Havissmelting i Arktis byr på nye sikkerhetsdilemmaer

BERGEN (VG) Potensiell friksjon over transportruten mellom Asia og Europa er en bekymring, ifølge Pentagons ferske årsrapport. USA følger nøye med på Kinas økende tilstedeværelse i Arktis.

I takt med at global oppvarming fører til smelting av havisen i Arktis, ser man mer og mer kommersiell aktivitet.

I sommer skrev Washington Post at sjøveien nord for Russland er cirka 8000 kilometer eller to uker kortere for fraktfartøy som skal fra Kina til Europa.

Med de økende økonomiske interessene i området kommer også behovet for kontroll i området.

Pentagon omtaler den voksende kinesiske tilstedeværelsen i Arktis i sin årlige rapport til Kongressen, som er datert 2. mai. De observerer at Kina i september sjøsatte sitt andre isbryterfartøy, Xuelong 2, som kan bryte is opp til 1,5 meter tykkelse. Pentagon skriver videre at land i nærheten av Arktis ser på bekymring på den kinesiske aktiviteten.

– I tillegg til potensiell friksjon over Nordsjø-ruten, er Arktis et område for kinesisk-russisk kommersielt samarbeid, heter det i rapporten.

Sikkerhet i Arktis var også et av hovedtemaene da US Naval War College uken før påske holdt seminar ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Så klimaendringer med egne øyne

– Jeg tror de vil lage en polar silkevei, sa admiral James Foggo, øverstkommanderende for NATOs styrkekommando i Napoli, under sin tale til seminardeltagerne, og la til at kineserne er ved sin fulle rett til å gjøre det.

VG møtte ham da han gjestet Bergen, og han sier at han ikke vil karakterisere det som en trussel at russerne og kineserne har vært mer aktive i regionen de siste årene.

– Det er et område der det, så vidt jeg kan bedømme som offiser, bør være lov til å seile og være navigasjonsfrihet og respekteres som åpent hav.

– Ser du noen trusler, eller er det bare muligheter?

– Definitivt. Klimaendringer er noe av interesse for oss alle. Og vi ser forandringer i Arktis, sier admiralen.

Foggo forteller at han har sett endringene med egne øyne. Han var på Nordpolen første gang i 1985. Da måtte de bryte seg gjennom tykk is. I 2000 dro han tilbake i ubåt. Da så de tydelig at isen hadde trukket seg tilbake.

– Men jeg tror du refererer til potensialet for at enkeltnasjoner mener at de eier deler av Arktis, og jeg er blitt sitert før på at Arktis ikke tilhører noen. Det er internasjonalt farvann, med unntak av sonene til dem som grenser mot Arktis.

Han viser til Havrettskonvensjonen, som innebærer fri transport gjennom internasjonalt farvann.

– Men hvis noen truer det, ja, da blir jeg bekymret.

Mer russisk tilstedeværelse

– Har du sett tegn til truende oppførsel eller oppførsel som kan oppfattes som truende?

– Det vi har sett de siste årene er fornyet interesse for Arktis fra Russlands side. Noen av basene fra den Kalde krigen som ligger nord for Polarsirkelen er blitt åpnet igjen. Det dreier seg om omtrent syv baser.

Han understreker at de beskytter sine interesser og at det, så lenge de ikke forstyrrer andre i internasjonalt farvann, ikke er et problem.

– Men det er noe vi følger med på.

– Avga rapport om ubåtmuligheter

Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sier til VG at de har sett flere tegn på kinesisk tilstedeværelse i Arktis de siste årene. Han gir tre eksempler.

– Polarforskningsfartøyet Snødragen, som tidligere også har seilt i områdene Svalbard og Jan Mayen har i sin ugraderte rapport fra 2018 skrevet at et av hovedpoengene med turen var å kartlegge farvannet for ubåtoperasjoner.

Han betegner ubåtflåten kineserne har i dag som liten, gammel og med store mangler.

– Men vi ser at de kinesiske ubåtverftene blir ekspandert voldsomt. Det er derfor grunn til å tro at de vil ekspandere ubåtflåten både i antall og kvalitet fremover.

Det er foreløpig ikke observert kinesiske ubåter i Arktis, men Strømmen forteller at det trolig ikke vil ta mer enn 10–15 år før man ser kinesiske strategiske atomubåter (SSBN) i regionen.

Kinesisk flystripe på Grønland

Forskeren trekker fram Grønland som et annet eksempel på kinesisk tilstedeværelse.

– Omtrent en femdel av «befolkningen» er kinesere. Det dreier seg i stor grad om industri og gruvedrift. Det er selvstyret på Grønland som regulerer det, så København har ikke så mye kontroll over kinesisk aktivitet på Grønland.

Kineserne har også ønsket å anlegge både flybase og havn på Grønland, sier han, og forklarer at deler av Grønland ønsker dette velkommen fordi det bedrer mulighetene for selvstendighet gjennom økte skatteinntekter.

Forskerens tredje poeng når det gjelder kinesisk tilstedeværelse i Arktis er at de kan spille på forholdet til Russland.

– Russland vet at de er lillebror økonomisk og befolkningsmessig, sammenlignet med sin store nabo i sør. Et sentralt virkemiddel for Russland i interaksjonen med Kina er derfor å sørge for at det er viktig for Kina at Russland er sterk.

Han forklarer at dette blant annet gjøres gjennom å tillate kinesisk infrastruktur, gruver og oljeindustri i Arktis.

– Dette gir Kina råvarekilder og forsyningslinjer, både over land og til sjøs, som USA ikke kan legge blokade på i tilfelle en væpnet konflikt mellom Kina og USA, og følgelig styrker det kinesisk handlingsrom i en konflikt.