EU-kommisjonen trekkes inn i NAV-skandalen

BERLIN (VG) ESAs president Bente Angell-Hansen bekrefter overfor VG at EU-kommisjonen nå er koblet inn i arbeidet med NAV-skandalen. ESA må forsikre seg om at nordmenn og EU-borgere nå behandles likt i trygde-sakene.

Kommisjonen i Brussel har fått minst to varsler om å gå inn i den norske trygdeskandalen. ESA er tilsynsorganet som overvåker at EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein følger de felles reglene for det indre markedet.

Angell-Hansen sier til VG at hun tok kontakt med EU-kommisjonen allerede i forrige uke. Et viktig formål er å sikre at også EU-borgerne som har rett til trygd og ytelser i Norge, skal sikres sine rettigheter:

– EØS’ felles regler har den fordelen at alle som bor i EØS-området skal behandles likt. Den enkelte opptjener rettigheter også når man bor og arbeider i et annet land enn sitt hjemland. Og det er en god ting, sier ESA-presidenten til VG.

ESA er tilsynsorganet som overvåker at EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein følger de felles reglene for det indre markedet.

Nytt varsel

Tirsdag fikk EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker også et brev fra den norske advokaten og EØS-eksperten Jon Midthjell.

– Omfanget av NAV-skandalen er uten sidestykke og nesten ikke til å fatte. Mange EU-borgere og deres familier kan også være rammet, sier Midthjell til VG.

En talsmann for EU-kommisjonens president Juncker bekrefter torsdag overfor VG at brevet fra Midthjell er under behandling.

Kritisk til ESA

Midthjell er kritisk til ESAs overvåkning av trygdeområdet, og stiller spørsmål ved oppfylt sin rolle som overvåkningsorgan. Han mener at ESA skulle ha sjekket om Norge innførte trygdeforordningen korrekt inn i norsk lovgivning.

– Mye tyder på at ESA som tilsynsorgan har sviktet med den følge at folk har havnet i fengsel urettmessig, sier han.

Midthjell har jobbet med EØS-rett i 20 år og ført en rekke saker for EU-domstolen og EFTA-domstolen.

I brevet ber han EU-kommisjonen forsikre seg om at alle ofre for NAV-skandalen får full kompensasjon for urett begått mot dem.

Det kan være ofre i ulike EU-land, som ikke har noen kunnskap om trygdeskandalen. De må også få kompensasjon, skriver Midthjell.

Men Bente Angell-Hansen avviser at ESA har hatt kunnskap om NAV-sakene fra tidligere:

– Nei. Den første informasjonen kom til oss under pressekonferansen i Oslo forrige mandag. Siden 2001 har ESA hatt en håndfull saker på trygdeområdet som i noe grad gjelder denne problemstillingen. Den siste saken var om en svensk borger som ønsket å  flytte til Sverige, altså en annen problemstilling enn midlertidig opphold i et annet EØS-land, sier Angell-Hanssen.

Stor pågang

Angell-Hansen sier at en rekke personer også har kontaktet ESA om saken:

– De aller fleste av de som henvender seg til ESA nå er norske, men det også enkelte personer fra andre EØS-land, sier hun.

Mandag sendte EØS-tilsynet ESA et brev med 11 spørsmål til arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Innen 3.desember må den norske regjeringen snu alle steiner og forklare ESA hvorfor Norge har unnlatt å følge EUs trygdeforordning, og hvordan sakene nå skal følges opp.

Sjekker tilbake til 1994

ESA vil også undersøke om Norge har anvendt trygdeforordningen feil helt siden EØS-avtalen ble bindende for Norge i 1994. I så fall kan enda flere saker enn de anslagsvis 2400 vedtakene i NAV måtte gjøres om.

Hun sier at denne saken er stor og krevende for ESA.

ESA er et aktuelt klageorgan for EU-borgere som er blitt nektet norske ytelser, fått krav om tilbakebetaling eller i verste fall blitt straffedømt for brudd.

– Foreløpig avventer vi svar fra den norske regjeringen innen fristen 3.desember, sier Angell-Hansen.