HENTET: Henriette Toft (12) hentes av mamma Renate Toft på Stranda skule i Øygarden. I høst har det normalisert seg mer og mer med spesialundervisningen etter at tilbudet var sterkt redusert både under og etter skolestengingen i vår. Foto: Paul S. Amundsen, VG

Ofre for corona-skolen: 14.026 elever mistet undervisning de har krav på

De inngår i det regjeringen kaller sårbare barn i corona-skolen. Likevel ble 14.026 elever fratatt spesialundervisningen de har rett til – etter at skolene åpnet igjen.

  • Frank Ertesvåg
  • Paul Sigve Amundsen (foto)
  • Grafikk: TOM BYERMOEN

Noen barn og unge har noen ekstra utfordringer med å lære eller å fungere i skolen. Etter å ha blitt nøye vurdert om de trenger ekstra opplæring, har 49.000 elever i norske grunnskoler fått eget vedtak om at de har krav på spesialundervisning. I coronatiden har regjeringen og en egen faggruppe definert dem som en del av de sårbare barna.

I Utdanningsdirektoratets egen ekstra-telling av elever under covid-19, kommer det likevel frem at i grunnskolen er det 14.026 elever som har fått færre timer enn normalt eller planlagt i perioden etter at skolene åpnet igjen fra i vår til sommerferien.

Blant disse er en jente på 12 år fra Vestland og en gutt på ni år fra Viken.

Her er oversikten over hvordan kutt i spesialundervisning har rammet din kommune:

  • Niåringen fra Follo i Viken leser som en prest, men sliter veldig med å få med seg innholdet i teksten.
  • Tolvåringen Henriette fra Øygarden i Vestland stortrives med nettbrettet sitt, men strever blant annet med å knekke sosiale koder og forstå hva som skjer rundt henne.

HJEMME: Mamma Renate Toft er en av mange foreldre som har forsøkt så godt de kan å bistå med undervisning Henriette og egne barn under coronaen. Men hun minner om at hun hverken er lærer eller spesialpedagog. Foto: Paul S. Amundsen, VG

– Da skolene stengte opplevde vi at mye raknet. Tilbudet om spesialundervisning ble i praksis redusert til ingenting. Vi var hjemme alene. Henriette var uten skoletilbud, uten SFO, uten spesialundervisning, uten alt, beskriver Renate Toft.

Hun er mammaen til Henriette. I tillegg er hun styremedlem i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Renate Toft føler et spesielt ansvar for en sammensatt gruppe elever som sjelden klager over tilbudet de får; elevene som har fått lovfestet rett til spesialundervisning.

Utdanningsdirektoratet har i sin kartlegging funnet at over 1400 spesialpedagoger ble satt inn som ekstra lærerressurser på hver fjerde skole som følge av inndelingen i kohorter. Det gikk også ut over spesialundervisningen.

les også

Forskere og rektorer: Elev-karantener rammer trangbodde og fattige hardest

Utdanningsdirektoratet skriver på sin nettside: Elever som har enkeltvedtak om for eksempel spesialundervisning (...) skal få det tilbudet som følger av vedtaket. Dette gjelder også elever som gjør skolearbeidet sitt hjemme for eksempel fordi eleven er i risikogruppen.

SJOKOLADE-KATT: Hjemme fra skolen løfter Henriette opp huskatten med det søte navnet «Freia Melkesjokolade» før hun har fått av seg skolesekken. Foto: Paul S. Amundsen / VG

I den skarpe høstluften på Stranda skule i Øygarden en tre kvarters kjøretur fra Bergen, henter Renate Toft datteren på skolen.

Det er der hun skal være på skoledagene. Ikke hjemme, slik hun var det i vår.

– Det var kjempetøft, innleder Renate.

– Spesielt fordi Henriette mangler forståelse for hva som skjer. Hun er imidlertid i stand til å fornemme når folk er bekymret rundt henne – og når rutinene svikter. Hun er veldig avhengig av forutsigbarhet og rutiner, sier hun.

les også

Oslo-elever mye mer borte fra skolen – rektor med bønn til foreldre

Henriette selv koser seg med et spill på nettbrettet hjemme på Steinsland i Øygarden. Hun smiler mye da VG er på besøk. Mamma Renate vet at mye er gått tapt i perioden med corona-skole. Hun prøver å ikke fokusere så mye på det. Men klarer ikke la være.

NETTBRETT-TID: Henriette liker å sette seg ned med nettbrettet etter skoletid. Samtidig sliter mange elever som får spesialundervisning med den økte bruken av nettressurser under corona-tiden. Foto: Paul S. Amundsen / VG

– Da skoledagen forsvant, da den faste assistenten ble borte, og hun måtte være hjemme i stedet for på skolen – da gikk mye tapt, forteller Renate Toft.

Hun husker at Henriette ofte fikk panikkangst i denne tiden.

I timene med spesialundervisning øver hun mye på sosial kompetanse, og hun jobber med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

les også

Oslo-elever hadde minst 13.000 skoledager i karantene

– Spesialundervisningen og skolen er så utrolig viktig for henne.

Moren beskriver Henriette som en typisk klemmer som elsker å omfavne andre.

– Hun forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig nå. Hun forsto heller ikke så lett hvorfor hun plutselig ikke kunne være på skolen så mye som tidligere.

les også

Rektor i karantene: Mye fattigere skoleliv

Renate Toft sier skolen ikke ga det vanlige tilbudet igjen etter at skolen åpnet igjen i vår. Først i høst har ting normalisert seg igjen, og Henriette får blant annet den en-til-en-oppfølgingen hun er så avhengig av på skolen.

Hun og mange foreldre i hennes situasjon er likevel spent på om den nye innstrammingen i corona-tiltakene nok en gang vil redusere spesialundervisningen. Kan hun tro på forsikringene om at barn og spesielt sårbare barn skal skjermes?

FORSKER: Camilla Herlofsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Foto: Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Camilla Herlofsen ved Universitetet i Agder har en doktorgrad i spesialundervisning. Hun minner om at når elever som Henriette blir fratatt tilbud – enten skolen er stengt eller åpen, så har hun rett til å få erstattet dette tilbudet.

– Erfaringen også fra vårens undervisning tilsier at dette særlig vil ramme barn med behov for spesialundervisning ved at de mister timer som ikke blir erstattet, sier Herlofsen til VG.

Se fylkesoversikten over hvor mange elever som mistet timer med spesialundervisning etter skoleåpningen i vår:

Foreldrene til en niårig gutt i Follo i Viken kjenner rettighetene hans. Niåringen har både enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan.

– Hvilket tilbud om spesialundervisning fikk han da skolen åpnet igjen?

– Ingenting. Han har krav på fem timer spesialundervisning i uken med spesialpedagog og over 500 timer totalt med assistent. Det hadde de ikke kapasitet til, fikk vi beskjed om. De måtte bruke alt de hadde av personell i kohorter, fikk vi vite. Så vår sønn hadde ingen ekstra oppfølging, sier niåringens mor til VG.

Familien vil ikke stå frem med navn og bilde – for å unngå stigmatisering. Men VG har sett dokumentasjonen som utgjør grunnlag og vedtak om elevens rett til spesialundervisning.

les også

Ni av ti kom på skolen: Lavest fremmøte blant minoriteter

I vår – etter at skolene startet opp igjen, sendte foreldrene en e-post til skolen for å høre hva som skjedde med spesialundervisningen.

– Da fikk vi beskjed om at det hadde ikke skolen kapasitet til å følge opp. Men de mente at han ville ha nytte av timene sammen med de andre elevene siden det var organisert i mindre grupper. Vi sa at han taper jo tilrettelagt opplæring. Tilbakemeldingen var at det fikk ikke skolen fulgt opp, og det ville bli notert som et avvik i guttens papirer, forteller moren til VG.

Hverken niåringens eller Henriettes foreldre er spesielt overrasket av at over 14.000 elever er i samme situasjon som barna deres, og har mistet noen av de kanskje nyttigste skoletimene.

les også

Fortvilet skolebyråd: – Jeg har f ... ikke det oljefondet å bare stikke hånden nedi

– Det er kjempesynd. Det er fryktelig trist at det skal være sånn. Det er også litt rart at det går ut over elever med krav om spesialundervisning når det ser ut til at elever ellers får opplæringstilbudet de skal ha. Jeg synes det er synd at så mye går ut over de barna som er mest sårbare, sier Renate Toft.

I høst har datteren Henriette fått det bedre. Hun har hatt faste folk som følger henne opp, en fast assistent og en spesialpedagog.

les også

Undersøkelse: Åtte av 100 skoler har fått dekket corona-utgifter

Rektor Svein Hammersland på Stranda skule i Øygarden ser ingen grunn til å trekke i tvil mor Renate og datter Henriettes opplevelse av tilbudet i spesialundervisning før sommerferien.

– Både elevenes og foreldrenes opplevelse av dette er deres egen, og dermed reell. Fra vår side har vi bestrebet oss på å gi et bortimot fullt tilbud også innen spesialundervisning fra skolene åpnet igjen i vår. Men dette har vært en spesiell tid, og det har nok vært noen reduksjoner som har påvirket både det ene og det andre tilbudet. Men vi har forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen, sier rektoren til VG.

les også

Ny smitteøkning rammer helsetilbudet til barn og unge

Han vedgår at å gi en del av spesialundervisningen digitalt «kan nok være mer krevende for denne gruppen elever enn for andre».

– Men jeg mener at tilbudet om spesialundervisning ble raskt normalisert, legger rektoren til.

– Renate Toft beskriver en situasjon der spesialundervisningen raknet og i praksis forsvant en periode for hennes datter Henriette?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men foreldres og elevers opplevelse av spesialundervisningen i corona-skolen er jo sett fra et annet perspektiv enn her fra skoleledelsen. Og det må vi selvsagt respektere, svarer Hammersland.

les også

Elever med to karantener: Krevende med liten plass og søsken som løper rundt

Professor Kari-Anne B. Næss ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, sier at det ennå ikke er forsket på følgene av coronaskolen for elever med vedtak om spesialundervisning.

– Dermed er det vanskelig å få bekreftet om vi snakker om en reell krise. Men tallene som forteller at så mange elever ikke har fått den spesialundervisningen de skal ha, tilsier likevel at det er en svært alvorlig situasjon vi snakker om, sier Næss.

– SVÆRT ALVORLIG: Professor Kari-Anne B. Næss ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo beskriver den manglende spesialundervisningen under covid-19 for svært alvorlig. Foto: Universitetet i Oslo

Hun minner om at det ligger nøye vurderinger bak enkeltvedtak om at en elev skal ha spesialundervisning.

– Mye tyder derfor på at det er elevene som har det største behovet for tilrettelagt undervisning som lider mest i tiden med corona-skole. Mange av dem har sammensatte lærevansker. Noen har psykiske vansker. Vi har en rekke andre kilder som sier at begge disse gruppene opplever store utfordringer knyttet til coronasituasjonen generelt, sier Næss.

les også

Støre utfordrer Erna Solberg: – Invester i skolen, ikke bare snakk om den

– Ofte nedprioritert

– Er det mulig for elevene å ta igjen den reduserte spesialundervisningen senere?

Ingenting tyder på at det vil skje. Skolen er tidligere sterkt kritisert for ikke å ha planer for hvordan tapt eller redusert spesialundervisning skal tas igjen. Svekket spesialundervisning går dessverre utover de svakeste elevene – som fremfor alt trenger kontinuerlig tilrettelagt undervisning, erfarer Næss.

– Du tegner et dystert bilde?

– Denne gruppen elever er ofte nedprioritert både skolepolitisk og i praksis. Det er forståelig at situasjonen er utfordrende for skolen og at rektorene ikke kan trylle. Men de kan prioritere å la tilbudet om spesialundervisning bestå og la spesialpedagogene bruke sin fagkompetanse på de elevene som trenger denne mest.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Skole og utdanning
  3. Oppvekst
  4. Spesialpedagogikk
  5. Politikk

Flere artikler

  1. Spesialundervisning: Null kontroll av tapte timer

  2. Melby: Skoler kan ikke droppe nødvendig spesialundervisning

  3. Barneombudet om skolefravær: – Ikke holdbart

  4. Rektor i karantene: Mye fattigere skoleliv

  5. Forskere og rektorer: Elev-karantener rammer trangbodde og fattige hardest

Fra andre aviser

  1. Spesialundervisningstimer forsvinner uten å bli registrert

    Fædrelandsvennen
  2. De har fått barndom og ungdomsår snudd på hodet. Kreftpasienten Emily (5) blir lei seg av ikke å få treffe vennene sine.

    Aftenposten
  3. Når vaksinen kommer, kan ikke Malene (6) ta den. Hun må vente til det er utviklet flokkimmunitet.

    Bergens Tidende
  4. Raymond Johansen krever at regjeringen redder Oslos uteliv

    Aftenposten
  5. Vinmonopolet venter julekø – ber folk handle i november

    Aftenposten
  6. Erna Solberg: Permitterte får høy utbetaling ut mars

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no