Opplysninger til VG: Energikommisjonen vil ha vindmøller langs storveier

Energikommisjonen vil ha nærvindmøller nærvindmøller Nærvind er et relativt nytt begrep om mindre vindmølleprosjekter langs veier og i industriområder. NVE har varslet at slike prosjekter trolig vil øke kraftig fremover.langs veier og på industriområder i Norge. De ber regjeringen banke på i Brussel. Og de er splittet i flere saker. Et flertall vil halvere saksbehandlingstiden for å forsere kraftutbyggingen.

VG har fått opplysninger om hovedlinjene i Energikommisjonens innstilling, som legges frem onsdag.

De fastslår at vi har dårlig tid og at vi må opp i et tempo vi ikke har sett før i utvikling av ny kraft.

Og de antyder at politikerne kanskje hverken når klimamålene eller kraftutbyggingsmålene i 2030.

Ikke kjernekraft nå

Her er noen hovedpunkter:

• Vindkraft på land bør forseres. Kommisjonen vil ha mer såkalt nærvind, langs større veier og på industriområder, som kan skape mindre miljøvirkninger enn i uberørt natur. De foreslår at økt andel av inntektene fra vindkraft skal gå til vertskommunene og at 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen.

• De fremholder at det også kan være i andre lands interesser å opprette prisområder for kraft i eget land.
• Et flertall i kommisjonen mener det bør utredes hvordan utvekslingen på mellomlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra andre land ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger.
• Et flertall mener at norske myndigheter må innta en aktiv rolle og ta initiativ til dialog i forbindelse med EUs regelverk og arbeide for at regelverket tar høyde for norske særtrekk.
• Flertallet mener at kraft- og nettutbygging må forseres og at et virkemiddel og mål må være å halvere saksbehandlingstiden.
• Det må stilles sterke krav og gis støtte til energieffektivisering for industri, bygg og boliger.
• Solkraft: Energikommisjonen ser svært positivt på etableringen av sol i Norge, da denne kan etableres raskt. Det må vurderes å innføre krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg.
• Kjernekraft: Flertallet i kommisjonen mener kjernekraft ikke er løsning for Norge nå, men mener Norge løpende bør følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet.

Energikommisjonen fremholder at vindkraft på land så langt i Norge i stor grad har vært bygd som større anlegg, selv om det finnes noen mindre vindkraftverk.

De mener det kan være aktuelt fremover også å bygge småvind-kraftanlegg, såkalt nærvind.

Kommisjonen ønsker at potensialet for nærvind utredes. De understreker at aktuelle nærvind-prosjekter bør mobiliseres raskt, slik at de kan bidra til å dekke behovet for fornybar kraft i 2030.

Ny modell

Kommisjonen foreslår også at Norge vurderer nye støtteordninger.

De har liten tro på mye energi fra norsk havvind frem til 2030, men understreker at det er viktig å komme raskt i gang med utbyggingen av havvind. Tidlige prosjekter vil ha høyere kostnader. Kommisjonen vil tilby langsiktige avtaler og nevner spesielt såkalte differansekontrakter (CDF).

Til vanlig i Norge søker du om støtte til prosjekt. Via CDF må utbygger bygge prosjektet for egne penger, men oppsiden er at det inngås en garantiavtale med Staten:

En avtale med Staten om en anslått kraftpris, samt mulig gevinst til selskapet på eksempelvis 20 prosent. Hvis prisen er under avtalt pris må staten ta forskjellen mellom reell pris og anslått markedspris. Men er den over avtalt pris, pluss gevinst på 20 prosent, så tar statens gevinsten over det, i en avtalt periode.

Det er fra England og EU har åpnet for å bruke den.

Modellen kan også brukes til hydrogen og alle andre nye energiformer.

– Skjerme forbrukerne

Kommisjonen er enig i en videreføring av det markedsbaserte norske systemet med sterk statlig styring.

De mener at det ikke bare er prosessindustrien som skal tilbys langsiktige strømordninger, men også forbrukere og næringsliv, for å skjerme dem mot større prissvingninger.

Et mindretall legger til at det under mulig nye langvarige energikriser, kan bli behov for ytterligere tiltak hvor myndighetene tar deler av regningen til folk og bedrifter.

Et mindretall mener også at strømpriskrisen har gitt en gryende mistillit til kraftbørssystemet og at det bør vurderes offentlig eierskap av børsen.

Elektrisk

Flertallet og mindretallet har også måtte gi ulike formuleringer om elektrifisering av sokkelen, hvor strøm må hentes fra land for å drive produksjonen på plattformene – frem til havvind kan bidra med strømmen:

Flertallet i Energikommisjonen mener at elektrifisering av sokkelen må gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Skal vi nå klimamålene, er det viktig at planlagte prosjekt kommer raskt i gang, og at igangsatte prosjekt ikke stopper opp. I tilknytning til eksisterende installasjoner, som allerede henter kraft fra land, bør man vurdere mulighetene for en kostnadseffektiv utbygging av havvind.

Mindretallet støtter elektrifisering av sokkelen og alle pågående vindkraftprosjekter. Disse medlemmene mener at for å sikre tilstrekkelig utbygging av vindkraft og unngå at kraftbalansen på fastlandet svekkes, bør dette gjøres slik at det over tid bygges tilstrekkelig havvind til å dekke energibehovet til elektrifiseringen i Nordsjøen og at kabel til land brukes til å ivareta forsyningssikkerheten til disse olje- og gassinstallasjonene.

Motvind

Energikommisjonen gir følgende motvindsbilde for klimaet og kraftkrisen.

Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Konsesjonsbehandlingen går for tregt for både produksjon og nett, det er uavklarte rammebetingelser for solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs, og det er ulike barrierer for hver enkelt av oss til å spare energi.

Kommisjonen fastslår derfor at klimamålene for 2030 i dag «ser svært ambisiøse ut». Kommisjonens budskap er at hvor langt mot dem vi kommer avhenger av politisk vilje og vanskelige politiske valg.

Kamp om målet

Flertallet mener vi kan nå både kraftmålene og at det bør settes følgende mål for 2030:

• Minst 40 terawattimer (TWh) høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft.
• Minst 20 TWh energieffektivisering målt fra 2022.

Mindretallet mener det gir uheldige signaler å sette mål som om kort tid kan vise seg å være urealiserbare. De fremholder at et mulig scenario er at vi blir reddet av landene rundt oss, som har store planer vind- og solkraft, som kan gi oss tilgang på billig kraft fra utlandet.

Valgets kval

Kommisjonen har også tenkt på hva skjer hvis vi de neste årene ikke får opp kraftproduksjonen.

De understreker at det ikke er grunnlag nå for å frykte at vi skal komme dit, men de mener det er realistisk nok til å synliggjøre dilemmaet Stortinget kan bli stilt overfor, hvis de må velge. De trekker opp tre alternativer:

1. Å godta at man i en overgangsperiode vil ha negativ kraftbalanse, slik fremskrivningene fra Statnett og NVE blant annet viser. Det innebærer at vi blir avhengig av betydelig import fra våre naboland og Europa i tørrår. I en periode med stram kraftbalanse må vi belage oss på relativt høye priser.

2. Vi kan utsette elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og i andre deler av økonomien, til vi har fått kraftutbyggingen skikkelig i gang. Da vil vi neppe nå det norske målet om 55 prosent kutt i utslippene og Stortingets krav om at utslippene på sokkelen skal reduseres med 50 prosent til 2030.

3. En rekke grønne prosjekter fremover trenger mye strøm. Kommisjonen antyder at vi kan begrense tilknytningen av ny kraftintensiv industri. Det vil legge begrensninger på omstillingen i retning av en grønn industri.

Positiv

MDG-talsperson Rasmus Hansson sier satsning på nævind er «fornuftig kraftpolitikk».

– Norsk natur har betalt for mye, og skal ikke ha mer vindkraft eller andre store inngrep i naturen. Det er nøyaktig dette som er poenget med naturavtalen som regjeringen nettopp skrev under på i Montreal. Nå gjelder det å vise at avtalen er verd mer enn papiret den er skrevet på, sier han.