MER EKSTREMVÆR: Flere jordras som en følge av mer ekstremvær i Norge, er ifølge CICERO en av konsekvensene av den globale oppvarmingen. Her fra jordraset i Jølster, Sogn og Fjordane.

MER EKSTREMVÆR: Flere jordras som en følge av mer ekstremvær i Norge, er ifølge CICERO en av konsekvensene av den globale oppvarmingen. Her fra jordraset i Jølster, Sogn og Fjordane. Foto: Fredrik Solstad

Klimaforsker: – Vil se hyppigere jordras i årene som kommer

Klimaforsker Borgar Aamaas ved CICERO ser jordrasene i Jølster i sammenheng med klimaendringene. – Et godt eksempel på hva vi vil få mer av.

Borgar Aamaas har vært med på å utarbeide rapporten «Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge» for Miljødirektoratet.

Der fremgår det at hyppigere jordras, som de vi nå har sett i Jølster i Sogn og Fjordane, vil være én av konsekvensene av klimaendringene i Norge.

– Vi vil få flere. Det som har skjedd nå er et godt eksempel på hva vi vil se mer av, sier Aamaas ved CICERO senter for klimaforskning.

Rundt 150 mennesker ble evakuert og mobilnettet er fremdeles nede noen steder etter jordskredene i Jølster tirsdag kveld.

En mann i 50-årene er antatt omkommet etter at en bil ble tatt av jordskredet. Søket etter ham fortsetter torsdag.

– Redningsmannskapet har fått en velfortjent pause, og starter opp igjen i dag tidlig. De vil søke både i vann og i land hvis det er trygt, sier Jan Gunnar Holmvik ved Alarmsentralen Sogn og Fjordane til VG torsdag morgen.

Rundt klokken 12 vil også en miniubåt bli satt inn i søket.

les også

Styrtregnet vist i prognose seks timer før – ble ikke stolt på

UTSLIPP: Klimaforsker Borgar Aamaas sier at det bare er en reduksjon i utslipp av klimagasser globalt som kan forhindre hyppigere jordras i Norge. Foto: CICERO senter for klimaforskning

Vil få kraftigere nedbør

I rapporten for Miljødirektoratet har forskerne kartlagt:

  • Hvilke klimaendringer vi vil se i Norge som en følge av den globale oppvarmingen
  • Økonomiske og øvrige konsekvenser av klimaendringene
  • Hvordan vi blir nødt til å tilpasse oss
  • Hvordan forvaltningen jobber med klimatilpasning

Klimaforskeren forklarer at det særlig er fire parametere det er tydelig at vi vil se endringer på.

– Det ene er at nedbøren vil bli mer intens og ofte kraftigere. Som vi har sett over flere år, vil det føre til flere og større regnflommer. Deretter er det havnivåstigning, og til slutt flere jord-, flom- og sørpeskred.

JØLSTRAVANNET: Et av de flere jordskredene i Jølster - dette på sørsiden av Jølstravannet. Det var her en mann i 50-årene skal ha blitt tatt av raset. Foto: Fredrik Solstad

Aamaas forteller at de har sett en vekst i den kraftige nedbøren i Norge de siste årene.

Den samme tendensen vil ifølge klimaforskeren fortsette i årene som kommer.

– Hvis vi ser på økonomiske skader, viser statistikk fra forsikringsselskapene at det er overvann som er mest kostbart i dag. Overvann er at vannet flommer over og renner inn i hus.

Klimaforskeren sier at det kun er én ting som kan forhindre de ovennevnte konsekvensene av klimaendringene i Norge: De globale utslippene av klimagasser må kuttes.

Hvis ikke blir man ifølge forskeren nødt til å ta grep for å sikre infrastrukturene i de rasutsatte områdene.

ENORME ØDELEGGELSER: Rasene dro med seg vegetasjon og veier. Foto: Fredrik Solstad

les også

Karianne (25) og Eirik (28) måtte evakueres med gravemaskin

– Samfunnet må forberede seg

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har det statlige ansvaret for å prioritere sikringsmidler, for å sette inn forebyggende tiltak i landets rasutsatte områder.

Dette skjer i samfinansiering med den enkelte kommunen.

Regionsjef Brigt Samdal i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) region vest, sier at de for to år siden fullførte et sikringstiltak for husene langs Årsetelva som flommet over i Jølster.

– Det viser seg nå at de tiltakene var med på å berge husene som står der i dag.

NVE: Regionsjef Brigt Samdal i Norges vassdrags- og energidirektorat region vest. Her fra et annet VG-intervju ved fjellpartiet «Mannen». Foto: Odin Jæger

Samdal sier videre at kommunene og samfunnet generelt må forberede seg på mer hyppigere tilfeller av jord/flomskred i årene som kommer.

– Vi vil få kolossalt store nedbørsmengder som ikke blir jevnt fordelt, men som stopper opp og gir en veldig intens nedbørsperiode på et veldig lokalt nedbørsfelt. Da får vi ekstremtilfeller som i Jølster, hvor det ble registrert over 90 millimeter med regn i løpet av svært kort tid.

les også

Styrtregnet vist i prognose seks timer før – ble ikke stolt på

REV BOLIGFELT I TO: Dette boligområdet i Vassenden ble ødelagt av naturkreftene. Foto: Fredrik Solstad

Tørke gir kraftigere skred

Når det kommer mye nedbør, bygger det seg sakte, men sikkert opp mye vann i løsmassene.

Dette forårsaker et såkalt høyt poretrykk, som gjør jord- og løsmassene ustabile.

– Da kan jordmassene gå i brudd til et jordskred. Og når det er så mye vann i jordmassene, går det over til det som vi kaller et flomskred, sier regionsjefen.

I tillegg til ekstreme nedbørsmengder, vil den globale oppvarmingen føre med seg mer ekstremtørke, slik vi har sett eksempler på det siste året.

Når det er tørt over lang tid, får man en tørr skorpe på overflaten av jordsmonnet.

– Da trekker ikke vannet ned i massene på samme måte, og det flyter raskere på overflaten. Dermed får du en raskere tømming av nedbørsfelt med vann, slik at vannet kommer fortere og med større volum i elven, forklarer Samdal.

– Får en dødelig kraft

Når vannet kommer med høy styrke, vil det rive med seg jordsmonnet på vei ned. Slik blir steiner, jord og løsmasser en del av vannet.

– Da får vannet en dødelig kraft når det farer nedover, advarer regionsjefen.

Vestlandet er ifølge NVE mer utsatt for jordskred, nettopp på grunn av de bratte fjellandskapene som gir en rask avrenning og mye erosjonsmateriale som rives med.

Direktoratet jobber kontinuerlig med å kartlegge og analysere behovene som vil oppstå i kommunene som et resultat av klimaendringene.

Rådene NVE gir til kommunene om fremtidig håndtering av arealdisponering, er basert på disse analysene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder