SELGES TIL SPOTPRIS: Solcellene til Hans Kristian Teien produserer rundt 20 kilowatt i timen på godværsdager. Det han ikke rekker å bruke, selges videre til spotpris.

Solcellene dekker strømregningen til Hans Kristian (65): − Vi slipper litt billig unna

SANDE (VG) Melkebøndene Hans Kristian Teien (65) og Anne Helene Burdahl (65) har den høyeste strømprisen i Norge for tiden. Heldigvis er de langt på vei selvforsynt om sommeren.

  • Henrik Røyne
  • Naina Helén Jåma (foto)
Publisert:

Utsikten som møter deg når du kjører inn mot Vestre Teien gård i Sande kunne kanskje ha vært motivet i et nasjonalromantisk postkort fra begynnelsen av 1900-tallet.

To hester beiter rolig i gresset langs veien, og en svær låvebygning lyser opp mot den grønne åskammen i bakgrunnen.

Dersom du runder låvehjørnet og ser opp mot himmelen, blir det imidlertid klart hvilket århundre du befinner deg i – på taket skinner det i tyve rader med solceller i blankt metall og silisium.

– Vi forventet ikke noe særlig gevinst da jeg satte det opp for tre år siden – det var mest fordi vi var interessert i det, forteller melkebonde Hans Kristian Teien (65) til VG.

Takmonteringen har likevel gitt større fordeler enn han kunne se for seg, takket være de galopperende strømprisene:

– Vi pleier å ha strømregninger på 10.000 kroner i måneden, men i juni kom den på 1600 kroner. Da hadde vi solgt strøm for 3000 kroner, sier Teien.

1 / 3

Strømmen fra solcellepanelene som melkebonden ikke bruker, blir solgt videre til spotpris. Selv om Teien ikke går i pluss, gjør det at han får en større rabatt når prisene er høye.

Det kommer godt med – gården i Sande ligger så vidt innenfor prisområdet for sørvest-Norge (NO2), der strømmen har kostet drøyt fire kroner kilowattimen den siste uken. Strømprisen i regionen slo enda en ny rekord torsdag.

Kun et par kilometer unna, i nabokommunen Drammen, har spotprisen ligget på om lag halvparten i løpet av den samme perioden. De store forskjellene i strømpriser har vakt mye harme det siste året.

– Det er litt flaks. Vi slipper litt billig unna, sier Teien.

– Men den store gevinsten er jo all strømmen vi ikke kjøper. Den ser du ikke på strømregningen, legger han til.

Gir liv til melkeroboten

Panelene begynner å virke fra klokken ni på morgenen, og kan forsyne hele gården med strøm frem til klokken fem på ettermiddagen, dersom forholdene er optimale.

Teknologien har likevel en åpenbar begrensning:

– Det er ganske væravhengig, så hvis det er litt skyet så er det mye mindre produksjon. Og på mørke dager med regn så er det veldig lite, sier melkebonden.

– Hvordan var det på vinteren?

– Vi var vel oppe i 20.000 kroner i noen av månedene, så det var dyrt. Det er ikke sånn at jeg ønsker meg høy strømpris altså, for veldig store deler av året så bruker vi mye mer enn om sommeren.

– Vi har en del motorer som skal gå her for å holde driften i gang. Vi driver ikke med noe oppvarming, så vi bruker ikke like mye strøm som et gartneri for eksempel, men det er fremdeles ganske mye mer enn en vanlig husholdning, utdyper 65-åringen.

VG følger Teien inn i fjøset, der han viser frem en av de største energityvene: melkeroboten.

1 / 3
HØYTEKNOLOGISK GÅRD: Melkeroboten sørger for å melke og mate kuene i fjøset.

Kuene, som alle har en liten mikrochip i øret, blir i tur og orden ført inn i en liten innhegning. Der klarer melkeroboten å sorterer hvilke dyr som skal melkes, og hvilke av dem som bare skal ha kraftfôr.

Når det er tid for melking, sender roboten ut en liten metallarm. Ved hjelp av en laser klarer den å finne veien til jura.

– Vi har en del andre tiltak for å redusere strømforbruket, blant annet varmegjenvinning fra melketanken til varmtvannet, forteller Teien.

I tillegg ble det installert jordvarme og varmepumpe i gården i ’89, noe som var uvanlig på den tiden, ifølge melkebonden.

– Dere var ganske tidlig på’n?

– Ja, vi er overgjennomsnittet opptatt av miljø, og da er dette med strømforbruket selvfølgelig en del av det, sier han.

Teien anslår at hele anlegget har en prislapp på rundt 350.000 kroner, hvorav batteripakken står for litt under en tredjedel.

VARMEJENVINNING: Melken er som kjent varm når den kommer rett fra kua. Dette utnyttes til å få varmtvann på Vestre Teien gård.

Dyre batterier

Strømmen som ikke umiddelbart brukes i melkeproduksjonen, blir lagret i en batterirekke inne på låven. Det er først når batteriene er fulle at strømmen fra solcellepanelene blir solgt videre.

– Vi har en batterirekke, men det er veldig dyrt, så den er ikke så veldig stor. Den er på 10 kilowattimer, som tar en time eller halvannen å bruke opp, sier Hans Kristian Teien.

– Når kvelden kommer så går sola ned, og etter hvert går batteriene tomme slik at vi må kjøpe strøm resten av natten. Vi måtte vel ha hatt en ti ganger så stor batteribank for å få...

Han blir avbrutt av kona Anne Helene Burdahl (65), som slår seg ned på benken ved siden av.

– Vi kunne hatt en Tesla, skyter hun inn.

VURDERER TESLA: Hans Kristian Teien og Anne Helene Burdahl vurderer å kjøpe en elbil de kan bruke som reservebatteri.

Hans Kristian Teien understreker at mangelen på gode lagringsmuligheter er en kjempestor svakhet for solenergi.

– Der er sommermånedene som gir mest, men det er da vi trenger kraften minst. Uansett hvor mye solceller vi har her i landet så greier vi ikke å lagre det fra sommeren til vinteren, og de fleste greier egentlig ikke å lagre det over natten engang, sier han.

– Du kan si at du er så og så mye selvforsynt med solceller, men du må likevel kjøpe masse strøm i perioder når det ikke er sol. Det som også er kjedelig er at solkraft og vindkraft ofte er avhengig av de samme forholdene. Hvis det er lite sol, er det som regel lite vind.

BATTERI: Strømmen som ikke umiddelbart brukes i melkeproduksjonen, blir lagret i en batterirekke inne på låven.

Strømsparing

Både Teien og kona Anne Helene Burdahl påpeker at det er mye den gjengse nordmann kan gjøre for å redusere strømforbruket sitt.

– Det er ikke sånn at vi må dusje 20 minutter hver dag, det er bare tull. Vi har også vendt oss til at håndkleet skal i vaskemaskinen etter bare ett bruk – det blir jo ikke møkkete når du tørker deg etter å ha dusjet, det er bare vått og trenger å tørke litt, sier Anne Burdahl.

– Da jeg og Hans Kristian vokste opp var det vanlig å tenke at «det er bare amerikanerne som gjør det sånn», men nå er det tydelig at det er helt vanlig. Det er ett håndkle om dagen.

Teien trekker frem at norske husholdninger har blitt for avhengige av å bruke strøm til oppvarming, og at våre naboer i Danmark og Sverige benytter seg mer av for eksempel gass og varme fra forbrenningsanlegg.

– Vi har gjort oss veldig avhengige av å bruke veldig mye strøm til et så lite edelt formål som det å varme opp. Strømmen er jo den mest høyverdige energiformen vi har, den kan brukes til hva som helst!

FYRER PÅ: Bondeparet bruker fjernvarme og vedfyring om vinteren for å ikke fryse i det gamle gårdshuset.

Paret mener blant annet at man i større grad burde benytte seg av vedfyring, selv om alle ikke har mulighet til det.

– Det er jo bedre å putte den veden i ovnen enn at den ligger i skauen og råtner, du slipper ut like mye co₂ da, sier Burdahl.

– Nå er det vel forespeilet at det blir manko på ved til høsten?

– Det blir ikke manko på ved dersom folk gidder å skjære den selv. Hvis du ser et hugstfelt et eller annet sted og spør grunneieren om å få rydde det, så kommer du til å høre «vær så god». Gratis ved.

– Men du må gidde å gjøre det. Og da varmer veden to ganger også, sier hun med glimt i øyet,

BOBILTEAMET I SØR: Journalist Henrik Røyne og fotojournalist Naina Helén Jåma reiser med VGs bobil på Sørlandet.
Publisert:

Mer om

  1. Strømforsyning
  2. Norge
  3. Solceller
  4. Strøm
  5. Kraftproduksjon
  6. VG
  7. Solcellepaneler

Flere artikler

  1. Strømkrisen: Ber om milliarder til solcellepanel og varmepumper

  2. Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt

  3. UP-sjefen reagerer på skrekksommeren: – Bøter er et nødvendig onde

  4. Kald juli-morgen flere steder i Sør-Norge: – Man trenger en ekstra ullgenser

  5. Disse strømtiltakene vurderer regjeringen nå

Fra andre aviser

  1. Solcellene dekker strømregningen til Hans Kristian (65): – Vi slipper litt billig unna

    Aftenposten
  2. – Revolusjon for solenergimarkedet

    Aftenposten
  3. Dekket taket med solceller: – Jeg tror prisene skal øke enda mer

    Bergens Tidende
  4. Thon-topp vil ha samme strømstøttemodell som private

    Aftenposten
  5. Kraftanalytiker frykter mer enn doble strømregninger til vinteren

    Aftenposten
  6. Sverige vil øke strømproduksjonen: – Trenger all kraft vi kan få

    Bergens Tidende

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no