RAMMES HARDT: Barentshavet er sterkt påvirket av klima og fiske, konkluderer eksperter. Foto: Tore Berntsen/VG

Barentshavet mest påvirket av klima og fiske

Miljøtilstanden i Barentshavet er god, men utfordres av klimaendringer, havforsuring og intenst fiske. Petroleumsutvinning og økt skipstrafikk representerer nye utfordringer for økosystemet.

ARTIKKELEN ER OVER TI ÅR GAMMEL

Det er konklusjonene 130 eksperter fra 20 norske og ni russiske forskningsinstitusjoner trekker i den aller første norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet.

Rapporten tar for seg alle deler av økosystemet og skal danne det vitenskapelige grunnlaget for å videreutvikle den økosystembaserte forvaltningsplanen på norsk side, og å kunne innføre en slik forvaltning i russisk del av Barentshavet.

Økt aktivitet

I de kommende seks år vil det enorme gassfeltet Stockman og fire eller fem andre oljefelt komme i produksjon. Innen 2020 forventes oljeproduksjonen å komme opp i 30 millioner tonn per år og gassproduksjonen på svimlende 130 milliarder kubikkmeter gass.

Forskerne forventer også at utskipningskapasiteten på russiske lasteterminaler for olje vil bli bygget opp til å håndtere 125 millioner tonn olje i året. Dette er mer enn en tidobling i forhold til hva som skipes ut i dag.

I tillegg til den olje- og gassrelaterte skipstrafikken vil oppvarmingen i Arktis kunne åpne nye sjøruter og bidra til at skipstrafikken i Barentshavet øker betraktelig.

Bærekraftig høsting

Miljøstatusrapporten slår fast at alle de største kommersielle fiskebestandene er i godt hold og at de høstes innenfor bærekraftige grenser. Utsiktene for torsk, sei, hyse, sild og lodde er god de kommende fem årene. Men rapporten peker også på at de mindre bestandene som blåkveite, uer, snabelluer og kysttorsk alle er sterkt redusert av overfiske.

Generelt er Barentshavet lite utsatt for forurensning. Unntaket er opphopingen av langtransporterte flyktige organiske klorforbindelser som PCB og hexachlorbenzen i isbjørn og enkelte sjøfugl på toppen av næringskjeden. De generelle nivåene av radioaktivitet har gått ned, men dumpede reaktorer og havarerte atomubåter kan representere en betydelig fare for lokal radioaktiv forurensing.

Store klimautslag

I rapporten heter det at endringer i klimaet vil få store utslag i Barentshavet. Et varmere Barentshav vil kunne påvirke utbredelse og størrelse på fiskebestandene betydelig. Både torsk, hyse, norsk vårgytende sild og lodde vil kunne øke i antall og få en større utbredelse nord og øst i Barentshavet. Dyr og planter som lever i iskanten som isbjørn og sel vil på den andre siden få det tøffere i takt med at isen forsvinner.

Forskerne antyder at varmere klima kan få negative utslag for byttedyr. «Totaleffekten på fiskens produktivitet som følge av et varmere klima, er vanskelig å spå», heter det i rapporten.

Forsuring

Menneskeskapte CO2-utslipp er med på å gjøre verdenshavene surere. Til nå har dette ført til at pH-nivået i Barentshavet er gått ned med 0,1 pH-enheter. Det høres lite ut, men har bidratt med en økning i surhetsgraden med hele 30 prosent. I løpet av dette århundret vil pH-nivået ytterligere reduseres med 0,2 - 0,3 enheter.

- Dette vil føre til en betydelig forverring i organismenes evne til å bygge kalkskjell og skjelett, og det kan også få andre effekter på organismene. De direkte effektene blir størst på bunndyr og plante- og dyreplankton. Men også fisk, sjøfugl og marine pattedyr kan bli indirekte påvirket. Dette kan gjøre forsuring av havet til en av de viktigste menneskeskapte påvirkningene på Barentshavet i framtiden, heter det i rapporten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder