LA FREM RAPPORT: Riksrevisor Per-Kristian Foss la frem Riksrevisjonens årvisse revisjon av departementer og underliggende etater tirsdag.
LA FREM RAPPORT: Riksrevisor Per-Kristian Foss la frem Riksrevisjonens årvisse revisjon av departementer og underliggende etater tirsdag. Foto: Tore Kristiansen, VG

Riksrevisjonen: 3,3 milliarder ubrukt – KD mangler pengestyring i høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet (KD) har ikke tilstrekkelig fulgt opp universitets- og høgskolesektorens ubrukte budsjettmidler, ifølge Riksrevisjonen.

Publisert:Oppdatert: 08.10.19 kl. 15:19

De ubrukte budsjettmidlene utgjorde 3,3 milliarder kroner ved utgangen av 2018, viser rapporten fra Riksrevisjonen. Det tilsvarer om lag ti prosent av en samlet bevilgning for sektoren på 34,4 milliarder kroner for budsjettåret.

Spesielt to punkter fremholdes som kritikkverdig:

  • Virksomhetene har ikke planer som samlet synliggjør hvordan de planlegger å benytte avsetningene av de ubrukte budsjettmidlene.
  • Kunnskapsdepartementets årlige rapportering til Stortinget inneholder ikke samlet og entydig informasjon om utviklingen i ubrukte budsjettmidler.

Målet med revisjonen har vært å undersøke finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren.

Videre er det undersøkt hvordan Kunnskapsdepartementet har gjort Stortinget kjent med de ubrukte bevilgningene i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet.

– Departementet burde ha krevd svar på hvorfor det er ubrukte midler i sektoren, og Stortinget burde ha krevd at dette ble opplyst, sa riksrevisor Per-Kristian Foss på Riksrevisjonens presentasjon av funnene tirsdag.

Så spesielt på fem virksomheter

Virksomhetene på universitets- og høgskolesektoren er statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og kan dermed overføre alle ubrukte midler til etterfølgende budsjettår for å gjennomføre strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv.

De fem utvalgte virksomhetene som Riksrevisjonen har sett spesielt på, er: Universitetet i Oslo, OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Men i statsbudsjett-dokumentet som regjeringen la frem mandag, går det frem at det er mindre universiteter som har de største avsetningene av ubrukte midler - målt etter totalforbruket.

Blant annet har Universitetet i Agder en ubrukt-andel på 30 prosent, Høgskulen i Volda - 24 prosent, Nord Universitet 19 prosent og Norges handelshøgskole 17 prosent.

Dokumentanalysen viser at Kunnskapsdepartementet ikke har gitt føringer om rapportering av ubrukte budsjettmidler slik det skal. Denne rapporteringen har ikke skjedd gjennom hverken etatsstyringsmøter eller skriftlig tilbakemelding, men kun i den ordinære regnskapsrapporteringen.

Revisjonen viser videre at avsetningen av ubrukte budsjettmidler i få tilfeller er omtalt i den formelle styringsdialogen i perioden 2016–2018.

I sin vurdering av den manglende rapporteringen av de ubrukte tre milliardene i universitets- og høyskolesektoren (UH), skriver Riksrevisjonen:

«Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2019 gir ikke et samlet og entydig bilde av UH-sektorens økonomiske situasjon. Rapporteringen inneholder ikke informasjon om de ubrukte budsjettmidlenes betydning for måloppnåelsen i sektoren, årsaker til at det forekommer avsetninger av ubrukte budsjettmidler eller hvilke aktiviteter virksomhetene har utsatt.»

Kunnskapsdepartementet kritiseres også for at det ikke har gitt virksomhetene konkrete styringssignaler om hvordan avsetningene av ubrukte budsjettmidler skal forvaltes.

Virksomhetene har ikke planer som samlet synliggjør forvaltningen av de ubrukte budsjettmidlene, noe som også får konsekvenser for hvordan styrene følger opp virksomhetenes totale økonomiske ressurser, skriver Riksrevisjonen.

Departementets svar

I sitt tilsvar om hvordan revisjonen følges opp, skriver Kunnskapsdepartementet at høsten 2018 ble virksomheter med avsetninger over ti prosent av den årlige bevilgningen bedt om å rapportere særskilt om planer for å disponere avsetningene.

Videre finner statsråd Iselin Nybø det lite hensiktsmessig å fastsette eksakte rammer for hvor store beløp den enkelte høyskole/universitet kan ha på bok.

I en epost til VG tirsdag ettermiddag, skriver Nybø:

– En del universiteter og høyskoler har over tid hatt høye avsetninger. Det betyr at de ikke har anvendt hele den årlige bevilgningen de har fått. Derfor ba vi for et år siden de åtte institusjonene med høyest avsetninger om å rapportere hva slags planer de har for å bruke disse pengene, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Hun legger til at alle disse institusjonene har levert konkrete planer for hvordan de skal bruke pengene.

– Det skal føre til at andelen ubrukte penger reduseres. Vi følger nøye med på utviklingen fordi dette er penger som skal komme samfunnet til gode i form av blant annet god utdanning og høy kvalitet på forskningen. Derfor har det vært viktig for meg å ta tak i dette, understreker ministeren.

Hun opplyser at Stortinget nå blir informert om den samlede utviklingen i ubrukte midler. I 2020-statsbudsjettet også som en tabell som viser utviklingen for det enkelte universitet/høgskole.

– Det vil etter statsrådens vurdering ikke være i samsvar med disse fullmaktene hvis nye bindinger for ubrukte bevilgninger i finansieringssystemet innføres, heter det i departementets oppfølgings-svar.

I sin sluttmerknad merker Riksrevisjonen seg at departementet finner det lite hensiktsmessig å fastsette rammer for avsetninger. Revisjonen understreker at det er viktig at virksomhetene lager helhetlige planer som faktisk synliggjør fremtidig bruk av midlene.

Publisert:Oppdatert: 08.10.19 kl. 15:19