ROMJULSPAKKEN: Bare dager etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister la Sylvi Listhaug (Frp) frem en lang liste over forslag til innstramminger. Foto: Terje Bringedal , VG

Har hatt flertall i to og et halvt år: Asyl-tiltakene Frp ikke har gjennomført

I 2013 fikk Frp med seg KrF og Venstre på en avtale om en rekke innstramminger. To og et halvt år senere er de fortsatt ikke innført.

Publisert:

Etter at hun ble utnevnt som innvandrings- og integreringsminister har Sylvi Listhaug (Frp) vært svært tydelig på at hun frykter konsekvensene av en for stor asyltilstrømming til Norge.

Hun splitter Norge i to: Folket elsker og misliker Syliv Listhaug

Med uttrykk som at asylsøkerne «bæres på gullstol», sender «ankerbarn» og at nordmenn var «godhetstyranner» har Listhaug (38) provosert, men uttrykt sin tydelige bekymring.

– Det er klart jeg er bekymret for mine barns fremtid. Hvis vi ikke får kontroll over antallet som kommer til Norge, kommer det til å bety at vi må kutte i velferdsordningene og velferdstjenestene som vi er blitt vant til, sa Listhaug til Aftenposten i januar.

Få full oversikt: Her er Sylvi Listhaugs asyl-forslag

Bruker god tid

Men til tross for at Listhaug mener det haster med å skjerpe reglene for hvem som kan få opphold i Norge og hvilke krav som skal stilles til dem som får opphold, så har flere tiltak stått klare til å bli innført over lengre tid.

Erna sendte sms: Fisket etter asyl-støtte

Og i utgangspunktet har regjeringen mulighet til å få flertall for alle forslagene med Venstre og KrF.

Listhaug overtok først ansvaret for innvandrings- og integreringspolitikken 16. desember i fjor. Frem til da hadde to Frp-statsråder delt på ansvaret: justisminister Anders Anundsen og integreringsminister Solveig Horne.

Her er oversikten over forslagene regjeringen ikke har gjennomført eller iverksatt:

Familiegjenforening: Heve underholdskravet i saker om familieetablering, men innføre mer liberale skjønnsvurderinger i forbindelse med herboende eller utlendingens inntektsevne. Forslag sendt på høring juni 2014.
Status: Ikke gjennomført.

Midlertidig opphold: Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Sendt på høring mars 2015.
Status: Ikke gjennomført.

24-årsgrense: Innføre en 24 års-grense for familieetablering, med liberale skjønnsvurderinger, ut fra at hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv. Sendt på høring juni 2014.
Status: Ikke gjennomført.

Forslag om ny hjemmel for pågripelse og fengsling sendt på høring juli 2015.
Status: Ikke gjennomført.

Retursentre: Utvikle to nye typer mottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag. Det er ikke satt av penger til dette i regjeringens budsjettforslag.
Status: Ikke gjennomført.

Færre klagemuligheter: Begrense muligheten for å fremme omgjøringsbegjæringer ved å gjennomføre endringene foreslått i Prop. 180 L (2012-2013) som innebærer raskere og mer effektiv behandling av grunnløse omgjøringsanmodninger. Høring avsluttet 1. februar 2016.
Status: Ikke gjennomført.

Krav statsborgerskap: Alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Sendt på høring oktober 2014 og trer i kraft 1. juli 2016.
Status: Ikke gjennomført.

HADDE ANSVARET: Justisminister Anders Anundsen (Frp), her på vei inn på KrF-leder Knut Arild Hareides kontor på Stortinget sammen med ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad og statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Mangler gjennomføringskraft

Da Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen gikk til valg i 2013 var det med lovnader om å få mer gjennomføringskraft i regjeringen. Nå skulle ting gå raskere.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, mener denne listen viser at regjeringen er tvert i mot ble mer opptatt av å lage støy og bråk enn faktisk å gjennomføre politikk.

Nye tall: Asylstrømmen til Norge stuper

– Arbeiderpartiet er ikke enig i all politikken regjeringen ønsker seg på dette feltet. Men det er spesielt å se hvordan de har forhandlet seg frem til flertall for politikken, men velger ikke å bruke det flertallet de har, sier Giske, og konkluderer:

– Det er en oppsiktsvekkende mangel på gjennomføringskraft. For meg ser det ut som om denne regjeringen er mer opptatt av sitt eget image enn å holde løftene de har gitt til velgerne sine.

AP-NESTLEDER: Trond Giske. Foto: Harald Henden , VG

Giske sier han på nytt opplever at regjeringen jobber tregt nå om dagen:

– Se bare på forslagene Listhaug presenterte i romjulen. Da kortet regjeringen ned høringsfristen fordi vi hadde så dårlig tid. Når høringsrunden nå er over, så sier regjeringen plutselig at de skal bruke god tid - helt til april - før de sender forslagene til Stortinget, sier Giske.

Frp: Alternativet er flere byråkrater

Sylvi Listhaug har ikke tid til å besvare et eneste spørsmål om noe som helst før mandag, opplyser statssekretær Hanne Iversen.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier imidlertid at han ikke synes regjeringen jobber tregt.

– Det er helt feil. Da vi kom inn i regjering for drøyt to år siden la vi en plan for hva vi skulle gjennomføre i løpet av fire år. Siden den gang har denne regjeringen fått til større og viktigere endringer i innvandringspolitikken enn det Arbeiderpartiet klarte på åtte år. Vi har fire år på å gjennomføre denne politikken, og det skal vi bruke godt.

– Men er det slik at dere må bruke fire år?

– Alternativet hadde vært å ansette flere byråkrater for å øke kapasiteten. Det mener vi er en dårlig løsning.

– Hvorfor tar disse tiltakene så lang tid å gjennomføre?

– Det er slik at for å endre lover og regler, så må det gjennomføres utredninger, det skal holdes høringer og vi skal ha forsvarlige prosesser. Da må vi nødvendigvis bruke litt tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder