PLENUM: Høyesterett i plenum har behandlet ankesaken etter at Lagmannsretten underkjente Utlendingsnemndas vedtak om å nekte en afghansk barnefamilie opphold i Norge. Foto: Terje Bringedal , VG

Asylbarns skjebne avgjort: Høyesterett: Riktig å sende ut afghansk familie

En delt høyestrett ga UNE støtte i at en afghansk familie kunne sendes tilbake. Avgjørelsen er så prinsippielt viktig at det er den eneste som tas av Høyesterett i plenum i år.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Den afghanske barnefamilien får ikke opphold i Norge. Et delt Høyesterett ga Utlendingsnemda støtte i at familien kan sendes tilbake til flukt internt i Afghanistan.

Både tingrett og lagmannsrett ga familien medhold i at det var urimelig å sende familien til intern flukt i Kabul.

Foreldrene ble stilt 104 spørsmål da asylsøknaden ble behandlet. Bare fire av dem handlet om de to døtrene deres.

– Det er utilstrekkelig. Vi hører ikke disse barna. Det er det på tide at vi gjør, sier advokat Jan Fougner. Han representerer partshjelper NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Høyesterett avsluttet 12.november behandlingen av Statens ankesak på vegne av Utlendingsnemnda. De siste årene har landets øverste rett behandlet saker i plenum bare en til to ganger i året. Dagens avgjørelse kan få konsekvenser for en rekke barnefamilier med lignende bakgrunn som den afghanske familien.

Borgarting Lagmannsrett kjente UNEs utvisningsvedtak av en tobarnsfamilie fra Afghanistan ugyldig fordi barnas behov ikke var tilstrekkelig tatt hensyn til.

STØTTEPARTER: Norsk Organisasjon for asylsøkere og Redd Barna er støtteparter for den afghanske familien. Organisasjonene er representert ved advokat og professor Jan Fougner og advokat og professor Mads Andenæs. Foto: Terje Bringedal , VG

Staten mener familien med to barn kan henvises til intern flukt i Kabul. Ingen bestrider at de ikke kan sendes hjem til det utrygge Qarabagh-distriktet i Ghazniprovinsen øst i Afghanistan. Da Utlendingsnemnda fattet vedtaket ble Kabul ansett som trygt nok til at flyktninger kunne sendes tilbake til intern flukt i sitt eget hjemland. I dag anses det ikke som trygt for barnefamilier uten nettverk.

Familiens advokat Christian Hauge mener andre land er er mer tilbakeholdne med å sende barn på internflukt i Afghanistan og at man ikke har foretatt en reell vurdering av hva som er best for barna.

Foreldrene har selv levd lenge som afghanske flyktninger i Iran, faren siden han var fire år. De forlot Iran da landet i 2011 ville kaste ut ulovlige afghanske innvandrere. Familien reiste via Tyrkia og Hellas til Norge. Mor som nå er høygravid med familiens tredje barn, kom først til Norge sammen med den yngste datteren. Far som er skomakermester, og den eldste datteren (da 5 år) kom noen uker etter. Under flukten ble datteren i noen timer tatt fra faren. Hun har hele tiden nektet å si hva som skjedde med henne, men hendelsen har gitt henne posttraumatisk stressyndrom. Hun er mye redd og behandlingen hun til nå har fått, har ikke fungert.

Les også: Advarer Høyesterett mot å utvide flyktningebarnas rettigheter

– I denne saken ba den eldste datteren som nå er 9 år om å få forklare seg. Det ble hun nektet og det er en alvorlig feil. Det er ingen tvil om at hun har krav på å bli hørt. Lagmannsretten konkluderte med at UNE hadde utilstrekkelig kunnskap om hennes situasjon og satte vedtaket til side. Når Norge aksepterer FNs barnekonvensjons bestemmelser og tar dem inn i grunnloven, er det viktig å ta bestemmelsene på alvor. Det høres fint ut at stater sier at barnets beste skal være et grunnsyn, men det forplikter, sier advokat Fougner.

Høysterett. Asylsøkere fra Afghanistan. Det er plenumsbehandling og regjeringsadvokaten fører selv saken. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Foto.TERJE BRINGEDAL,VG Foto: Terje Bringedal , VG

Lagmannsrettens dom er tydelig på at barnets beste betyr at det skal gjøres en reell vurdering av alternative løsninger for barnet. I dette tilfellet handler om å sette et liv som intern flyktning i Kabul opp mot en oppvekst i Norge der barna snart har vært i 4,5 år.

Under Høyesterettsbehandlingens første dag advarte Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted landets høyeste dommere mot å opprettholde lagmannsrettens avgjørelse som opphver utlendingsmyndighetenes utvisningsvedtak.

– Dersom Høyesterett utvider asylvurderingen til å omfatte en plikt til å sammenligne med hvordan barnet vil ha det i Norge, vil det både gjøre asylvurderingene mer kompliserte og føre til et stort antall nye asylinnvilgelser. Det kommer svært mange barnefamilier til Norge nå med situasjoner som denne familien eller verre. Det er ikke tiden for å utvide asylinstituttet og forskyve grensen mellom asyl og humanitært opphold, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Høyesterett.

Det var motparten ikke enig i.

– Det er forskjell på barnefamilier og voksne menn som sykler over grensen ved Storskog. Vi ber ikke om en utvidelse av asylinstituttet. Vi ber kun om at Høyesterett anvender loven slik Stortinget vil. Barnets beste er så lett, men samtidig så vanskelig, sa familiens advokat Christian Hauge til Høyesterett.

KLARGJØRING: Høyesterettsdommer Wenche Arntzen var dommer i Oslo Tingrett under rettssaken etter 22.juli. Foto: Terje Bringedal , VG

– Høyesterett har spilt en viktig rolle i å gi «barnets beste» innhold og anvendelse i norsk rett. Nå er turen kommet til utlendingsretten hvor det kreves en klargjøring, og hvor «barnets beste» må gis konkret innhold. Begrensningen av «barnets beste» i utlendingssaker kan karakteriseres med uttrykket «egne barn og andres unger». Det er riktig at «barnets beste» nå kommer inn med full tyngde i utlendingsretten, sa advokat og professor Mads Andenæs.

Førstevoterende er Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård.

Saksgangen:

* Den afghanske familien kom til Norge sommeren 2011. Moren og den yngste datteren som var 2 år, søkte beskyttelse 24.juni. Far og femåringen søkte beskyttelse 1.august 2011.

* 23.september 2011 avslo UDI både søknaden om asyl og om opphold på humanittært grunnlag.

* 14.januar 2013 kom UNE, Utlendingsnemnda, med samme vedtak.

* 4.september 2014 ble avgjørelsene kjent ugyldige av Oslo Tingrett.

* 10.oktober 2014 kom Borgarting Lagmannsrett med samme avgjørelse.

* Høyesterett behandler saken i plenum.

* Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fører selv saken sammen med advokatene Marius Emberland og Marius Stub.

* Wiersholm-advokat Christian Hauge fører saken for familien, advokat og professor Jan Fougner representerer Norsk Organisasjon for Asylsøkere. NOAS og Redd Barna ved advokat og professor Mads Andenæs,

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder