielt var diskusjoner i partiledelsen om hvor tydelig Hareide skulle være og hvordan rådet skulle legges frem.

– Ropstad ville nok at jeg skulle følge hans råd, og omvendt, sier Hareide.

– De var kjent med talen jeg ville holde flere dager før landsstyremøtet. Tilbakemeldingene jeg fikk var at den var tydeligere enn de hadde forventet. De ønsket ikke at den skulle være så kraftfull. Jeg tok med en del av deres preg og innspill, sier Hareide.

Partitoppene hadde lange dager på Stortinget onsdag og torsdag. Ropstad sier de var usikre på om dette ville gå, om partiet ville tåle den store uenigheten. Hareide vil ikke gi detaljer fra disse møtene, men at de var lange og intense, er tydelig.

– Da jeg lukket øynene etter møtene så jeg fremdeles Ropstad og Bollestad foran meg, forteller Hareide.

Torsdag: Erna Solberg får vite

Torsdag visste fremdeles svært få om sjokknyheten som bare et døgn senere skulle treffe det politiske Norge. Hareide hadde holdt kortene så tett til brystet at ikke engang statsminister Erna Solberg var informert.

Men torsdag måtte han åpne opp.

Statsministeren befant seg da langt unna Løvebakken, i verdensmetropolen New York.

Kvelden før hadde hun talt til FNs hovedforsamling om internasjonal sikkerhet, utdanning og bærekraft. Hun ba om støtte til Norges kandidatur til sikkerhetsrådet. Hun talte for norske interesser – uvitende om at hennes tid som leder for landet snart kunne være over: Ifølge VGs kilder fortalte Hareide Erna Solberg om sitt valg på telefon torsdag ettermiddag, norsk tid.

Ifølge VGs opplysninger valgte hun å holde Hareides knallharde beskjed for seg selv. Dermed var de fleste i Høyre fortsatt uvitende om hva som ventet.

Hareide satt i møter med sine egne langt utover kvelden. På Landskontoret til KrF er det først sentralstyret, deretter stortingsgruppen som får bekreftet hva Hareide vil: Han vil i regjering med Ap og Sp.

Kilder som var der beskriver stemningen som «svært alvorspreget» – og at møtedeltagerne var delte i sine reaksjoner. Mens flere var glade for tydelighet, var andre uenige og bekymret for rådet og hvor tydelig Hareide skulle være.

Fredag: Trine Skei Grande fikk beskjed på SMS

Da Hareide fredag morgen skulle ringe og informere de andre partilederne, var han blitt syk. Men politisk uenighet til tross, fikk han omsorg av Olaug Bollestad:

– Før jeg gikk på talerstolen var det Bollestad som holdt meg oppe med Paracet og Ibux, hun er god på å ta vare på folk. Ellers konsentrerte jeg meg om å sove mest mulig denne natten, sier Hareide.

Like før han holdt talen, ringte Hareide til Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for å fortelle dem hva han skulle si. Siv Jensen hadde også fått beskjed.

Men ikke Trine Skei Grande.

Gjennom fire år hadde Hareide og Skei Grande to stått sammen som støttepartier til regjeringen. Så nær var relasjonen mellom de to, at Grande tidligere har omtalt Hareide som «mannen i mitt liv».

Men hun tok ikke telefonen fredag morgen. Hareides rådgiver sier han la igjen en beskjed. Hun satt opptatt i et møte, og snart tikket det inn en tekstmelding. Innholdet var egnet til å skape politisk kjærlighetssorg hos Venstre-lederen:

Hareide hadde bestemt seg for å felle den regjeringen hun og Venstre ble en del bare åtte måneder tidligere. Det var slutt.

Klokken 13.45 denne fredagen gikk Hareide opp på podiet foran KrFs landsstyre.

Nestleder Olaug Bollestad gråt. Det gikk et gisp gjennom pressekorpset på bakerste rad i salen da Hareide ga sitt råd:

– For å få en regjering med mest mulig tyngde i sentrum mener jeg vi bør vurdere Arbeiderpartiet.

50 minutter ut i talen banket VG på kontorene til Høyres stortingsgruppe i stortingsbygningen. Det var bleke ansikter rundt møtebordet.

Bård Folke Fredriksen, nestleder i Høyres stortingssekretariat, reiste seg brått og lukket bestemt døren for VG. Ingen ville kommentere talen. Det skulle gå en drøy halvtime før nestleder Jan Tore Sanner fikk «æren» av å kommentere først:

«Jeg er veldig overrasket», sa han.

Her kan du lese mer om