Mange unge flytter treningen fra idrettslag til treningssenter
ÅRVOLL (VG) Tenåringer veksler mellom treningsapparater og ser seg i speil. Noen trener for å ta seg godt ut, andre for en sterk kropp. En av fire mellom 15 og 29 år har flyttet treningen fra idrettslaget til treningssenteret.
Det viser en undersøkelse utført for Virke blant 1021 personer.
Virke organiserer en rekke av treningssenterkjedene, som blant andre Evo på Årvoll i Oslo.
Der møter vi Julie Strandvoll Thune (17).
Hun er en av mange som har droppet organisert idrett og flyttet treningen til treningssenter.
Den tidligere kantspilleren på Romsås IL Håndball finner minst like mye glede i å trene med apparater på senteret som å øve inn nye trekk med håndballaget.
Hun har til og med engasjert personlig trener Kaja Hagtvedt (24) til å hjelpe seg å utføre øvelsene riktig.
– Prosessen med å slutte på håndballen begynte da Covid kom. Jeg mistet etter hvert interessen. Det var ikke så gøy med håndballen lenger. Kanskje ikke så bra samhold i laget som tidligere, beskriver Julie.
Et skred av frafall i håndball
Hun sluttet da hun var 16 – en ikke uvanlig sluttalder i idretten. På håndballen trente hun to ganger i uka til faste tider, pluss kamp.
I en større sak i VG lørdag, kom det frem at over 114.000 barn og unge har falt fra som medlemmer og brukere innen idrett, speider, 4H, teater og kulturskoler fra 20+19 til 2021.
I Julies tidligere idrett, håndball raste medlemstallet med hele 16.975 spillere under 26 år fra 2019 til og med 2021, viser tall VG har fått fra Norges idrettsforbund.
Nå trener hun på to treningssentre, på Årvoll og Ryen, to dager i uka, akkurat når det passer henne.
Den største drivkraften er å trene styrke og kondisjon slik at hun klarer inntakskravene på drømmestudiet for å bli ambulansearbeider.
– Sliten og tilfreds
– Men jeg synes jo det er viktig bare å holde seg i bra fysisk form også. Dessuten er jeg skikkelig sliten og tilfreds med meg selv etter øktene her, sier Thune.
Det kan personlig trener Kaja Hagtvedt på Evo Årvoll bekrefte.
– Julie har utviklet styrke og teknikk på for eksempel markløftet sitt veldig raskt. Nå tar hun 30 kilo kjempelett med ti repetisjoner. For meg ser det ut som du stråler når du har mestret øvelsene, og går ut herfra, sier Hagtvedt til sin unge PT-kunde.
Førsteamanuensis Trine Tetlie Eik-Nes ved NTNU leder prosjektet Trygge idrettskropper. Hun er bekymret for den unge vandringen fra idrettslag til treningssenter.
– Flere av de unge som faller fra organisert idrett, er sårbare og kan komme fra hjem med mindre ressurser både med hensyn til økonomi og tid. Struktur og tilhørighet som den organiserte breddeidretten og lagspill kan gi er av ekstra betydning for barn og unge med færre ressurser, sier Eik-Nes til VG.
Hun er mest bekymret for dem som faller helt ut av idrett og trening.
Ifølge den store Ung Data-undersøkelsen i regi av Oslo Met, er det å trene i treningsstudio blitt en langt viktigere arena for trening blant ungdom, særlig fra og med 14-årsalderen.
På videregående trener rundt halvparten regelmessig på treningsstudio. Det er også en tendens til at ungdom som trener på treningsstudio, gjør dette hyppigere desto eldre de blir, i hvert fall fram til de begynner på videregående, ifølge Ung Data.
Utseende
Forsker Trine Tetlie Eik-Nes registrerer at mange unge som går på treningssenter, har sterkt fokus på kroppens ytre.
– Det er dessverre mange som kun trener ut fra et utseendefokus, sier Eik-Nes og viser til at bekymring for utseende også går frem av den store Ung Data-undersøkelsen.
Organisert fritid etter pandemien: Dramatisk frafall blant barn og unge
Med et slikt bakteppe, synes hun frafallet fra organisert idrett, som VG fortalte om lørdag, er stort, selv om det var i en tid med pandemi.
Urolig for guttene
– Det er urovekkende høye tall på frafall. Jeg er bekymret for frafall blant begge kjønn, men spesielt urolig for guttene som dropper ut. Jeg er også bekymret for at idrett på et lavterskelnivå for unge med vekt på gøy og moro blir skjøvet i bakgrunnen av prestasjonsfokus, topping av lag og idrettslag og foreldretrenere med manglende bevissthet om konsekvensene av dette, sier Eik-Nes til VG.
Hun er bekymret for en utvikling av breddeidretten som skaper større ulikheter mellom unge som er med i organiserte aktiviteter og dem som ikke er det.
Stine (21) får høre hun ser ut som en mann
Den personlige treneren, Kaja Hagtvedt, som studerer ved Norges idrettshøgskole, registrerer at en del av de unge som vil trene på treningssentre, er gutter som gjerne vil bygge muskler. Gjerne fort.
Hun forteller at senteret har hatt stor pågang av unge mellom 16 og 20 år siden pandemien.
Sluttet med turn
– Noen av dem har kanskje sett en video på sosiale medier av en person som løfter kjempetungt i benkpress eller knebøy. Eller skal ta akkurat den øvelsen som skal bygge akkurat denne muskelgruppen. Da ser vi det som vår oppgave å normalisere og formidle gode treningsvaner og kanskje ernæringsråd, sier Hagtvedt, som har bakgrunn både innen troppsturn og sprangridning.
For henne tok turningen for mye tid, og det ble slutt da hun var 17 år.
– Det er veldig vanlig i den alderen at folk slutter med idrett. Mange flytter på seg, de skal på videregående skole og senere på studier eller i Forsvaret, sier Kaja.
